Trompetfesten symboliserer Jesu Kristi gjenkomst til jorden for å opprette Guds rike.
123RF
Basunhøytiden (Trompetfesten) innleder høstfestene. Disse representerer kulminasjonen av den nåværende menneskehetens tidsalder, og begynnelsen på en utrolig tid hvor Gud vil spille en mye mer direkte rolle i verdenshendelsene. Denne festen, som er en helligdag, signaliserer faktisk Guds inngripen i menneskehetens anliggender på global basis. Basunhøytiden representerer dermed et dramatisk vendepunkt i menneskehetens historie.
Denne spesielle høytiden markerer også begynnelsen på den tredje og siste høytidssesongen (2. Mosebok 23:14; 5. Mosebok 16:16), som omfatter de fire siste helligdagene i året.
Jesu Kristi gjenkomst!
Basunhøytiden skildrer intet mindre enn Jesu Kristi gjenkomst til jorden, og dette for å opprette Guds rike! Åpenbaringsboken avslører en rekke jordskakende hendelser, som varsles av engler som blåser i en serie på syv trompeter. Den syvende engelens siste trompetstøt betyr at «Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre og Hans Salvede» (Åpenbaringsboken 11:15). Bibelen forutsier at Jesus Kristus på dette tidspunktet endelig vil komme tilbake til jorden. Av alle profetiene i Bibelen, så er dette uten tvil den mest spennende nyheten for denne trette, syndige verden!
Basunhøytiden markerer også den fremtidige oppfyllelsen av de mange profetiene i Det gamle testamente. Disse taler om en Messias som kommer som en konge av Davids slekt, som skal sitte på Israels trone og herske med makt og autoritet over alle nasjoner. Tanken om en seirende Messias var i apostlenes tanker umiddelbart etter Jesu oppstandelse. Da Han viste seg for dem like før Han vendte tilbake til Himmelen, så spurte de Ham: «Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?» (Apostlenes gjerninger 1:6).
Selv under sin jordiske tjeneste, så hadde Jesus snakket om forskjellen mellom sitt første og andre komme. Da Pontius Pilatus, den romerske landshøvdingen i Judea, forhørte Ham før korsfestelsen, så sa Jesus klart at Han ikke var kommet for å herske på det tidspunktet. «Mitt rike er ikke av denne verden», sa Jesus til landshøvdingen. «Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så Jeg ikke skulle bli overgitt til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden.» Da spurte Pilatus Ham: «Men konge er du altså?» Jesus svarte at Han var det: «Du sier det, Jeg er konge. Til dette er Jeg født, og til dette er Jeg kommet til verden, at Jeg skal vitne for sannheten» (Johannes 18:36-37).
Etter Kristi oppstandelse ventet apostlene spent på at Jesu løfter skulle gå i oppfyllelse. De var klar over Messianske profetier som Jesajas, som beskriver en tid da «Herredømmet er på Hans skulder» og «Så skal Herredømmet bli stort, og freden bli uten ende» (Jesaja 9:6-7).
Som svar på apostlenes spørsmål om Han da ville opprette riket, så sa Jesus til dem at det ikke var deres sak å vite «tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt» (Apostlenes gjerninger 1:7).
I stedet ba Kristus dem om å konsentrere seg om å spre evangeliet – det gode budskap – over hele verden. Senere, når tiden var inne, innså apostlene at Hans gjenkomst ikke nødvendigvis var nært forestående. Mange skriftsteder beskriver de hellige som ivrige etter Hans gjenkomst.
Hvorfor er det en symbolikk med trompeter?
Spenningen ved denne hellige dagen, som symboliserer disse monumentale begivenhetene, kommer til uttrykk i symbolikken ved denne høytiden. Det gamle Israel feiret den med «en hellig sammenkomst som ble markert med trompetstøt» (3. Mosebok 23:24, NIV).
Hva er betydningen av de dramatiske lydene som ledsager feiringen av denne dagen? For å hjelpe oss med å forstå symbolikken i trompeter, la oss se på bruken av dette musikk-instrumentet i Bibelen.
