av John LaBissoniere
Lesetid: 10 minutter
Den opprinnelige engelskspråklige artikkelen ble publisert i: Beyond Today Magazine: Jul-Sep 2026
Det moderne samfunnet beveger seg stadig lenger bort fra høflig oppførsel. Men hva ligger bak denne trenden? Utforsk årsakene, og oppdag hva høflighet egentlig er: hvordan du kan vise den i ditt liv, innpode den i barna dine og håndtere uhøflighet som du måtte møte.
En ung mor gikk om bord på en bybuss sammen med sin lille datter og barnevognen. Etter at de hadde satt seg, la hun merke til en ung mann kledd i svart, som virket anspent og gjentatte ganger kastet blikk over midtgangen mot henne. Dette gjorde henne urolig og til og med litt truet. Da bussen nådde hennes holdeplass og døren åpnet seg, tok hun opp datteren og barnevognen for å gå av. I det hun gjorde det, sprang den unge mannen opp og gikk av før henne. Men til hennes overraskelse snudde han seg, rakte ut hånden for å hjelpe henne av bussen og gikk deretter umiddelbart om bord igjen. Da døren begynte å lukke seg, ropte hun et hastig «takk» til den unge mannen, som nikket og smilte raskt til henne. Da hun så hvor høflig han var, innså hun hvor fryktelig hun hadde feilbedømt ham.
Denne historien reiser et sentralt spørsmål: Hva er egentlig høflighet, og hvorfor er det alltid viktig i alle menneskelige relasjoner?
Begrepene «høflighet» og «høflig» stammer fra det gammelfranske ordet curteisie, som refererer til de manerer og den etikette som gjaldt ved hoffene eller i palassene til adelsmenn og konger. Dette omfattet for eksempel å si «vær så snill» og «takk», å unngå grovt og støtende språk og å overholde andre høflighetsregler. Selv om høflighet helt klart omfatter en slik oppførsel, går definisjonen mye dypere, siden den omfatter omtenksom, elskverdig og respektfull oppførsel som anerkjenner den iboende verdien og verdigheten til hvert menneske – som er skapt i Guds bilde (se 1. Mosebok 1:26). Selv om høflig oppførsel ofte kommer til uttrykk gjennom små handlinger, så kan den gi uvurderlige resultater.
Høflig oppførsel på vei ned
Til tross for sin betydning, så er høfligheten på vei ned. Hvorfor skjer dette? Bibelen gir viktig innsikt.
Apostelen Paulus skrev at «i de siste dager» ville mange mennesker bli selvopptatte, utakknemlige og ha liten selvkontroll. Dette er jo egenskaper som fører til respektløshet og mangel på anstand (2. Timoteus 3:1–4). Men hvordan bør folk oppføre seg overfor hverandre? Paulus skrev også: «… men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv» (Filipperne 2:3), og han sa at vi må «vise all ymykhet mot alle mennesker» (Titus 3:2, utheving lagt til gjennom hele teksten).
Det ypperste eksemplet på høflighet var Jesus Kristus. Mens samfunnsledere og herskere på Hans tid viste liten eller ingen interesse for livene til nødlidende og plagede mennesker, så var det slik at Jesus «kjente inderlig medynk» for dem (Matteus 14:14). Han var høflig mot alle! Dette gjaldt både de fattige og de rike; de troende og de vantro, og de respektfulle og de uhøflige. Gjennom sine ord og sin oppførsel viste Han at høflighet må være en integrert del av alles oppførsel (Lukas 6:31). Det er en utadvendt handling. Den som springer ut fra den indre holdningen i sinn og hjerte, og som ytterligere styrkes av Guds Hellige Ånd (Efeserne 3:16-17). Dette omfatter oppriktige uttrykk for ekte kjærlighet til andre, vist gjennom vennlige, omsorgsfulle og hensynsfulle handlinger.
Mens samfunnet fortsetter sin nedadgående spiral mot selvopptatthet og uhøflig oppførsel, så forventer vår Skaper at vi skal gå i motsatt retning. Dette er ved å utøve guddommelig kjærlighet og vennlighet overfor alle andre. Dette er avgjørende i våre egne familier, og spesielt i måten vi tar vare på og veileder våre barn på.
