De usyrede brøds høytid (eller dager) minner oss om at vi med Guds hjelp – må fjerne og unngå alle former for synd – i alle områder av livet vårt.
123RF
Umiddelbart etter Påsken, så kommer en høytid som skildrer neste trinn i oppfyllelsen av Guds mesterplan. Etter at Gud har tilgitt oss våre synder gjennom Kristi offer, hvordan kan vi fortsette å unngå synd, siden vi må fortsette å leve et «nytt liv»? Hvordan lever vi som Guds frelste folk? Vi finner svaret i den bemerkelsesverdige symbolikken i De usyrede brøds høytid.
Da Gud befridde Israel fra Egypt, så sa Han til sitt folk at de i «sju dager skal dere ete usyret brød» (2. Mosebok 12:15). 2. Mosebok 12:39 forklarer videre: «Av deigen de hadde med seg fra Egypt, bakte de usyrede kaker. Deigen var ikke syret – fordi de var drevet ut av Egypt – og ikke torde dryge der lenger. Heller ikke hadde de laget i stand reisekost.»
Hevemiddel er et middel, for eksempel gjær, som får brøddeigen til å heve. Og hevingsprosessen tar tid. Israelittene hadde ikke tid til overs da de forlot Egypt, så de bakte og spiste flatbrød. Det som begynte som en nødvendighet, fortsatte i en uke. Gud ga denne tiden det passende navnet «De usyrede brøds høytid» (3. Mosebok 23:6) eller «De usyrede brøds dager» (Apostlenes gjerninger 12:3).
Da Jesus kom til jorden som menneske, så feiret Han denne syv dager lange høytiden – noen ganger kalt Påskehøytiden av jødene. Dette er fordi De usyrede brøds dager fulgte umiddelbart etter Påsken. Slik kunne de to påfølgende høytidene virke som én – og faktisk går Påsketemaene der rett over i De usyrede brøds dager. Jesus feiret denne høytiden som barn, og senere som voksen (Lukas 2:41; Matteus 26:17). Den tidlige kirken, som etterlignet Kristus i Hans religiøse praksis, feiret den de også.
De tidligste instruksjonene og Kristi læresetninger
Gud ga sine tidligste Bibelske instruksjoner om denne høytiden til israelittene, da de forberedte seg på å forlate Egypt: «I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra huset deres. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den maten som hver av dere trenger, skal dere lage til» (2. Mosebok 12:14-16). Dette var altså en syv dagers høytid, hvor den første og den syvende dagen var årlige Sabbater eller helligdager.
Hvert år, når israelittene feiret denne høytiden, minnet den dem om Guds befrielse av deres forfedre fra Egypt. Skaperen befalte: «Dere skal holde De usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt» (2. Mosebok 12:17). Utvandringen fra Egypt er fortsatt en grunnleggende årsak til at vi feirer denne høytiden i dag. Akkurat som Gud frelste det gamle Israel, så frelser Han oss også fra våre synder og vanskeligheter.
Legg nå merke til Jesu Kristi lære om surdeig, som utvider betydningen av denne høytiden. Under sin tjeneste utførte Kristus to mirakler, hvor Han matet tusenvis av mennesker. Etter en av disse hendelsene, da disiplene hadde reist rundt Galileahavet, så glemte de å ta med seg brød. Da sa Jesus til dem: «Men ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig!» (Matteus 16:5-6).
Disiplene trodde at Jesus refererte til deres mangel på brød. Men Han brukte anledningen til å lære dem noe viktig, ved å henvise til symbolikken i surdeig. Kristus spurte dem: «Dere må da skjønne at Jeg ikke snakket til dere om brød! Men ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig!» Da forsto disiplene «Da forsto de at han ikke hadde ment at de skulle ta seg i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og saddukeernes lære» (Matteus 16:11-12).