Gud instruerte det gamle Israel i riktig bruk av trompeter. På den tiden var dette et hult dyrehorn, kjent som shofar, og metallinstrumenter – for å formidle viktige budskap. Lyden av en sølvtrompet betydde at Israels ledere skulle samles. Det ble blåst i to stykker, for å kalle sammen hele folket (4. Mosebok 10:3-4). Gud brukte også en shofar for å kunngjøre sitt møte med Israel, da Han kom ned på Sinai-fjellet (2. Mosebok 19:16).
Trompeter kunne også varsle om fare. 4. Mosebok 10:9 sier: «Når dere drar i krig i deres land mot fiender som overfaller dere, så skal dere blåse alarm med trompetene.» I dette tilfellet lød trompetene som en advarsel om forestående fare og krig.
Trompetene kunne også gi en festlig lyd: «På deres gledesdager, deres høytider og deres nymånedager skal dere blåse i trompetene . . . De skal minne om dere for deres Guds åsyn» (4. Mosebok 10:10).
Med sin evne til å overføre lyd over store avstander, så var trompeter i oldtiden utmerkede instrumenter for å tiltrekke seg folks oppmerksomhet. I forbindelse med denne festdagen formaner Salme 81:4: «Støt i horn på Nymånedagen. . . på vår høytidsdag!»
Forsterkning av trompetenes betydning
Forfatterne av Det nye testamente avslørte ytterligere forståelse av betydningen av å blåse i trompeter. Legg merke til Paulus’ beskrivelse av Jesu Kristi gjenkomst: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med en overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren» (1. Tessalonikerbrev 4:16-17).
Paulus snakket også om dagen da de første fruktene som er symbolisert ved Pinse, skal oppstå til udødelig liv. I 1 Korinterbrev 15:52 sier han at dette vil skje «i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.» Derfor vil den siste basuns vekkerblås vekke de døde!
Som vi så tidligere, så forbinder apostelen Johannes lyden av en trompet med Kristi gjenkomst, når han skriver: «Og den sjuende engelen blåste i basunen. Og høye røster ble hørt i Himmelen, som sa: ‘Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre og Hans Salvede, og Han skal være konge i all evighet’» (Åpenbaringen 11:15, ESV). Disse passasjene vitner på dramatisk vis om betydningen av Trompetfesten.
Selv om Trompetfesten ikke er nevnt ved navn i Det nye testamente, så har vi ingen gyldig grunn til å anta at denne hellige dagen ikke bør feires i dag. Tvert imot brukte den tidlige kirken de hebraiske skriftene slik som grunnlag for læren (2. Timoteus 3:16). I likhet med De 10 bud (se Jakob 2:10-11), så er hver av Guds høytider nært og intrikat knyttet til de andre. Ved å holde dem alle sammen, så kan vi forstå Guds bemerkelsesverdige plan for menneskeheten, etter hvert som den utfolder seg. Vi bør ikke ignorere noen av Hans hellige dager, mens vi feirer andre av dem.
Jesu profetiske lære
Mot slutten av Kristi jordiske tjeneste spurte apostlene Ham om slutten på den nåværende tidsalder. Legg merke til Matteus 24:3: «Da Han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med Ham, kom de til Ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme, og på denne tidsalders ende?»
Århundrer tidligere hadde profeten Daniel forutsagt opprettelsen av Guds rike, og hvordan de hellige – eller Guds folk – skulle arve dette riket (Daniel 2:44; Daniel 7:18). I likhet med disiplene forsto imidlertid ikke Daniel når riket skulle komme.
Jesus svarte på disiplenes spørsmål, ved å skissere en rekke hendelser som ville føre til Hans gjenkomst. Han nevnte religiøs villedelse, kriger, hungersnød, sykdom, jordskjelv og andre ulykker (Matteus 24:4-13). Han beskrev tiden før sin gjenkomst som en tid preget av hat og lovløshet. I denne sammenhengen sa Jesus: «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Matteus 24:14).
