13 minutters lesetid
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Beyond Today Magazine: januar-februar 2026
Når verden går inn i et nytt år, så bør vi både tenke over hva som har skjedd og hvor vi befinner oss i Guds tidslinje for nasjonene. Og viktigst av alt: Hva betyr dette for valgene du står overfor?
I det siste året har historien gått over i et høyere tempo. I 2025 raste kriger, fred ble erklært, og kulturen fortsatte å forfalle. Midtøsten, Europa, Asia og Amerika fortsatte å forme vår verden. Selv om hendelsene kan virke fjerne for deg, har de sannsynligvis bidratt til uro i livet ditt. Selv om vi ønsker å leve i fred i vårt nabolag, forteller historien oss at verden er sammenkoblet. Det som skjer i Asia påvirker Europa. Det som skjer i Latin-Amerika påvirker Nord-Amerika – og omvendt. Vi kan ikke gjemme oss for verdenshendelser.
Med 2026 foran oss, så bør vi vurdere hvor vi befinner oss i historiens gang. Dette er mens Gud fører verden nærmere klimakset: Jesu Kristi gjenkomst! Den dagen vil komme, og vi må være på utkikk etter viktige hendelser som vil gå forut for den. Selv når hendelsene ser ut til å roe seg, går tiden videre – og vi må fortsette å være oppmerksomme.
Bibelen har et begrep for å ignorere det som skjer. Det kalles «søvn». Åndelig søvn er like dødelig som karbonmonoksidgass – stille og dødelig.
Hør hva Gud inspirerte apostelen Paulus til å skrive: «Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: «Fred og ingen fare!» – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue» (1. Tessalonikerbrev 5:1-6, utheving tilføyd).
Dette betyr ikke at vi skal forvente at enden kommer når som helst. Det er klare tegn og tendenser som vil gå foran de katastrofale hendelsene før Kristi gjenkomst. Denne enden kommer kanskje ikke så raskt som vi forventer, og dagens tendenser hjelper oss å forstå det. Selv om vi lever i endetiden, så er det tegn på at denne verden har litt tid igjen.
Skriften oppmuntrer oss til å skjelne mellom de tidene vi lever i, og reagere deretter. Selv om ventetiden før den endelige katastrofen inntreffer er lengre enn vi kanskje forventer, er det ingen grunn til å gi opp. Hendelsene kan fortsatt utvikle seg ganske raskt. Og uansett hvor lang tid vi har, er det en mulighet til å utnytte den tiden vi har til rådighet på en god måte. Spørsmålet er: Hva vil du gjøre når det gjelder måten du lever livet ditt på, og måten du oppdrar familien din på? Dette er en tid for valg, og det er viktig at du forstår hva du bør gjøre!
Eksemplet med Isaskars sønner for vår tid
Det finnes en episode i Bibelen som illustrerer denne tiden for valg. I 1. Krønikebok 12 leser vi historien om folket som tok imot lederskapet til David, som Gud hadde valgt til konge i stedet for Saul. Da Saul døde, ble David gjort til konge over den sørlige stammen Juda. Men de nordlige stammene fulgte fortsatt Sauls hus, støttet av hans general i flere år til. Da lederskapet i nord var i ferd med å bryte sammen, gikk det opp for folk at fremtiden lå hos David, og vi ser hvordan noen forhandlet om situasjonen med visdom og mot.
Dette gjelder spesielt lederne og folket i Issakars stamme, som sverget troskap til den nye kongen i sør. Legg merke til ordlyden: «… Av Issakars barn kom det menn som forsto seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre. Deres høvedsmenn var 200, og alle deres stammefrender rettet seg etter deres ord» (1. Krønikebok 12:32).
De som er beskrevet her, gjorde en hard vurdering av hendelsene i sin tid. Makten var i endring. Gud virket blant sitt folk. Likevel måtte de velge hvilken nasjonal leder de skulle følge. Deres velferd avhang av valget. De tok det riktige valget ved å slutte seg til David. Gud hadde valgt David. Nå ville nasjonen blomstre under hans styre.
Vi befinner oss i en slik situasjon når det gjelder en stor forandring i verden, og valget av hvilken leder vi til slutt vil følge. Hvem skal vi tjene?
