23. april 2026
Bill Bradford
10 minutters lesetid
Dieser Artikel wurde ursprünglich veröffentlicht in Beyond Today Magazine: May-June 2026
Hvis Jesus Kristus kom for å frelse menneskeheten, hvorfor er da verden i en så trist tilstand? Svaret finnes i en lite kjent høytid, som Gud har åpenbart i Bibelen.
Har Jesus Kristus virkelig lyktes med sin misjon? Tenk på at Han sa at Han «ikke har kommet for å dømme verden, men for å frelse verden» – og at Han også sa: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham» (Joh 12:47; 3:17).
Likevel lever vi i en verden hvor hundrevis dør hver dag av vold, sult, sykdom og naturkatastrofer, og hvor urettferdighet, umoral og alle slags gudløse handlinger florerer, hvor tusenvis dør daglig. Dette er uten noensinne å ha hørt navnet Jesus Kristus, eller engang å ha sett en Bibel. Kan vi da virkelig si at Kristi misjon var vellykket? Har verden blitt frelst?
Disse spørsmålene har alltid vært et gåte for dem som er villige til å se fakta i øynene. Hvis den kristne kirke hadde som sin misjon å bringe Kristi budskap til verden slik at verden kunne bli frelst, hvorfor er verden da i en slik religiøs uorden? Videre: hvis evangeliet Kristus brakte inneholder svarene på menneskets problemer, hvorfor er da verden i en så forferdelig tilstand?
Klarte ikke Jesus å få sin egen kirke til å samarbeide om å gjennomføre dette oppdraget? Er Han ikke i stand til å inspirere tro blant sine tilhengere til å gjøre større gjerninger enn Han selv gjorde, slik Han lovet? (Se Johannes 14:12.) Eller er de motstående kreftene rett og slett for mektige for den ganske så troløse menneskeheten?
Svaret er: ingen av de ovenfor-nevnte!
Imidlertid finnes det svar på disse spørsmålene – og de illustreres i en Bibelsk høytid kalt Førstefruktens dag (alt. Førstegrødens dag) (4. Mosebok 28:26) og Høstfesten for førstefruktene (alt. førstegrøden) (2. Mosebok 23:16), forkortet til Førstefruktens fest. Denne høytiden, sammen med resten av Guds årlige helligdager, er påbudt av Gud i 3. Mosebok 23 (se vers 15–21).
I beskrivelsen av disse hellige høytidene sa Gud: «Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høytider, mine fastsatte tider» (vers 2, utheving lagt til gjennom hele teksten).
Senere ser vi at den kirken Jesus grunnla fortsatte å feire denne spesielle høytiden, kjent blant Jesu etterfølgere som Pinsehøytiden. Rent faktisk så begynte den nytestamentlige kirken på nettopp denne dagen, ledsaget av mirakuløse hendelser (Apostlenes gjerninger 2:1-41). Høytiden har stor relevans og betydning for kristne i dag.
Gud hadde en grunn til at Israel skulle huske og feire Hans høytider, og at Hans kirke skulle gjøre det samme. Gjennom disse høytidene åpenbarer Gud trinnene i Hans frelsesplan for menneskeheten. Spesielt har denne høytiden, som feiret førstegrøden av hvetehøsten i det gamle Israel (2. Mosebok 34:22), en betydning som åpenbarer en av de viktigste fasene i Guds frelsesplan.
Vanlige, men feilaktige antakelser
De fleste kirker antar at Gud hadde til hensikt at alle levende mennesker skulle høre frelsesbudskapet, med start umiddelbart etter Jesu Kristi oppstandelse. De fleste tror også at alle som hører dette budskapet, da vil ha muligheten til frelse nå, i dette livet. Kristi etterfølgeres oppdrag ble dermed forstått som å bringe dette budskapet til alle levende mennesker, og gi alle muligheten til å ta imot Kristus før det var for sent.
Derfor mener mange kirker at de må få så mange mennesker som mulig til å ta imot Kristus som frelser umiddelbart, uavhengig av hvor stor interesse eller hvor sterkt engasjement de har.
Men hvor mange mennesker har aldri tatt imot Kristus – eller aldri virkelig tatt imot Ham? Og hvor mange millioner gjennom århundrene har aldri engang hørt om Ham?
Hvis frelse bare er et spørsmål om å ta imot Kristus i løpet av dette fysiske livet, hva er da skjebnen til de utallige menneskene som levde og døde før Han ble født, og for hvem det var umulig å ta imot Ham som Frelser?
Stilt overfor disse spørsmålene, så må vi da konkludere med at den kraften Jesus lovet sine disipler ganske enkelt aldri ble til det frelsende verk Han så for seg? Nei – vi bør ikke tvile på Jesu Kristi frelsende kraft. I stedet bør vi kanskje undersøke vår forståelse av planen. Kanskje har Gud hatt noe annet i tankene hele tiden!