Flere detaljer i Åpenbaringsboken
Senere avslørte Jesus mange flere detaljer om denne avgjørende tiden. Åpenbaringsboken beskrives som «Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga Ham for at Han skulle vise sine tjenere det som må skje i hast» (Åpenbaringen 1:1). Her gjentok Kristus – gjennom apostelen Johannes – de samme hendelsene som Han hadde beskrevet for sine disipler flere tiår tidligere. Nå brukte Jesus imidlertid symbolikken i en rekke segl, som Han ville åpne ett etter ett (Åpenbaringen 6).
Etter dette, ved begynnelsen av Guds vrede mot de ulydige nasjonene, vil syv plager bli utøst over en syndig verden. Dette vil være med et trompetstøt som kunngjør hver enkelt av dem (Åpenbaringen 8-9). Til slutt vil Gud sende 2 «vitner» – eller «profeter» – for å forkynne sin sannhet til en opprørsk verden (Åpenbaringen 11). Et slikt profetisk vitnesbyrd sammenlignes med et trompetstøt (Jesaja 58:1). Tragisk nok, så vil det gudløse samfunnet i de siste dager avvise disse 2 Guds tjenere, og drepe dem (Åpenbaringen 11:7-10).
Disse dramatiske hendelsene setter scenen for den syvende engels trompetstøt, og Jesu Kristi gjenkomst for å ta makten over jordens regjeringer (Åpenbaringen 11:15).
Om det samme scenariet, så sier Matteus 24 at «straks etter de dagenes trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle Hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen» (Matteus 24:29-31).
Uovertrufne hendelser ved Kristi gjenkomst
Utrolig nok, så vil alle jordens nasjoner samles for å kjempe mot Ham, når Jesus Kristus kommer tilbake til Oljeberget i Jerusalem (Sakarja 14:1-4). Åpenbaringen 19:19 beskriver denne forestående kampen: «Jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot Ham [Jesus Kristus] som satt på hesten, og mot Hans hær.»
Hvorfor skulle noen ville kjempe mot Messias? Hærene vil prøve å ødelegge Kristus, fordi Satan har forført hele verden (Åpenbaringen 12:9). Djevelens innflytelse vil inspirere nasjonene til å kjempe mot Kristus, når Han kommer tilbake.
Som allerede nevnt, så signaliserer Trompetfesten også en oppstandelse av de døde. Apostelen Paulus snakket om denne hendelsen: «For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved Hans komme» (1 Kor 15:21-23).
Paulus forklarte videre: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp» (1 Tessalonikerbrev 4:16). Dette blir umiddelbart etterfulgt av Guds folk – som er i live – på det tidspunktet 1 Tessalonikerbrev 4:17).
Åpenbaringen 20:5-6 beskriver dette som «Den første oppstandelsen», som også er en «bedre oppstandelse» (Hebreerne 11:35). Denne forandringen til udødelig liv var de første kristnes håp, og er fortsatt det brennende håpet til dem som forstår Guds plan.
I Romerbrevet beskriver Paulus denne oppstandelsen som en herlig befrielse fra trelldom: «For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares . . . i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten . . . Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, [eller få fulle rettigheter som sønner] vårt legemes forløsning» (Romerne 8:19, Romerne 8:21, Romerne 8:23).
Vi ser at selv om tragiske hendelser ligger foran oss, så er den gode nyheten at Gud vil gripe inn for å redde menneskeheten, og lede menneskene inn i sitt velsignede liv i overflod. Jesus Kristus vil komme tilbake for å oppreise sine tilhengere fra døden, og etablere Guds fullkomne styre over jorden. Dette er den fantastiske, inspirerende betydningen av Trompetfesten. Kristus lærte oss å be til Faderen: «Komme ditt rike» (Matteus 6:10, KJV). Hvor sterkt trenger vi svar på den bønnen!