Dette handler ikke om å velge en politisk leder fra en verdensmakt. Det handler om å velge å tjene den som Faderen har valgt til å herske over verden: Jesus Kristus som Herre, Frelser og regjerende Konge. Det handler om å avvise dagens ideologier. De fleste av dem forvirrer folk ytterligere om Gud, Bibelske verdier og sanne åndelige prinsipper. Det handler absolutt ikke om noen av dagens verdensreligioner. De er på en måte “konkurs” når det gjelder læren som fører til å tilbe Gud i ånd og sannhet (se Johannes 4:24).
For oss i dag innebærer det å stole på Ham og Gud Fader, når det gjelder å føre dagens verden mot den tid da Guds rike kommer til jorden. Det gjelder å erkjenne hva som skjer, og underkaste seg Kristi herredømme allerede nå. Guds rike er ennå ikke her for å herske over nasjonene. Når det kommer, vil du vite det. Og det er viktig å forberede seg nå på den kommende endringen i verdensordenen – og de katastrofale tider som vil innlede den.
Før Kristi gjenkomst: Europas oppgang og Amerikas fall
Men hvor nær er denne forandringen? Vil verden bli frigjort fra slik som ting er nå, i morgen? Ikke med en gang! Skriften viser at en endelig gjenoppliving av Romerriket vil oppstå i Europa før det, for å dominere kloden. Det vil til slutt bli motarbeidet av en mektig blokk av nasjoner i øst. (Se våre gratis studieveiledninger Den endelige supermakten og Russland og bibelske profetier.)
Dagens fremste supermakt, USA, vil da bli sterkt svekket i makt, og til og med lide ødeleggelse på den tiden. Vi vet dette fordi vi forstår identiteten til USA, sammen med Storbritannia og andre relaterte nasjoner, i Bibelske profetier.
Faktisk er den moderne oppfyllelsen av Guds løfter til Abraham gjennom Israel, den avgjørende Bibelske sannheten om den moderne geopolitiske verden. Guds varige løfte til Abraham er nøkkelen til å forstå budskapet fra de Bibelske profetene for i dag. Disse gamle profetiene er overskrifter i dagens verdenshendelser. De angår ikke bare det jødiske folk, men også Amerikas nåværende rolle blant nasjonene.
USAs lederskap på verdensscenen ble forutsagt i Skriften, og det samme ble nasjonens fall til den europeiske makten i endetiden. Hvor nær er vi dette utfallet?
Vi vet selvfølgelig ikke sikkert, fordi Gud kan bringe forandring raskt. Men foreløpig er USAs makt i verden fortsatt desidert fremst! Dette er med andre nasjoner og internasjonale maktblokker, inkludert Den europeiske union, betydelig bak.
Det forteller oss at selv om det er advarselstegn, så er enden ikke kommet ennå. Den internasjonale scenen må fortsatt endre seg dramatisk, før de endelige katastrofale hendelsene ved tidens ende kommer over verden. Likevel ser det ut til at USA vil fortsette å være på toppen en stund til.
La oss se nærmere på verdenssituasjonen i dag, for å få et klarere bilde:
Hvor ting står i dag: USA på vei tilbake, til tross for splittelse
Politikk og personlighet bør settes til side når vi ser objektivt på dagens situasjon. Med Donald Trumps tilbakekomst til det amerikanske presidentskapet, så har det skjedd viktige hendelser. Retningen for USA har endret seg brått.
På grunn av landets fremtredende posisjon i globale anliggender, så har det som skjer i USA betydelig innvirkning på resten av verden. Mange i andre land kan mislike det, men det er et faktum i dagens geopolitikk. Den amerikanske presidenten har enorm makt. Den blir ikke alltid brukt rettferdig eller godt. Men den er betydningsfull.
Legg merke til noen endringer det siste året. Landets sørlige grense ble stengt, noe som stoppet ukontrollert ulovlig innreise av millioner av mennesker. Politiet begynte en systematisk prosess med å returnere mennesker som hadde kommet inn ulovlig, blant dem mange narkotikasmuglere og andre kriminelle med onde hensikter.
Dette er ikke for å rakke ned på de mange desperate menneskene som ønsker seg et bedre liv i USA. Mange flykter fra korrupsjon, kriminalitet og fattigdom i hjemlandet. Men menneskelig migrasjon har utviklet seg fra å være «samlede masser som lengter etter å puste fritt», til å bli et middel til å undergrave rettsstaten og en nasjon bygget på viktige friheter.
Tempoet i tiltakene som den nåværende administrasjonen har iverksatt, er uten sidestykke. Det er også svært kontroversielt, med motstand fra opposisjonspartiet og pågående rettssaker. Amerikansk politikk og kultur har opplevd økt uro det siste kvart århundret, med en sterkt splittet nasjon. Alle større delstats- og nasjonale valg er omstridte, og det er reell frykt for at det kan oppstå borgerkrig. Potensialet er i et omfang som kan skade nasjonen alvorlig!
