Becky Sweat
Lesetid: 13 minutter
Den opprinnelige engelskspråklige artikkelen ble publisert i: Beyond Today Magazine: May-June 2026
Samfunnet har i stor grad forlatt Guds moralske atferdsregler slik de er beskrevet i Bibelen. I stedet bestemmer folk selv hva som er passende oppførsel. Alle må innse de ødeleggende konsekvensene av å forkaste Bibelsk moral, og behovet for å snu.
Vi lever kanskje i en tid med dyp politisk polarisering, men én ting mange er enige om, er at det moderne samfunnet befinner seg i et moralsk fritt fall. De mener at folk er mindre pålitelige, ærlige, høflige og etiske enn de pleide å være. Daglige nyheter presenterer tilsynelatende endeløse rapporter om drap, masseskyting, vold i skolen, plyndring, opptøyer, sexskandaler, utnyttelse av barn, politisk korrupsjon og bedrageri i næringslivet, for bare å nevne noen av samfunnets plager, noe som indikerer epidemiske nivåer av umoral.
Alt er ikke håpløst, men vi må erkjenne at noe er fryktelig galt før vi kan se behovet og midlene for å rette opp i det, både i verden generelt og i våre egne liv.
Verden ledet på villspor til å forkaste Gud
Så hva er egentlig årsaken til dette moralske sammenbruddet? Det stammer fra forkastelsen av Gud og Hans moralske atferdsregler slik de er beskrevet i Bibelen – å synke ned i synd, overtredelsen av Guds lov (1. Johannes 3:4). Og dette har sin rot i valg menneskeheten tok for lenge siden og fortsetter å ta under den ondsinnede innflytelsen fra verdens usynlige hersker, Satan, djevelen (se «Syndens dyp – og livlinen ut»).
Gud er den eneste kilden til absolutt etisk sannhet (se Salme 93:5; 111:7; Johannes 14:6; 17:17), og Hans lover er fullkomne (se Salme 19:7). En rekke moderne nasjoner så en gang på Bibelske lover og prinsipper som den grunnleggende, etiske kodeksen som skulle hjelpe dem med å forme sine egne rettssystemer.
Men i dag er de som virkelig ser til Bibelen, i ferd med å bli en minoritet i disse nasjonene. Bibelen er i stor grad blitt fortrengt fra regjeringer, skoler og det offentlige liv. Mange benekter at Gud eksisterer og avviser fullstendig Hans skrevne Ord.
Når folk slutter å tro på Gud, føler de seg ikke lenger ansvarlige overfor Ham, og føler seg fri til å begynne å bestemme selv hva som er og ikke er passende oppførsel. Evolusjonsbiologen Richard Dawkins oppsummerte denne tankegangen for noen år siden, da han ledet en ateistisk reklamekampanje i England med slagordet: «Det finnes sannsynligvis ingen Gud. Så slutt å bekymre deg, og nyt livet.»
Selv de som fremdeles bekjenner seg til troen på Gud, kan selvfølgelig komme til den feilaktige konklusjonen at de ikke trenger å følge Bibelske bud. Det svikefulle menneskehjerte – igjen under innflytelse fra Satan (se Jeremia 17:9, Matteus 15:19, Åpenbaringen 12:9) – får enkeltpersoner og hele nasjoner til å forlate Bibelske instruksjoner i stor skala. Dette er kanskje i en grad verden ikke har opplevd siden dagene før syndefloden på Noas tid (se 1. Mosebok 6:5).
Det er viktig å vurdere hva som skjer i vår kultur, slik at vi ikke blir fanget opp i feilaktige tankemåter. Her er seks tendenser du kanskje ser i verden rundt deg, som fører til forferdelige utfall. Disse kan utgjøre reelle utfordringer for dem som streber etter å leve et Kristus-lignende liv, men alle må motstås. Det kan de med Guds hjelp!
1. Fremveksten av selvdyrkelse
Når folk begynner å forlate Bibelen, er ofte et av de første av Guds bud som blir forkastet det første budet: «Du skal ikke ha andre guder enn meg» (2. Mosebok 20:3). I stedet blir selvtilbedelse dominerende.
