12 minutters lesetid
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Beyond Today Magazine: januar-februar 2026.
I denne verdenen med stadig økende endringer, så er det lett å bekymre seg for fremtiden, og hva som kan skje. Hva kan du gjøre for å ikke bryte sammen? Løsningen innebærer å ta en oversikt over hva som virkelig skjer, slik at du ikke blir overrasket, og å stole på Gud, den eneste sanne kilden til stabilitet.
Selv om jeg risikerer å høres ut som en «gammel person», så må jeg innrømme at jeg i det siste har fortalt mange «i min tid»-historier til high school- og college-studentene jeg kjenner. Jeg forteller dem at da jeg var tenåring, så måtte jeg gå på biblioteket for å gjøre research til skoleoppgaver, skrive semesteroppgaver på skrivemaskin, lage manuelle layout for skoleavisen ved hjelp av papir og linjaler, og finne en telefonkiosk for å ringe noen hvis jeg hadde en nødsituasjon mens jeg var borte fra hjemmet.
Det jeg synes er spesielt interessant, er at unge mennesker ofte svarer med å si: «Ja, ting er annerledes enn da du var barn. Men tenk på hvor mye som har endret seg bare i løpet av min levetid!»
Og det er sant. Vår verden og vår livsstil har endret seg radikalt bare i løpet av de siste 15 til 20 årene.
Mye av denne endringen er et direkte resultat av teknologiske innovasjoner, særlig fremveksten av internett og smarttelefoner på slutten av det 20. århundret. Disse revolusjonerte kommunikasjonen, og muliggjorde en enestående informasjonsflyt. Det banet vei for utviklingen av tekstmeldinger, videostrømmetjenester, e-handelsnettsteder som Amazon og sosiale medier som Instagram og Facebook – som alle ble en integrert del av vestlig kultur på 2010-tallet. De siste tre til fem årene har vi selvfølgelig sett en kraftig økning i kunstig intelligens (KI), noe som har endret måten vi lever og arbeider på ytterligere.
Teknologiselskaper arbeider nå med å utvikle mer avanserte KI-systemer, hjerne-datamaskin-grensesnitt, kvantedatamaskiner (som langt overgår tradisjonelle datamaskiner i hastighet og omfang når det gjelder å løse komplekse problemer) og smarte byer (styrt av sensorer og KI).
På toppen av dette kommer store geopolitiske, sosiale og kulturelle endringer som forsterkes av nye teknologier. For eksempel gir sosiale medier og digitale plattformer en stemme til politiske aktivister og «vanlige folk», noe som fører til polarisering mellom folk og driver samfunnsendringer.
Matematikken bak vår raske endringstakt
Det er åpenbart at så lenge mennesker har eksistert på jorden, har det vært kulturelle endringer, oppfinnelser, sosiale bevegelser og nye måter å tenke på. Tenk på hvordan utviklingen av trykkpressen, dampmaskinen og bilen, sammen med ideologiene til Charles Darwin, Sigmund Freud og Karl Marx, forandret verden. På et mer personlig nivå har barn gjennom historien sannsynligvis hørt historier om hvordan foreldrene og besteforeldrene deres levde, og undret seg over hvor annerledes livet var «den gang».
Men selv om samfunn alltid har opplevd endringer, så har endringstakten siden begynnelsen av 1900-tallet økt raskt. I dag opplever vi en akselerert hastighet av både teknologiske og kulturelle endringer som ikke ligner noe tidligere generasjoner har vært vitne til.
Årsaken, forklarer Richard Swenson i sin bestselger Margin fra 2004, er at «matematikken er annerledes. Mange av de lineære linjene som beskrev verden i fortiden, har nå forsvunnet. De er erstattet av linjer som stiger eksponentielt. Fordi det er lite i vårt daglige liv som endrer seg eksponentielt, så har vi en tendens til å tenke lineært. I uke etter uke virker alt omtrent som om det samme. Imens, stort sett ubemerket av oss, har historien gått i hurtigspoling. Det som lineært sett fortsatt best beskriver våre personlige liv, beskriver eksponentielt nå best de fleste historiske endringer» (s. 40).