Til tross for alle problemene, så er det likevel gjort mye for å opprettholde landets styrke og for å fremme fortsatt makt og innflytelse rundt om i verden. Igjen, dette er ikke en politisk eller nasjonalistisk holdning. Det er ganske enkelt en observasjon av fakta. Vi ser en gjenoppblomstring av Amerika. Så lenge det varer, så vil det få konsekvenser, og det er viktig å vurdere hvor vi befinner oss i strømmen av endetidsbegivenheter.
Fortsatt internasjonal overlegenhet
La oss se nærmere på noen konkrete eksempler fra det siste året, på USAs uovertrufne dominans på verdensscenen.
Angrep på iranske atomkraftverk: 22. juni sendte Amerika bombefly over Iran, og angrep og ødela landets atomkapasitet. Urananrikningsanlegget i Fordow, atomkraftverket i Natanz og atomteknologisenteret i Isfahan i Iran ble angrepet. Operasjonen involverte stealth-fly (B-2 bombefly), svært store «bunker buster»-bomber og Tomahawk-missiler fra ubåter. Det erklærte målet var å svekke Irans infrastruktur for uranberikelse, og forsinke landets evne til å skaffe seg atomvåpen (eller komme nærmere dette målet). Dette ble gjort ved å angripe dypt nedgravde anlegg som Fordow. USA ønsket å støtte Israels mål om å stoppe Irans fremmarsj mot atomvåpen.
Dette angrepet sjokkerte verden. Det endret de strategiske forholdene i regionen. Andre arabiske stater fryktet et atomvåpen-Iran. Det viste hvordan Israel og USA var forberedt på å handle for å forhindre en videre eskalering av konflikten i regionen. Ingen annen verdensmakt kunne gjøre det USA gjorde den dagen: å fly bombeflyene sine halvveis rundt jorden for å utføre et presisjonsangrep, og deretter returnere uskadd til basen i Midt-Amerika.
Europa kommer til Washington: Den 18. august var Det hvite hus vertskap for en gruppe ledere fra Europa. Formålet var å diskutere den pågående krigen mellom Ukraina og Russland, med særlig fokus på hvordan USA, Ukraina og europeiske land kunne koordinere sine innsatser. Foran den amerikanske presidenten i hans kontor satt lederne for Ukraina, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Finland, sammen med presidenten for Europakommisjonen og generalsekretæren for NATO.
Et av hovedpunktene på agendaen, som ble sterkt vektlagt av de europeiske lederne, var sikkerhetsgarantier for Ukraina, tilsvarende den beskyttelsen som gis i henhold til artikkel 5 i NATO-traktaten for dens medlemmer. Det ble understreket at Europa må ta en større del av byrden for Ukrainas langsiktige sikkerhet, selv om det også ble sagt at USA ville delta.
Møtet fant sted i en overgangsfase i Europas syn på sin sikkerhetsposisjon. Noen europeiske ledere understreket behovet for at Europa må ta større ansvar i stedet for å stole utelukkende på USA. Ved å samle denne store gruppen i Det hvite hus, posisjonerte presidenten seg som megler i Ukraina-konflikten.
Det som er viktig å merke seg her, er at Europa kom til Amerika. USA er den eneste nasjonen som for øyeblikket kan kommandere slik respekt, at Europas ledere samles foran presidentens skrivebord. Dette faktum understreker USAs dominerende posisjon i verdenspolitikken. Europa har en viktig rolle å spille i Bibelske profetier, som tidligere nevnt. Men dets nasjoner er langt fra å være en samlende makt som spiller en betydelig militær rolle i verden, som forutsagt (se Åpenbaringen 13:4). For øyeblikket er USA den viktigste aktøren.
Fredsavtalen for Gaza: Den 9. oktober undertegnet Hamas og Israel den første fasen av en avtale, under den amerikansk-meglede «20-punktsplanen» for Gaza. Avtalen krevde en opphør av fiendtlighetene i Gaza, og en israelsk tilbaketrekning til forhåndsdefinerte linjer i Gazastripen. Andre punkter inkluderte frigivelse av alle gjenværende israelske gisler av Hamas, i bytte mot frigivelse av et stort antall fanger. Dessuten humanitær hjelp og gjenoppbyggingshjelp, for å gjenoppbygge infrastrukturen i Gaza.