Hvordan denne høytiden passer inn i Guds plan
Hva har Førstegrødefesten å gjøre med disse svært viktige spørsmålene?
Guds innlemmelse av mennesker i sin åndelige familie beskrives metaforisk i Skriften som en høst (Matteus 9:37-38; Johannes 4:35).
Det ligger stor betydning i navnet Førstefruktens høstfest. Det indikerer at en viss høsting ville komme først, før en senere høstperiode. Som vi skal se, forutsier denne høytiden Guds hensikt om først å høste en liten mengde mennesker til frelse (kalt «førstefrukter» i Skriften), og senere å kalle et langt større antall mennesker til frelse.
La oss legge merke til denne fantastiske sannheten som demonstreres av Guds guddommelig åpenbarte høytider. Gud timet sine høytider slik at de falt sammen med jordbrukssyklusen til de to store høstperiodene i Det hellige land – den ene om våren og den andre på slutten av sommeren – for å lære sitt folk en viktig lekse.
Førstefruktens høytid falt sammen med vårhøsten av hvete i det området (2. Mosebok 34:22). Det greske navnet på denne høytiden er Pinsefesten, som betyr «femtiende», i dette tilfellet «femtiende dag», såkalt fordi den ble feiret 50 dager etter at den første kornbunken ble ofret hvert år, kalt bølgebunken eller omer. Denne perioden på syv uker gir høytiden enda et navn: Ukefesten (Ukenes høytid) (5. Mosebok 16:9-10).
På den 50. dagen ofret israelittene to brød laget av mel hentet fra det nye kornet fra høsten. Disse brødene ble kalt «førstegrøde for Herren» (3. Mosebok 23:16-17). Folket skulle «Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid» på denne dagen og samles til en hellig religiøs forsamling (3. Mosebok 23:21). Dette var en svært viktig begivenhet.
En høytid som kom senere på året, den sju dager lange Løvhyttefesten eller innhøstingsfesten (2. Mosebok 34:22), etterfulgt av en spesiell åttende dag (3. Mosebok 23:36, 39). Denne falt sammen med avslutningen av den senere høsten, når andre typer avlinger, inkludert agurker, meloner, linser, kikerter, nøtter og spesielt dadler, fiken, oliven og druer, alle var blitt høstet inn. Også dette var en begivenhet av stor betydning, preget av hellige religiøse forsamlinger og arbeidsfrihet.
Disse to høytidsperiodene representerer begge viktige stadier i menneskehetens åndelige høst for frelse. Førstefruktens høytid symboliserer kallingen og forberedelsen av Kirken i denne tidsalder. Dette er den tidlige fasen av den åndelige høsten.
Førstefruktene (førstegrøden) i Guds frelsesplan er de som er kalt til å være i Guds kirke i denne tidsalderen. Kirken, også omtalt som «Kristi legeme» (1. Korinterbrev 12:27), består av enkeltpersoner i hvem Den Hellige Ånd bor. Også kjent som hellige, de som er helliget eller satt til side, som har omvendt seg fra sine synder og vendt seg til Jesus Kristus som sin personlige Frelser. De har forpliktet seg til å adlyde Hans hellige og rettferdige lover. De er villige til å gi opp alt for å forbli trofaste mot Ham (Lukas 14:33).
Gjennom Den Hellige Ånd, som Gud gir til dem som er en del av Hans kirke, får medlemmene kraft til å overvinne verden. Det er gjennom Guds Hellige Ånd at kirken kan forkynne evangeliet til verden og gjøre alle folkeslag til disipler (Markus 16:15; Matteus 28:19-20). Det er denne Ånden som gjør det mulig for en person å tilhøre Jesus Kristus, og være en del av kirken (Romerne 8:9). For at den nytestamentlige kirken skulle eksistere, var det nødvendig at Gud sendte sin Hellige Ånd.
Frelsesrekkefølgen vist i de fysiske innhøstings-periodene
Hva med da de som ikke blir kalt nå? Det er her betydningen av den senere delen av den åndelige høsten kommer inn. Den vil finne sted i den kommende tidsalderen, og er det punktet hvor de som ikke er en del av førstegrøden, vil få en mulighet til å bli kjent med og ta imot Jesus Kristus. Guds første høst av mennesker skjer som forberedelse til den kommende tidsalderen, når Jesus Kristus skal bringe sitt rike til jorden.
Den åndelige betydningen av den første høstperioden, som feires ved Førstefruktens høytid, blir tydeliggjort i Skriften. Apostelen Paulus skrev i 1. Korinterbrev 15:20-23: «Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. . . For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme.»