Selvtilbedelse refererer til en overdreven beundring eller hengivenhet til seg selv, eller å prioritere egne personlige perspektiver eller ønsker fremfor å ta hensyn til hva Gud vil eller verdsetter. Han likestiller sta egenvilje med avgudsdyrkelse (1. Samuelsbok 15:23). Og Skriften betegner direkte begjærlige mennesker som avgudsdyrkere (Efeserne 5:5; Kolosserne 3:5). De vil ofte på en besatt måte søke oppmerksomhet, penger, eiendeler, prestisje, posisjoner med innflytelse eller kontroll osv. Dette er for å styrke sin følelse av egenbetydning, overlegenhet eller for å gjøre seg selv lykkelige. De har en tendens til å være «kloke i egne øyne» (se Ordspråkene 3:7), og tror at de ikke trenger veiledning fra Gud eller noen andre. De kan slik være altfor sikre på hva de kan oppnå helt på egen hånd.
Tegnene på selvdyrkelse er overalt. På sosiale nettverk promoterer folk seg selv uten skam, og har heftige debatter for å fremheve sine egne meninger. Hashtagger som selflove og loveyourself har blitt ekstremt vanlige. Uttrykk som «Sett deg selv først» og «Tro på deg selv» gjentas overalt i media. Når det gjelder livsstil, bruker selvdyrkere ofte sin tid og energi på å skaffe seg rikdom og materielle eiendeler for å tilfredsstille personlige ønsker, mens de forsømmer sitt forhold til Gud og andre mennesker.
Sammenlign alt dette med det sunne synet Skriften lærer oss, nemlig at vi ikke skal tenke høyere om oss selv enn vi bør (Romerne 12:3). Vi må holde fast ved dette Bibelske perspektivet i våre egne liv. Selv om det er greit å ha en viss grad av selvtillit, bør vår ultimate tillit være til Gud som opprettholder oss (Ordspråkene 3:5-6). Det er også greit å oppfylle personlige mål, men Matteus 22:37-39 sier at dette bør skje på riktig plass, etter å ha elsket Gud og andre mennesker.
Når selvdyrkelse hersker, avleder det vår oppmerksomhet og lojalitet bort fra vår Skaper, og vi slutter å tenke på hva som er bra for menneskene rundt oss (på arbeidsplassen, i kirken, i samfunnet osv.). Det blir umulig å oppnå sunne relasjoner. Et samfunn kan ikke lykkes når innbyggerne er egoistiske. Men ved å følge det Bibelen sier, så vil vi oppleve velsignelser.
2. Normaliseringen av bedrag
En annen Bibelsk forskrift som har blitt tråkket på, er 3. Mosebok 19:11: «Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve. Ingen av dere skal gå svikefullt fram mot sin neste.» Dette verset understreker viktigheten av ærlighet og integritet, både i våre relasjoner og forretningsforbindelser.
Bibelen lærer oss å holde løfter, respektere andres eiendom og ikke med vilje utnytte andre eller villede folk (gjennom svik, halvsannheter, overdrivelser osv.). Vi vil ikke ha gode relasjoner hvis andre ikke kan stole på at vi behandler dem rettferdig (og omvendt, hvis vi ikke kan stole på andre). Sannferdighet og integritet bygger fellesskap, mens bedrag ødelegger det.
Andre vers som understreker viktigheten av ærlighet, inkluderer disse: «Falske lepper er avskyelig for Herren, men de som går ærlig fram, er ham til behag» (Ordspråkene 12:22); «Tal sannhet med hverandre» (Sakarja 8:16); «Lyv ikke på hverandre» (Kolosserne 3:9); «Du skal ikke frata din neste noe med urett og ikke rane noe fra ham» (3. Mosebok 19:13); og «Falsk vekt er avskyelig for Herren, men fullvektige lodd er til behag for ham» (Ordspråkene 11:1). Lær mer om disse prinsippene i ressursen vår som du finner på slutten av artikkelen.