Noen av medlemmene av det religiøse etablissementet på Kristi tid, lærte og praktiserte menneskeskapte tradisjoner. Disse var faktisk i strid med Guds lov, og dermed syndige. Som Jesus sa til dem: «Dermed har dere gjort Guds bud ugyldige på grunn av deres egne forskrifter. Hyklere!» (Matteus 15:6-7).
De usyrede brøds dager minner oss om at vi med Guds hjelp må fjerne og unngå all synd – symbolisert ved surdeig – og leve oppriktig etter Guds bud i alle områder av livet.
Den fortsatte betydningen av disse dagene
Under De usyrede brøds høytid lærte Paulus de samme åndelige leksjonene som Jesus hadde gjort, og brukte sammenligningen mellom synd og surdeig. Paulus irettesatte menigheten i Korint for splittelsen – og toleransen for seksuell umoral – og skrev: «Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt Påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!» (1 Kor 5:6-8).
Menigheten i Korint feiret åpenbart og utvetydig De usyrede brøds høytid, som Paulus gjentatte ganger henviste til. Paulus brukte imidlertid korinternes trofaste lydighet i det å feire høytiden fysisk (fjerne surdeig fra hjemmene sine), som grunnlag for å oppmuntre dem til å feire denne høytiden. Dette ville da bli med en riktig forståelse av dens åndelige betydning.
I dag minner fjerningen av surdeig fra våre hjem i syv dager oss om at også vi må gjøre dette. Det gjennomfører vi gjennom bønn og Guds hjelp og forståelse, hvor vi må erkjenne, utdrive og unngå synd. De usyrede brøds høytid er derfor en tid for personlig refleksjon. Vi bør meditere over våre holdninger og vår oppførsel, og be Gud om hjelp til å erkjenne og overvinne våre mangler.
Paulus snakket om denne sårt tiltrengte selvrefleksjonen i 2 Kor 13:5, da han sa til menigheten i Korint: «Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.»
Å anvende de åndelige lærdommene
Vi lærer noe ved å gjøre og praktisere det. Vi lærer åndelige lekser ved å gjøre fysiske ting. Å utføre oppgaven med å fjerne surdeig fra hjemmene våre – og unngå surdeig i en uke – minner oss om å være på vakt mot syndige tanker og handlinger, slik at vi kan unngå dem. Gud vet at vi alle synder, til tross for våre gode intensjoner.
Mange år etter sin omvendelse beskrev Paulus den sterke menneskelige tilbøyeligheten til å synde: «Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk, – [frelsen kommer] ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød» (Romerne 7:21-25).
Paulus visste at livet i seg selv er en kamp mot synden. Bibelen snakker om «og synden som henger så fast ved oss» (Hebreerne 12:1). Vi har vår egen rolle å spille i kampen for å overvinne synden. Likevel må vi stole på at Gud hjelper oss. Paulus forklarte dette til filipperne, ved å si til dem: «arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag» (Filipperne 2:12-13).
Paulus avsluttet faktisk ikke sin diskusjon om kampen mot synden i Romerbrevet 7, med den tilsynelatende håpløse bemerkningen om å forbli slaver av synden. I kapittel 8 fortsatte han med å vise at vi kan bli frie fra syndens og dødens vei – med Kristi hjelp gjennom Guds Hellige Ånd.
Vår overholdelse av De usyrede brøds dager hjelper oss med å innse vårt avgjørende behov for Jesu hjelp til å overvinne våre svakheter. Og dette gjenspeiles i det andre aspektet av hvordan Gud befaler at denne høytiden skal holdes – ved å spise usyret brød i løpet av de syv dagene. Hva er betydningen av det usyrede brødet vi er befalt å spise?
Læren og betydningen av det å spise usyret brød
For å effektivt fjerne synden og hindre den i å få fotfeste i våre liv, må vi gjøre noe: Vi må erstatte våre menneskelige svakheter og syndige tilbøyeligheter med noe langt bedre. Og dette lærer vi av Guds påbud om å spise usyret brød gjennom hele denne høytiden.