Den britiske KI-gründeren Mustafa Suleyman mener at oppfinnelsen av den integrerte kretsen (senere kjent som silisiumbrikke), tidlig på 1960-tallet satte i gang den eksponentielle teknologiske endringen. Han bemerker i The Coming Wave at «siden tidlig på 1970-tallet har antall transistorer per chip økt ti millioner ganger. Deres kraft har økt med ti størrelsesordener – en forbedring på 17 milliarder ganger … Denne økningen i datakraft la grunnlaget for en oppblomstring av enheter, applikasjoner og brukere. Tidlig på 1970-tallet var det omtrent en halv million datamaskiner. I 1983 var bare 562 datamaskiner koblet til det primitive internett. Nå anslås antallet datamaskiner, smarttelefoner og tilkoblede enheter til 14 milliarder. Det tok smarttelefonene noen år å gå fra å være et nisjeprodukt, til å bli en helt uunnværlig gjenstand for to tredjedeler av jordens befolkning» (2025, s. 33–34).
Han fortsetter: «Tilgangen til teknologi øker etter hvert som den blir billigere. Teknologien sprer seg, og med hver påfølgende bølge akselererer spredningen og trenger dypere inn, selv om teknologien blir kraftigere» (s. 34). Han forutser en fortsatt akselerasjon av teknologisk innovasjon i årene fremover, etter hvert som kapasiteten øker og effektiviteten forbedres.
I tillegg til teknologirelaterte endringer opplever verden vår også andre sammensatte endringer. For eksempel har det faktum at Bibelen er fjernet fra skolene og det offentlige liv, ført til en større aksept for ubibelske livsstiler. Nedgangen i kjernefamilien og økningen i skilsmisser har utvilsomt ført til sosiale eller psykiske helseproblemer, som igjen kan føre til økende kriminalitet. Det er ikke rart at «endrings-overbelastning» har blitt et populært slagord.
Mer endring enn vi kan håndtere
I 1970 beskrev futuristen Alvin Toffler effektene av «for mye endring på for kort tid» i sin moderne klassiker Future Shock.
Han spådde at mennesker som ble utsatt for disse raske endringene i det moderne liv, ville lide av «knusende stress og desorientering». De ville, med hans ord, bli «fremtidssjokkerte». Han hevdet at behovet for å stadig tilpasse seg endrede situasjoner kunne føre til følelser av hjelpeløshet, fortvilelse, depresjon, usikkerhet, utrygghet, angst og utbrenthet. Hans beskrivelse stemmer overens med det vi ser i dag.
En meningsmåling fra GlobeScan fra 2024, viser at nesten åtte av ti mennesker over hele verden (78 prosent) mener at «verden endrer seg for raskt for meg». Dette indikerer en generell følelse av angst for de radikale forandringene som verden vår gjennomgår, enten det dreier seg om teknologiske endringer eller sosiale eller politiske omveltninger.
De fleste av oss liker ikke forandring, spesielt når den blir påtvunget oss. Vi liker rutiner og å ha en viss «normalitet» i livene våre. Vi liker å tro at vi har en viss kontroll over hvordan vi lever. Så når vi hører om de siste politiske manøvrene, kan vi ikke unngå å føle en viss stress over hvordan disse utviklingene kan komme til å påvirke oss. Vi kan bekymre oss for hvordan utviklingen av super-KI kan påvirke oss, hva et grensesnitt mellom hjerne og datamaskin kan føre til, eller hvordan geopolitiske omveltninger kan påvirke pensjonsporteføljene våre.