Det tidligere nevnte svingebånds-offeret av bygg 50 dager før Pinse, symboliserte at Jesus Kristus ble presentert for sin Far etter sin oppstandelse som den første av førstegrøden. Det senere offeret av førstegrøden fra hvetehøsten på Pinsedagen (3. Mosebok 23:17), var da et symbol på de andre førstegrødene som skulle følge i Guds “innhøsting” av menneskeheten for frelse. Og disse ville senere bli etterfulgt av enda flere mennesker.
La du merke til at Paulus i 1. Korinterbrev 15 tydelig sier at Gud vil oppreise de døde i en bestemt rekkefølge? Først var det Jesus Kristus, som ble oppreist som «førstegrøden av dem som har sovnet inn», for så å bli etterfulgt av andre ved Hans gjenkomst.
Paulus sier at oppstandelsen av Kristi etterfølgere ved Hans gjenkomst, når de skal motta udødelige, åndelige legemer (vers 44, 53), vil finne sted «ved den siste basunen» (vers 52). Dette er det mektige, overnaturlige ropet som vil kunngjøre Jesu Kristi gjenkomst for å herske over jorden (se også Åpenbaringen 11:15; 1. Tessalonikerbrev 4:16-17).
Denne mirakuløse hendelsen beskrives som «den første oppstandelsen» i Åpenbaringen 20:6: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med Ham i tusen år.»
Under Kristi styre vil muligheten for frelse utvides til alle
Under dette regimet til Jesus Kristus og de oppstandne hellige på jorden (Åpenbaringen 5:10), vil den senere innhøstingen av menneskeheten for frelse begynne. Guds kunnskap vil endelig bli allment tilgjengelig: «For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havets bunn» (Habakuk 2:14). Alle mennesker vil oppleve Guds vidunderlige rike på førstehånd, som Jesus Kristus forkynte under sin jordiske tjeneste (Matteus 4:17; Markus 1:14; Lukas 4:43).
Med utgangspunkt i Israel og spredt ut til hele menneskeheten, så vil alle da få muligheten til å lære og leve i henhold til Guds veier: «De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger minnes deres synd» (Jeremia 31:34; se også Jesaja 2:2-3).
Men hva med dem som har levd og dødd i fortiden, uten noensinne å ha kjent noe til Gud Faderen og Jesus Kristus? Åpenbaringen 20:6, sitert ovenfor, viser at Guds trofaste hellige er i «den første oppstandelsen». Men hvis det finnes en første oppstandelse, så må det også finnes en annen senere!
Og det er det faktisk: Åpenbaringsboken gjør det klart at det vil være en annen oppstandelse av de døde etter det 1000-årige regimet til Jesus Kristus og Hans oppstandne tilhengere fra denne tidsalderen: «De øvrige døde kom ikke til live igjen før de tusen årene var omme» (Åpenbaringen 20:5).
Dette vil fortsette Guds store andre innhøsting av menneskeheten for frelse. På den tiden vil alle som noensinne har levd, men som ikke har hatt muligheten til å lære om Guds veier eller høre om Jesu Kristi soningsoffer, få sin mulighet til frelse.
Denne oppstandelsen av utallige millioner mennesker til et fysisk, forgjengelig liv er beskrevet i flere skriftsteder (se Esekiel 37:1-11; Matteus 12:41-42; Åpenbaringen 20:5, 13). Disse menneskene vil da for første gang få muligheten til å omvende seg og bli frelst gjennom Guds Hellige Ånd (Apostlenes gjerninger 2:38; 3:19). Da vil også de arve evig liv.
I denne vidunderlige planen ser vi oppfyllelsen av Guds vilje om at «alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse» (1. Timoteus 2:4).
Gud «vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse» (2. Peters 3:9). Gjennom Hans plan kan alle som aldri har hatt en reell mulighet til frelse i denne tidsalderen, endelig bli frelst!
Vi lever nå i førstefruktens tidsalder, den tiden da Gud forbereder et spesielt, utvalgt folk til å regjere og undervise sammen med Kristus i Hans rike (1. Petersbrev 2:9). Som forberedelse bør de som er Guds førstefrukt i dag, holde den dagen som symboliserer kallet og innhøstingen av førstefrukten i Guds plan. Dette inkluderer tildelingen av Hans Hellige Ånd for å gi dem kraft, nemlig Pinsedagen.
Er du en del av denne gruppen? Hvis Gud åpner ditt sinn for Hans sannhet, og trekker deg mot større forståelse og et forhold til Ham, så er det avgjørende at du svarer på Hans kall!
Skriftsteder sitert fra Norsk Bibel 88/07 gjennom hele teksten, med mindre annet er angitt.
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Dokumenter klargjort for oversettelse av Bill Turnblad. Skriftgjennomgang av Mark Mager. Korrekturlesing og sluttredigering i Jørn Kåre Overgård.
Du kan svare nå. Skriv til oss på info@ucgeurope.org for å få vite mer.