Dessverre gjør samfunnet igjen det motsatte av det Gud befaler. Folk lyver på selvangivelsen og på jobbsøknader, jukser på eksamener, stjeler fra arbeidsgiverne sine eller melder seg syke når de ikke er det – og tenker ikke noe over det. Svindlere lurer publikum som en rutinemessig måte å drive forretninger på. Politikere og deres representanter ser folk i øynene og sier ord de vet ikke er sanne. Mange undersøkelser viser at mange vestlige mennesker mener det finnes situasjoner der det er akseptabelt å lyve. Alle disse overtredelsene henger sammen med punkt 1 – når det å oppfylle våre personlige ønsker er vår høyeste prioritet, kan det menneskelige sinnet resonnere at det er greit å jukse eller bedra hvis det er det som skal til for å få det vi vil ha.
I stedet må vi alle strebe etter å være pålitelige. (Se også «Vokse i trofasthet – for å bli som Gud»)
3. Nedgangen i høflighet
I alle hjørner av det moderne livet ser vi mindre høflighet, egenskapen å være høflig, respektfull og vennlig. I stedet florerer uhøflighet, mobbing, trafikkraseri og grove fornærmelser i vår tid. Vi ser mangel på selvkontroll overalt, spesielt i offentlig debatt eller i anonyme kommentarer på Internett. Så mange føler i dag at de har rett til å kritisere dem de er uenige med offentlig.
På overflaten kan dette virke ufarlig. Men selv relativt små overtredelser har betydning. Dårlige manerer kan forsterkes og ulme hvis vi lar dem, og utvikle seg til de mer forstyrrende episodene vi hører om i nyhetene – når folk blir voldelige på flyplasser, kjøpesentre, skoler, kontorbygg osv. fordi de er sinte over noe. Høflighet er avgjørende for stabile, sterke og harmoniske samfunn.
Historikere påpeker at uhøflighet har spilt en rolle i nedgangen til nesten alle store sivilisasjoner. I sitt klassiske verk Reflections on the Rise and Fall of the Ancient Republicks observerte forfatteren Edward Wortley Montagu fra 1700-tallet at med fallet i borgerlige dyder i de greske og romerske imperiene fulgte en «forfall av manerer, som reduserte disse en gang så modige og frie menneskene til den mest ynkelige slaveri» (1759).
Når høfligheten bryter sammen, så begynner sivilisasjonen å sprekke.
Viktigst av alt er at uhøflighet står i skarp kontrast til bibelsk moral, som må være vårt fokus. Skriften lærer oss å «leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet» (1. Timoteus 2:2), å «vis alle ære» (1. Petersbrev 2:17), og «ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all ymykhet mot alle mennesker» (Titus 3:2). Når vi viser omsorg og respekt for andre, forbedres våre relasjoner og samfunnet fungerer bedre.
4. Manglende respekt for livets hellighet
Selv om drapstallene har gått noe ned de siste årene i store deler av Vesten, er menneskelivets hellighet fortsatt sørgelig undervurdert. Det sjette budet sier eksplisitt: «Du skal ikke slå i hjel» (2. Mosebok 20:13). Ordspråkene 6:16–17 advarer oss om at å utgyte uskyldig blod er en styggedom for Gud. Så mange ser ikke ut til å høre dette budskapet, eller bry seg om det.
Globalt er det om lag seks drap per 100 000 innbyggere hvert år, ifølge FNs statistikk.
I tillegg kommer alle de uskyldige livene som går tapt på grunn av abort. Verdens helseorganisasjon rapporterer at rundt 73 millioner babyer blir abortert over hele verden hvert år, eller rundt 200 000 om dagen. Dette gjenspeiler en dyp forakt for livets hellighet, som Gud vil at vi skal verne om. Gud forventer at vi skal ære og beskytte det menneskelivet Han har skapt.
«Å avbryte et svangerskap er ikke bare å begå en voldshandling, men også å påta seg ansvaret for å ødelegge et av Guds verk», skriver Richard Hays i The Moral Vision of the New Testament. «Vi er Guds skapninger. Vi skaper ikke oss selv og tilhører ikke oss selv . . . [Abort] tar seg frekt den frihet å disponere over liv som ikke tilhører oss» (1996, s. 450). Han understreker at menneskelivet er en gave fra Gud, og at abort eller enhver form for drap klart er en fornærmelse mot Gud, og åpenbart ikke bra for samfunnet.