Det er usikkerheten om hva som «kan skje» og «frykten for det verste» som gjør at mange mennesker føler seg nervøse. Vi kan bli overveldet av å måtte ta inn så mye på en gang. Det kan være vanskelig å vite hvordan vi skal tolke det som skjer: Vil denne nye utviklingen gjøre livet bedre eller verre? Selv endringer som til slutt viser seg å være forbedringer, kan være stressende hvis de skjer for fort.
Å trives gjennom usikkerhet
Det er mye å takle! Heldigvis gir Bibelen retningslinjer for hvordan vi kan møte usikre tider med mot, visdom og en positiv tankegang. Disse retningslinjene inkluderer:
Se til Gud for stabilitet. Uansett hvor urolig eller ustabil verden blir, så kan vi alltid stole på at Gud tar vare på oss. Gud er vår tilflukt og vår styrke (Salme 46:2; Salme 18:2). Hans løfter og sannheter forandrer seg ikke og vil aldri forandre seg (Malaki 3:6; Jesaja 40:8). Vi må gjøre vårt forhold til Gud til vår høyeste prioritet og sette av tid til daglig bønn, Bibelstudium og meditasjon, for det er til syvende og sist det som vil hjelpe oss gjennom utfordrende tider.
Ikke la deg overraske. Forvent kontinuerlige forandringer i verden fremover nå, etter hvert som vi nærmer oss Kristi gjenkomst. Bibelen forteller oss at i endetiden vil kunnskapen øke (Daniel 12:4), at det vil være mange kriger (Matteus 24:6-8), at samfunnene vil være umoralske og voldelige (2. Timoteus 3:2-3), og at skal kjærligheten bli kald hos de fleste (Matteus 24:12). Dette kan helt sikkert være et resultat av at folk bruker mesteparten av oppmerksomheten sin på digitale enheter. Overgangen til et kontantløst samfunn og digital sporing, kan stemme overens med det som kan skje i fremtiden med fremveksten av «dyrets» makt i Åpenbaringen. Vi vet ikke om endringene vi ser nå, vil føre direkte til endetidsbegivenheter, men det er mulig. I det minste bør vi ikke bli skremt når vi ser disse tingene!
Vær villig til å gå mot strømmen. Romerne 12:2 advarer mot å tilpasse seg «denne verden». I dagens termer betyr det at du ikke skal gi etter og la KI skrive oppgaven din, eller legge ut informasjon på Facebook som bør holdes privat, bare fordi alle andre gjør det. Tenk på om ting virkelig vil være gunstig på lang sikt. Vi bør ikke blindt følge trendene!
Hold kontakten med andre mennesker for å få støtte. Gjør en innsats for å bygge og opprettholde kontakter med venner, slektninger, naboer og andre kirkemedlemmer. Dette vil hjelpe oss å komme gjennom utfordrende perioder og gjøre det mulig for oss å gi oppmuntring til andre også. Forkynneren 4:12 minner oss om støtten vi finner i fellesskap: «Om noen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham. Tredobbel tråd kan ikke så lett slites av.»
Hold evigheten i fokus. Endringer blir mer stressende, når vi mister synet på det som virkelig betyr noe.
Kolosserne 3:2 sier: «La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden». Selv om vi må være oppmerksomme på det som skjer rundt oss, så bør vårt ultimate fokus være på vårt ultimate håp. Bibelen gir oss en fantastisk visjon om en bedre verden som kommer. Vi vet at Gud Fader vil sende Jesus Kristus tilbake til jorden, for å etablere sitt evige rike. Å ha det i tankene som det endelige målet vil gi oss håp, tillit og sjelefred.
10 dramatiske endringer de siste tiårene
Livsstil og levekår har endret seg dramatisk bare de siste 15 til 20 årene. Her er en kort oversikt.