Foreldre: Lær bort og vær et forbilde på høflig oppførsel
Selv om barn er født med flere medfødte evner, så er høflig oppførsel vanligvis ikke en av dem. Foreldre har det avgjørende ansvaret for å lære barna sine høflig oppførsel og være et forbilde, slik at det nærmest blir en automatisk holdning.
Barnehagelærer Donohue Shortridge skrev om en situasjon hun opplevde:
«For noen uker siden ankom jeg et hotell for å sjekke inn, bare for å oppdage at rommet mitt ikke ville være klart på en god stund. Det hadde vært en popkonsert i nærheten kvelden før, hovedsakelig besøkt av mødre og deres tenåringsdøtre. Tilsynelatende tilbrakte mødrene tiden etter konserten i baren, mens tenåringene deres gikk løs på hotellrommene, spilte høy musikk og løp vilt rundt i gangene helt til klokka 03.00. Neste morgen ble rengjøringspersonalet overveldet av en flom av søppel. Det var leppestift på speil, og vått søppel overalt. Mens jeg satt i lobbyen og tenkte over denne usiviliserte oppførselen, spurte jeg meg selv: Hvordan kan dette skje?» («Grace and Courtesy Beyond Please and Thank You», Montessori Life, sommeren 2017).
Professor Shortridge fortsatte med å si: «Så hvis det er noe du vil at barnet ditt skal lære å gjøre, eller en måte du vil at han eller hun skal oppføre seg på, så bør du først være et forbilde. Deretter bør du vise ham eller henne hvordan det gjøres, og gi mange muligheter til å øve.»
Den kjente pedagogen fra begynnelsen av det 20. århundret, dr. Maria Montessori, skrev: «Et barn er en ivrig observatør, og blir særlig tiltrukket av de voksnes handlinger, og ønsker å etterligne dem. I denne sammenhengen kan en voksen ha en slags oppgave. Han kan være en inspirasjon for barnets handlinger, en slags åpen bok, der barnet kan lære å styre sine egne bevegelser» (sitat fra «Modeling Grace and Courtesy», Greenspring Montessori School, 6. april 2017).
På nettsiden til en Montessori-skole står det: «Barn tar til seg kunnskap og erfaringer fra omgivelsene sine. I motsetning til voksne, som lærer gjennom bevisst innsats, tar barn i de tidlige årene til seg informasjon uanstrengt og ubevisst, omtrent som en svamp som tar til seg vann» («The Absorbent Mind: Unlocking Your Child’s Potential in Montessori Casa», NorthStarMontessori.ca, 4. september 2024).
Barn er født med en fantastisk evne til å ta til seg informasjon. På godt og vondt tar de til seg alt de ser, føler og hører. Å lære barnet ditt god oppførsel handler egentlig om hva du, som forelder eller foresatt, viser gjennom din egen oppførsel. Derfor er det avgjørende at foreldre kontinuerlig viser riktig oppførsel, helt til barna rutinemessig gjentar disse ferdighetene når de omgås andre. Uansett om det er bra eller dårlig, vil barn ofte etterligne det de ser hjemme.
Å lære barn høflig oppførsel og være et forbilde for dem omfatter beskjedent klesvalg, respektfullt språk, gode bordskikker, hensiktsmessig bruk av mobiltelefon og andre former for etikette. I tillegg må foreldre konsekvent undervise barna sine ut fra Bibelen om moral, etikk og personlig integritet (5. Mosebok 6:6–7).
I denne sammenhengen vil jeg gjerne gi dere et kort eksempel fra min egen oppvekst. Jeg vokste opp i en stor familie som besto av foreldrene mine, tre brødre og fire søstre. Hver kveld ved middagstid satte vi oss alle ti til bords, på våre faste plasser. Foreldrene mine delte ut porsjoner på tallerkenene våre, og alle ventet med å begynne å spise til alle hadde fått mat, og til faren min hadde ledet en kort takkebønn som vi alle deltok i.
