27. april 2026
Robin S Webber
7 minutters lesetid
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Beyond Today Magazine: May-June 2026
Midt i støyen fra våre omstendigheter og bekymringer: hvor kan vi egentlig finne varig håp? Skriften viser at når tro og kjærlighet slår rot i hjertet, vokser håpet seg sterkt. Ved å lære å være stille og lytte etter Guds stemme, så får vi selvtilliten til å følge Kristus utover livets usikre øyeblikk.
La meg dele en historie som kan speile vår personlige reise i gitte øyeblikk, selv som Jesu Kristi disipler i det 21. århundre. For mange år siden fikk en liten gutt en uvurderlig eiendel, sin avdøde bestefars gylne lommeur. Å, hvor han satte pris på det! Men en dag, mens han lekte på bestefarens isfabrikk, mistet han uret blant all isen og sagflisen. Han lette og gravde, ble helt desperat, men fant intet ur! Plutselig virket det som om alt håp forsvant!
Det var først da han skjønte hva han skulle gjøre. Han sluttet å løpe rundt, og ble helt stille. Da hjertet hans sluttet å hamre, kunne han i stillheten høre klokken tikke.
Hva kan vi lære av dette? Vår himmelske Far har gitt hver og en av oss en uvurderlig, håpsfylt gave fra oven og plantet den i våre hjerter. Likevel er det så lett å miste denne gaven fra oven i all hast og mas her nede. Vi sender ut signaler om at alt er tapt!
Likevel er denne gaven fra oven alltid der å finne, hvis vi bare vil ta en pause! Dette er ikke bare for å lytte etter «tikkingen fra klokken», men etter Guds stemme i Ånden og i Hans Ord. Ord som gir gjenklang og bør gi ekko i våre hjerter, utover den rumlende støyen fra vår menneskelige natur. Enkle, men dyptgripende ord, som «Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!» (Salme 46:9). Ord med substans som gjenspeiles i det den lille gutten gjorde, nemlig å være «stille» som en handling!. Dette gir oss håp utover øyeblikket, når vi svarer på ekkoet av Kristi åndelige stemme som byr oss: «Følg meg» (Matteus 4:19) over selvets brøl.
Hvordan ser håp ut?
La oss begynne å utvikle en praktisk definisjon av håp ved å lytte med hjertet til Guds ord. Og ja – spoileradvarsel! – det vil kreve tålmodighet når vi tar imot og internaliserer salmistenes ord: «Jeg venter på Herren, min sjel venter. Jeg setter min lit til Hans ord» (Salme 130:5). Med den tanken i bakhodet, la oss se på apostelen Paulus’ ord i 1. Korinterbrev 13:13: «Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»
Paulus lister her opp tre nøkkelkomponenter i en kristens karakterutvikling, «de tre store» kan vi kalle dem. Disse vil utgjøre forskjellen mellom menneskelig fortvilelse og guddommelige utfall. I siste instans er de alle sammenvevd. Tro og kjærlighet er direkte frukter av Guds Hellige Ånd (Galaterne 5:22), som i utgangspunktet er sådd i jorden i vårt hjerte. Disse produserer sammen en blanding av håp, som er et essensielt næringsstoff for å kunne vokse i nåde og kunnskap.
Forbindelsen mellom tro og håp er beskrevet slik i Hebreerne 11:1: «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser». Paulus presenterer videre sammenhengen mellom tro og håp i Romerne 8:24-25: «For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet.»
Håpets projiserte åndelige grep
Håp i Gud er et projisert åndelig grep som strekker seg utover våre umiddelbare livsmomenter, i vissheten om at det Han har lovet oss vil skje på grunnlag av Hans kjærlighet. Dette er en kjærlighet som er definert og personifisert i 1. Johannes 4:9-10: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
Å ha tro på realiteten av Guds personlige initiativ av Hans kjærlighet til oss, og i sin tur å svare på den kjærligheten fører til det som er beskrevet i Matteus 13:16: «Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.»