1. Vi «samhandler» nå mer med digitale enheter enn med mennesker.
Vi jobber, handler, underholder oss selv, gjør bankforretninger, sosialiserer – alt foran en skjerm. I stedet for å snakke i telefon eller møtes ansikt til ansikt, bruker vi ofte tekstmeldinger for å opprettholde vennskap. I supermarkedet bruker vi selvbetjente kasser for å betale for varene våre. På restauranter og drive-through-steder kommuniserer vi med KI-drevne selvbetjeningskiosker, for å legge inn bestillinger. Alt dette tar bort muligheter for menneskelig kommunikasjon som vi trenger – selv uformelle interaksjoner med kasserere og ekspeditører vi ikke kjenner personlig.
2. Vi blir overbelastet med informasjon.
Frem til 1900 doblet menneskelig kunnskap seg hvert århundre. Nå, med KI-drevne forskningsverktøy og internett tilgjengelig for å lette samarbeidet mellom forskere, dobles kunnskapen hvert annet til tredje år. Dessuten har hastigheten og omfanget av informasjonsformidling økt. Vi blir bombardert 24/7 med e-post, direktemeldinger, sosiale medier, nyhetsfeeder osv., som sender en kontinuerlig strøm av ny informasjon vår vei – langt mer enn de fleste kan behandle!
3. Verden er mye mer forvirrende.
Ironisk nok, selv om vi har en vanvittig mengde informasjon tilgjengelig 24/7, har det blitt vanskelig å vite hva som er sant og hva som ikke er det. Hvem som helst kan legge ut «informasjon» på nettet via egne blogger og nettsteder, selv om den ikke er nøyaktig eller ikke er faktasjekket. Forvirringen forsterkes av at KI-teknologi nå brukes til å lage “deepfakes”, altså bilder, videoer og lydopptak som ser ekte ut, men som ikke er det.
Samtidig stiller forskere og intellektuelle i økende grad spørsmål ved nesten alt som den vestlige sivilisasjonen en gang sto for (inkludert grunnleggende Bibelske sannheter), fra om ufødte barn er personer fra unnfangelsen og realitetene ved kjønnsforskjeller, til om mirakler er mulige.
4. Vi lever stadig mindre private liv.
Med bare noen få klikk kan hvem som helst gå på nettet og finne ut hvor vi bor og jobber, verdien av hjemmet vårt og andre detaljer som en gang var private. Noen deler også frivillig mye personlig informasjon på sosiale medier, for eksempel detaljer om venner, barn, ekteskapsproblemer eller til og med krangler på nettet som alle kan se.
I tillegg samler sporingsprogrammer inn data om oss hver gang vi går på nettet eller bruker en smart enhet – hvor vi handler, hva vi kjøper, hva vi tror på, hvilke medisinske tilstander vi er bekymret for, hvem vi omgås osv. Og vi vet ikke egentlig hvem som har eller til slutt kan ende opp med denne informasjonen.
5. Folk mister jobbene sine til KI.
Noen advarer om at hele bransjer kan ende opp med å bli overtatt av KI i løpet av det neste tiåret – noe som ikke var forutsett for noen år siden. Det er allerede i gang et press for å erstatte mange jobber som primært utføres av datamaskiner. Det inkluderer yrker som tekstredigering, skriving av nettinnhold, grafisk design, medisinsk analyse, dataprogrammering, finanshandel, juridisk arbeid og til og med kundeservice. Noen arbeidsmarkedseksperter spår at 40 til 60 prosent av jobbene over hele verden kan gå tapt eller bli forringet på grunn av KI i løpet av de neste tre til fem årene.
6. Vi stoler på at elektroniske enheter gjør mye av tenkearbeidet for oss.
For et par tiår siden, hvis vi planla en biltur til et ukjent område, tok vi frem et kart og planla ruten. Nå setter vi oss bare inn i bilen og lar GPS-en fortelle oss hvor vi skal kjøre. En annen trend er at studenter og ansatte bruker KI-assistenter som Copilot eller ChatGPT. Dette er ikke bare for å hjelpe til med å undersøke eller redigere rapporter, men for å faktisk skrive for dem! Dette bekymrer mange, fordi når folk stoler på at maskiner tenker for dem, går de glipp av den «kognitive treningen» som kan styrke deres analytiske evner.