Hva symboliserer det usyrede brødet? Jesus selv forklarer det i Johannes 6. Da De usyrede brøds høytid nærmet seg, og kort tid etter at Han hadde utført et stort mirakel for å mate tusenvis av mennesker (Johannes 6:4-13): legg merke til hva Han sa til folkemengden som fulgte Ham, inkludert noen utsagn vi berørte i forrige kapittel om påsken:
«Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere … Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv …
«Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste … Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø.
«Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som Jeg vil gi, er mitt kjød, som Jeg vil gi for verdens liv . . . Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen – ikke slik som fedrene åt, og døde. Den som eter dette brødet, skal leve i evighet» (Johannes 6:27-58).
Legg merke til de forskjellige begrepene Jesus brukte om seg selv – «det sanne brød fra himmelen», «Guds brød», «livets brød» og «det levende brød som kom ned fra himmelen». Han understreket at dette «brødet» som Gud ville gi dem, ville gjøre mye mer enn å tilfredsstille deres fysiske sult, slik han hadde gjort da han på mirakuløst vis matet dem. Det ville tilfredsstille den mye dypere åndelige sulten, og fylle det åndelige tomrommet som finnes i hvert menneske.
Betydningen av brød
Hvor viktig var brød for menneskene på den tiden? Det var avgjørende på mange måter. Brød var den viktigste delen av kostholdet deres. Det ble spist til hvert måltid. Det var så vanlig at uttrykket «å bryte brød» betydde å spise et måltid. Ordene «brød» og «mat» var praktisk talt synonyme. Når man var på reise, så var det vanlig å ta med seg brød for å holde seg i live. En betydelig del av en typisk kvinnes dag, gikk med til å male korn til mel og bake brød av det melet.
Brød var en viktig del av livet gjennom hele dagen. Det betydde alt for menneskene på den tiden. Brød holdt dem i live. Uten brød ble man sulten eller sultet i hjel. Vi ser dette gjenspeilet i en del av Herrens bønn: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» Brød var avgjørende for menneskene, og det er derfor det nevnes mer enn 60 ganger i evangeliene.
Så hva er poenget med at Jesus Kristus kaller seg «det sanne brød fra himmelen», «Guds brød» og «livets brød»? Han sier at akkurat som fysisk brød var avgjørende for det fysiske livet, er Han som Guds brød og brødet fra himmelen: Livets brød er avgjørende for vårt åndelige og evige liv! Uten Ham har vi ikke – og kan ikke ha – evig liv!
Vi ser altså at den åndelige lærdommen i Guds bud om å spise usyret brød under denne høytiden, er at hvis vi vil rense livet vårt for syndens og ondskapens surdeig, så må vi fylle livet vårt med livets usyrede brød, Jesus Kristus. Vi må ta Ham inn i livet vårt.
Det betyr at vi aksepterer Ham som den endelige autoritet i våre liv. Det betyr at vi hungrer etter Ham, slik vi hungrer etter fysisk mat. Det betyr at vi vil lære om Ham, slik at vi kan bli som Ham i alle aspekter av våre liv. Det betyr at vi studerer Hans lære og eksempel, slik at vi bedre kan følge Ham som disipler. Det betyr at vi gjør Hans prioriteringer til våre prioriteringer. Det betyr å ta imot – og leve etter – hele Guds Ord.
Alt dette er en del av det apostelen Paulus mente, da han skrev i Galaterne 2:20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg».
Denne høytiden er absolutt en tid for glede, fordi Han gir oss den hjelpen vi trenger for å forlate et liv i synd, og deretter leve et nytt liv. Jesus Kristus, Guds Lam, ble ofret for tilgivelse av våre synder, og gjorde det dermed mulig for oss å bli usyrede, renset for synd. Og Han fortsetter å hjelpe oss med å fjerne synden fra våre liv, ved å bo i oss gjennom Den Hellige Ånd. Dermed leder Han oss til regelmessig omvendelse, og gir oss kraft til å leve i lydighet mot Gud. Dette er noe som bringer oss til temaet for neste kapittel.