Når jeg deler dette med dere, husker jeg historien om byggingen av Disney World i Florida. Walt Disney hadde opprinnelig bygget Disneyland i Sør-California tilbake på 1950-tallet. Likevel var han begrenset i hva han kunne utvikle på grunn av plassmangel, så han drømte om utvidelse et annet sted i Florida. Men han døde før det ble bygget. Det sies at i de siste fasene av byggingen sa en leder til en annen: «Det er synd at Walt ikke er her for å se dette» – hvorpå hans kollega svarte: «Nei, det er her fordi han faktisk så det!»
Denne lille historien om en mann med en stor visjon gir gjenklang i vår åndelige reiseskildring om håp som er oppregnet i Hebreerbrevet 11:13: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.»
Håp er tro på fremmarsj!
Men når det er sagt, så la oss være oppmerksomme på at når vi streber etter å omfavne håp i utfordrende tider, er håpet ikke alene i stuen i vårt sinn! Fortvilelsen i vår menneskelige psyke ligger rett rundt hjørnet, og omfavner gjerne de samme plagene og panikkøyeblikkene. Dette er for å skape helt andre utfall enn det håpet som bekjemper, overvinner og erstatter våre tvil og frykt.
Håp er ikke en dam som får lov til å stagnere, men snarere en elv som flyter på strømmen av tro og kjærlighet. Det er ikke noe faststående. Det er «tro på fremmarsj» som må øves på, for at den skal kunne utvide seg og fortrenge frykten. Slik omfavner vi den åndelige virkeligheten, ved å erkjenne at Gud er pottemakeren og vi er leiren (Jesaja 64:8). Han utfører et verk i oss (Efeserne 2:10; Filipperne 2:13). Og ja, husk alltid ordene fra Den som ber oss: «Følg meg», slik at vi i likhet med Ham, må bære et kors før vi bærer en krone (se Lukas 14:27).
Legg merke til hvordan og hvor apostelen Paulus bringer de «tre store» sammen i Romerne 5:1-5, og hvordan de smelter sammen til den blandingen av håp som til slutt blomstrer. Dette er dog med noe utfordrende hjertearbeid mellom dem:
« Derfor, etter å ha blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, gjennom hvem vi også har adgang ved tro til denne nåden som vi står i, og gleder oss i håpet om Guds herlighet. Og ikke bare det, men vi roser oss også av trengsler, vel vitende om at trengsel frembringer utholdenhet; og utholdenhet, karakter; og karakter, håp. Nå skuffer ikke håpet, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd.»
«Så vær stille, hjerte»
Når jeg går tilbake til der jeg begynte, med det bankende hjertet til den lille gutten i åpningshistorien, vet du hva? Mitt hjerte banker også av og til, akkurat som jeg er sikker på at ditt hjerte også gjør!
Jeg vil dele et skrift som ligger under glassplaten på skrivebordet mitt, slik at det aldri er for langt unna meg når jeg trenger en oppmuntring! Disse ordene er fra et dikt fra 1908 av Minnie Louise Haskins. Diktet har tittelen «God Knows», og er ofte blitt kalt «The Gate of the Year». Det ble lest opp av kong George VI av Storbritannia i 1939, da mørket fra andre verdenskrig spredte seg:
«Og jeg sa til mannen som sto ved årets port: ‘Gi meg et lys, så jeg trygt kan gå inn i det ukjente.’ Og han svarte: ‘Gå ut i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det skal være bedre for deg enn lys, og tryggere enn en kjent vei.’ Så gikk jeg ut, og da jeg fant Guds hånd, trådte jeg glad inn i natten. Og Han ledet meg mot åsene og daggryet i det ensomme øst. Så vær stille, mitt hjerte . . . Gud vet. Hans vilje er best. Årene som ligger foran oss, så uklare for vårt ufullkomne syn, er klare for Gud. Vår frykt er for tidlig; i Ham har all tid full forsyning.»
Det er på tide, ja det er på tide, å være stille og ta Guds hånd, som venter på hver og en av oss. Dette er en hånd som åpner seg vidt for håp!
Skriftsteder er gjennomgående sitert fra Norsk Bibel 88/07, unntatt der annet er angitt.
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Dokumenter klargjort for oversettelse av Bill Turnblad. Skriftgjennomgang av Mark Mager. Korrekturlesing og sluttredigering i Jørn Kåre Overgård.
Du kan svare nå. Skriv til oss på info@ucgeurope.org for å få vite mer.