Det var ikke tillatt å snakke høyt under måltidet, og vi fikk heller ikke reise oss fra stolene uten tillatelse. Hvis vi ønsket mer av en bestemt rett eller kanskje salt- eller pepperbøssen, måtte vi henvende oss til den som satt nærmest den gjenstanden ved navn og si: «Kan du være så snill å sende meg [den aktuelle gjenstanden]?» Etter at hoveddelen av måltidet var over, hjalp de to barna som hadde fått oppgaven den aktuelle uken, moren min med å rydde bordet og servere desserten. Igjen ble det forventet at vi alle skulle vente til alle hadde fått servert dessert før vi spiste den. Ved måltidets slutt fikk vi ikke lov til å forlate bordet uten å spørre: «Kan jeg få lov til å reise meg?»
Det var også andre middagsregler. Alle måtte vaske hendene før de satte seg til bords, ingen bøker eller annet lesestoff var tillatt, og fjernsynet var slått av. Hvis telefonen ringte, ble den besvart, men den som ringte ble høflig bedt om å ringe tilbake litt senere.
Etiketten og høfligheten vi ble lært som barn, brakte fred og orden i livene våre og ga oss et godt grunnlag å bygge videre på for fremtiden.
Hvordan håndtere folk som oppfører seg uhøflig
Siden høflig oppførsel er uunnværlig, hvordan bør da du og jeg oppføre oss overfor folk som behandler oss uhøflig?
Det ville være lett å anta det verste om en uhøflig person,bli fornærmet og gå i forsvar. Men hvis vi svarer med uhøflighet, senker det oss bare ned på dennes nivå og oppmuntrer til fortsatt uhøflig oppførsel.
Apostelen Paulus skrev at kjærligheten «gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde» (1. Korinterbrev 13:5). For å håndtere en ubehagelig situasjon, så er det viktig først å vurdere hvorfor personen oppfører seg på denne måten. Kan det være at han eller hun bare har en dårlig dag, og lar en bestemt situasjon få overtaket? Uansett hva årsaken viser seg å være, så kan det å svare med høflighet og tålmodighet godt bidra til å roe ned situasjonen.
I en artikkel med tittelen Gracefully Dealing with Disrespect, beskrev forfatteren Sandy Geroux sin reaksjon på en hendelse, og skrev: «Jeg ble en gang behandlet respektløst mens jeg ledet et styremøte. Et styremedlem var uenig i mine planer for å løse en situasjon, og kom faktisk med respektløse ansiktsuttrykk og gester, noe som skapte ekstremt ubehag for resten av styret. For å unngå å forårsake mer forstyrrelse enn nødvendig ved å konfrontere vedkommende akkurat da, gjentok jeg planen min og gikk videre, i stedet for å «forsvare» meg selv.
«Etter møtet begynte jeg å tvile på beslutningen min om å ikke si noe, og tenkte at jeg må ha håndtert situasjonen «dårlig». Mens jeg lurte på om jeg i det hele tatt fortjente å være leder, kom et annet styremedlem bort til meg og sa: ‘[Den personen] har kanskje senket nedlatende oppførsel til et nytt lavmål i dag, men du har løftet integriteten til et nytt høydepunkt.’
«Hennes kommentar viste meg at folk så hvem som oppførte seg dårlig (og hvem som ikke gjorde det), og ga meg beskjed om at styret var takknemlig for at jeg håndterte det med verdighet og gikk videre» (Executive Support Magazine, mai/juni 2015).
Høflighet teller
Denne historien gir oss et kraftfullt eksempel. Hvilken bedre test på høflighet finnes det, enn å reagere på uvennlig eller fiendtlig oppførsel med tålmodighet og anstendighet?
Apostelen Peter fortalte om hvordan Jesus Kristus håndterte mennesker som var forferdelig uhøflige mot Ham: «Han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når Han led, men overlot det til Ham som dømmer rettferdig» (1. Petersbrev 2:23).
Jesus selv sa: «Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem!» (Matteus 7:12). Dette er et enestående råd til deg og meg når vi møter ubehagelige situasjoner.
Med dette i tankene, la oss huske at selv om høflige handlinger kan virke små, kan de gi uvurderlige resultater!
Bibelcitater er hentet fra Norsk Bibel 88/07 gjennom hele teksten, med mindre annet er angitt.
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Dokumenter klargjort for oversettelse av Bill Turnblad. Gjennomgang av bibelcitater av Mark Mager. Korrekturlesing og sluttredigering i Jørn Kåre Overgård.
Du kan svare nå. Skriv til oss på info@ucgeurope.org for å få vite mer.