7. Vi er mye nærmere et kontantløst samfunn.
Ifølge kredittkortselskapet Clearly Payments, så vil 84 prosent av alle finansielle transaksjoner i USA i 2025 foregå digitalt. De fleste av oss bruker sjelden kontanter lenger. I stedet betaler vi for kjøpene våre med kreditt- eller debetkort, digitale lommebøker, digitale betalingsapper, kryptovalutaer eller online betalingstjenester som Google Pay og PayPal. Når vi har regninger å betale, bruker vi ofte digitale bankapper til å betale online i stedet for å skrive sjekker.
8. LGBTQ-bevegelsen har blitt “mainstream”.
Den største endringen når det gjelder moral de siste 10 til 15 årene har trolig vært økt aksept for LGBTQ-bevegelsen (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, queer). Samkjønnet ekteskap ble lovlig i USA i 2015. Samme år ble «drag queen story hours» for barn introdusert. Samtidig har underholdningsindustrien vært opptatt med å fremme «alternative» livsstiler. Det virker som om praktisk talt alle TV-serier som er produsert i løpet av det siste tiåret, har minst ett homofilt par, og disse forholdene blir vanligvis fremstilt som «normale».
Allmennheten blir helt klart påvirket. En Gallup-meningsmåling fra september 2025 viste at 64 prosent av amerikanerne nå aksepterer homofile eller lesbiske forhold, opp fra 40 prosent i 2001.
9. Nasjonene er mer splittet enn noensinne.
Det siste året har valg i mer enn 100 nasjoner avdekket en økende kløft mellom dem med motstridende politiske synspunkter. Uansett hvilket land vi bor i, så vil vi sannsynligvis se splittelsen hvis vi slår på nyhetene eller blar gjennom sosiale medier.
Mange undersøkelser bekrefter at Amerika er mer splittet enn noen gang siden borgerkrigen. En Gallup-meningsmåling fra september 2024, viser at rekordhøye 80 prosent av voksne amerikanere mener at amerikanerne er alvorlig splittet i politiske spørsmål. Videre bekrefter forskning at politisk vold har økt betydelig de siste årene, på grunn av økende hat mellom politiske fraksjoner. Drapet på den konservative, kristne, politiske talsmannen Charlie Kirk i september 2025, var en nøktern påminnelse om dette triste faktum.
10. Vi er mer bekymret for muligheten for krig.
Med all den politiske spenningen i USA, så tror stadig flere amerikanere at landet vil oppleve en borgerkrig i løpet av de kommende årene. Mange er også bekymret for at verden står på randen av en verdensomspennende krig.
Verden føles spent. Nyhetsoverskriftene handler om kriger, handelstvister og atomtrusler. Konflikter som krigen mellom Israel og Hamas – og mellom Russland og Ukraina – forsterker frykten i befolkningen. En YouGov-meningsmåling fra 2025 gjennomført i fem europeiske land og i USA, avslørte at mellom 41 og 55 prosent av respondentene fra hvert land tror at tredje verdenskrig kan bryte ut i løpet av de neste fem til ti årene. Bekymringene har ikke vært så store siden før 2. verdenskrig.
Så selv om vi lever i en verden i rask endring og med stadig større farer (2. Timoteus 3:1), så kan vi fortsatt leve våre liv med et positivt syn – hvis vi klamrer oss fast til Gud som ikke forandrer seg, og hvis dyrebare løfter og sannheter er helt sikre!
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Forberedt for oversettelse av James Ginn. Norsk skriftgjennomgang av Mark Mager. Korrekturlesing og sluttredigering på norsk av Jørn Kåre Overgård.