Det er viktig å se det gale i alt dette og å «som sukker og jamrer over alle de motbydelige ting» som begås i samfunnet (jf. Esekiel 9:4). Og vi bør tale imot det gale når vi har anledning (se Jesaja 58:1).
5. Omdefineringen av ekteskap, familie og kjønn
Familien har ofte blitt kalt «samfunnets byggestein». Det er akkurat slik Gud hadde tenkt at den skulle være. 1. Mosebok 2:24 beskriver en «ett kjød»-forening mellom en mann og en kvinne. Det er i denne sammenhengen at barn skal tas imot og oppdras til å være moralske og rettskafne (Malaki 2:15).
I Invitation to Christian Ethics forklarer Ken Magnuson at «ekteskapet sørger for en riktig ordning av sex og forhindrer sammenbrudd i relasjoner og orden forårsaket av promiskuitet» (2020, s. 188). Han understreker at familien er det viktigste middelet for overføring av moralske sannheter fra en generasjon til den neste. Familier som fungerer i henhold til Bibelske prinsipper skaper stabile hjem, som igjen fremmer stabile samfunn. Omvendt, når familier bryter sammen, merkes ringvirkningene i hele samfunnet i form av økt kriminalitet, fattigdom og moralsk forfall.
Igjen er folk dessverre fortapt, etter å ha blitt villedet til å vende seg bort fra Guds instruksjoner. Mange mennesker tror ikke lenger at ekteskapet må være mellom en mann og en kvinne. De fleste mener heller ikke at et ekteskapelig løfte er nødvendig for at par skal kunne bo sammen. De som gifter seg, får færre barn eller ingen i det hele tatt. Skilsmissetallene er fortsatt høye. Antallet eneforsørger-husholdninger (vanligvis med mødre som forsørgere) har doblet seg siden 1960-tallet, og 40 prosent av barna lever adskilt fra sine biologiske fedre.
Midt i forvirringen har vår kultur til og med omdefinert kjønn. I stedet for bare de to kjønnene, mann og kvinne, slik vi blir fortalt i 1. Mosebok 1:27, forventes det at vi skal akseptere et helt spekter av kjønn og «flytende» skift mellom dem. Dessverre blir foreldre faktisk rost for ikke å «påtvinge» kjønn eller seksuelle preferanser på barna sine.
Faren er at når vi ikke følger vår Skapers plan for oss og prøver å endre kjønnene våre på en eller annen måte, gjør vi, som Andrew Walker skriver i God and the Transgender Debate, «både opprør mot den naturlige ordenen for hvordan ting objektivt sett er, og vi avviser det livet som vil være det høyeste gode for oss» (2017, s. 54–55). Gud vil til syvende og sist det beste for oss, så det er avgjørende at vi retter oss etter Hans plan og lover. De som har kommet på avveie, må vende seg til Ham for å få nåde og hjelp til å leve på den rette veien.
6. Aksept av seksuell umoral
I tilknytning til forrige avsnitt kommer hele temaet om seksuell intimitet. Bibelen lærer at sex kun skal praktiseres innenfor ekteskapets bånd, mellom én mann og én kvinne (Efeserne 5:31). Seksuell aktivitet utenfor en ekteskapelig forening mellom mann og kone eller mellom personer av samme kjønn er forbudt (2. Mosebok 20:14; 3. Mosebok 18:20, 22; 20:13). Gud skapte seksuell intimitet både for menneskelig forplantning og for å være en felles, behagelig opplevelse som knytter mann og kone tettere sammen. Dessverre har samfunnet beveget seg bort fra disse guddommelig forordnede formålene med sex.
I mange tiår har det vært lite eller ingen skam knyttet til seksuelle forhold før eller utenfor ekteskapet, noe som tidligere var mer av en avskrekkende faktor. «Uforpliktende» sex uten langsiktig forpliktelse har blitt stadig mer akseptert. Dette skaper nye problemer, da sex utenfor ekteskapet kan føre til uplanlagte graviditeter, som igjen svært ofte resulterer i aborter.
En annen utvikling er at flere mennesker blir involvert i seksuelle møter med personer av samme kjønn. En Gallup-undersøkelse fra 2025 rapporterer at antallet amerikanere som identifiserer seg som lesbiske, homofile, bifile, transpersoner eller som annet enn heterofile, har doblet seg de siste fem årene. I stor grad skyldes dette utvilsomt at underholdningsindustrien fremmer «alternative» livsstiler i sine programmer.
Pornografi er også utbredt, og anslås å være en global industri verdt 100 milliarder dollar. Studier rapporterer at to tredjedeler av amerikanske menn ser på pornografi minst en gang i måneden, ofte på internett, noe som har gjort det svært tilgjengelig.
Konsekvensene er svært bekymringsfulle. Når folk vender seg bort fra Guds plan for seksuell intimitet, fokuserer de nesten alltid på å tilfredsstille sine egne egoistiske begjær, i tråd med punkt 1. Og ved å gjøre det, nedvurderer eller sårer de andre mennesker, noe som fører til brudd i parforhold og etterlater barn uten stabile hjem eller gode forbilder. Til syvende og sist svekkes familien, som nevnt i punkt 5, er den grunnleggende byggesteinen i et stabilt og sterkt samfunn.
Likevel unngår så mange å tenke på at alt dette er ødeleggende,fordi de er fanget i en feil tankegang. For de av oss som sitter fast i feil tankegang, må vi be Gud om hjelp til å bli fri. Og de av oss som sørger over verdens villfarelse, bør be Gud om den dagen da ting vil bli rettet opp, og allerede nå tilby hjelp og oppmuntring etter evne.
En advarsel og vårt eneste sanne håp
Så lenge dagens nasjoner fortsetter å gå i strid med Guds moralske lover, vil de sosiale problemene bare forverres. Ingen sivilisasjon kan overleve på lang sikt når innbyggerne ikke lever etter absolutte moralske standarder, men i stedet gjør det som føles riktig i deres egne øyne. Skriften sier: «Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier» (Ordspråkene 14:12; 16:25).
Apostelen Paulus advarer oss om at de siste dager vil være «farlige tider» (2. Timoteus 3:1), fordi folk vil ha blitt «egenkjærlige» og «uten kjærlighet til det gode» (vers 2–3). En annen måte å si det på kan være at menneskene vil ha blitt så opptatt av seg selv at de ikke tror de trenger Gud. Det høres virkelig ut som dagens kultur.
Men du trenger ikke å følge strømmen i mengden rundt deg. Gud åpenbarer en annen måte å stå imot den rådende kulturen på og leve slik Han vil, nemlig den måten som er best for deg og alle andre. Sørg for å lese den medfølgende hovedartikkelen «Syndens dyp – og livlinen ut».
Midt i denne tidsalders mørke, ta stilling for Gud, og Han vil gi deg den hjelpen du trenger.
Dessuten, bak dagens urolige verden, er det gode nyheter i horisonten. Bibelen forteller oss at på et tidspunkt vil Jesus Kristus komme tilbake til jorden for å opprette Guds rike. Guds fullkomne moralske lover, som hjelper oss å forstå rett og galt og viser oss hvordan vi skal leve i harmoni med andre mennesker. Dette vil bli den foreskrevne atferdsnormen for hele verden. Endelig vil mennesker oppleve frihet fra syndens ødeleggende veier, og den sanne gleden og fordelene ved å leve etter Guds livsstil!
Det er menneskehetens eneste sanne håp, og den eneste måten samfunnets umoral noensinne vil ta slutt på. Måtte Gud fremskynde den dagen! Begynn å leve i vissheten om det håpet i dag – med den hjelpen Gud ønsker å gi deg.
Bibelversene er sitert fra Norsk Bibel 88/07 gjennom hele teksten, med mindre annet er angitt.
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Dokumenter klargjort for oversettelse av Bill Turnblad. Gjennomgang av bibelversene av Mark Mager. Korrekturlesing og endelig redigering i Jørn Kåre Overgård.
Du kan svare nå. Skriv til oss på info@ucgeurope.org for å få vite mer.