Fredsavtalen for Gaza avslutter en forferdelig to år lang krig. Israels omdømme på den internasjonale arenaen har blitt alvorlig skadet. Alle parter har betalt en forferdelig pris, i form av død og ødeleggelse.
Den amerikanske regjeringen har posisjonert seg som megler for en større fredsavtale i Midtøsten. Dette kan gi nytt liv til amerikansk engasjement og troverdighet i regionen. Vest-europeiske stater, som lenge har presset på for tiltak mot en tostatsløsning, ser dette som en mulighet til å engasjere seg i gjenoppbygging, større stabilitet og kanskje redusere flyktningstrømmen og den humanitære byrden. Positive økonomiske effekter kan tiltrekke internasjonale investeringer og interesse fra privat sektor, og potensielt åpne nye markeder og handelskorridorer i regionen.
Åpenbaringsboken beskriver i detalj slutten på en tidsalder – som dreier seg om en global økonomisk oppgang – som lover fred og velstand. Jordens kjøpmenn vil blomstre med fremveksten av en global makt kalt Babylon, som til slutt vil ledes av den europeiske makten i endetiden. Dette systemet vil kombinere politikk, religion og økonomisk velstand, for å skape en verdensorden uten sidestykke. I hjertet av de nåværende fredsbevegelsene i Midt-Østen kan vi se en vei som fører dit.
Foreløpig er det amerikansk makt som driver alt dette. Poenget er igjen at vi ennå ikke er kommet til tiden for Amerikas sammenbrudd, fremveksten av det endelige europeiske imperiet og den katastrofen som umiddelbart går forut for Kristi gjenkomst.
Mens du venter på Guds rike: Hva vil ditt valg være i dag?
Selv om enden ennå ikke er kommet, så må vi ikke bli selvtilfredse! De profeterte hendelsene vil inntreffe. En dag vil hærer samles i Jerusalem. Verdens ledere vil forhandle frem avtaler og løsninger, og som involverer Israel og nabolandene.
Et bilde i New York Times viste titusenvis av flyktninger fra Gaza, som strømmet tilbake fra eksil til sine ødelagte eiendommer. Når man ser på bildet, så fremkaller det scener fra Bibelen om fremtidige flyktninger fra en stor verdensomspennende trengsel, som kommer til Israels land på Guds kall. Dette er for å gjenoppbygge byene under Jesu Kristi, Messias’, styre.
En dag vil dette styret bli kunngjort for verden. Hva bør vi fokusere på, og gjøre frem til da?
Issakars sønner forsto tiden, og visste ikke bare hva Israel burde gjøre, men også hva de burde gjøre. Vet du hva du burde gjøre? Når du ser på verden i 2026: hva bør din reaksjon være?
Vi er ikke på det punktet hvor hendelsene som vil utløse de endelige hendelsene før Jesu Kristi gjenkomst, vil finne sted. Men verden kan forandre seg raskt, som vi har sett. Noen få store naturkatastrofer kan forandre nasjonenes stilling drastisk. Og enda viktigere: for hver enkelt av oss kan vår tid være omme når som helst, altså potensialet for døden i vårt liv. Ingen av oss vet hvor mye tid vi har.
Vi bør derfor ikke tro at vi har god tid. Vi må heller utnytte tiden vi har på en god måte. Som Jesus selv sa om det arbeidet Han kom for å gjøre: «Jeg må gjøre Hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide» (Joh 9:4). Dette gjelder også for dem som fortsetter dette arbeidet i dag, Hans kirke i sin misjon om å forkynne Hans evangelium mens det er tid. Men det gjelder også for oss alle som responderer på evangeliet: hver og en av oss må utføre vårt individuelle ansvar for først å søke Guds rike og Hans rettferdighet (Matteus 6:33).
Nå er tiden inne for å forberede livet ditt på at Guds rike skal komme til denne jorden, ved å underkaste deg Jesu Kristi herredømme allerede i dag. Nå er tiden inne for å leve rettferdig, omvende deg fra synd, leve slik Gud befaler, og være oppmerksom på den sanne betydningen av verdensbegivenhetene. La apostelen Paulus’ ord være din veiledning, der vi slapp tidligere i 1. Tessalonikerbrev 5:
«De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten. Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm! For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, Han som døde for oss, for at vi – enten vi våker eller sover – skal leve sammen med Ham. Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør» (vers 7-11).
Gud leder historien. Vær våken og følg Ham. Han vil lede din forståelse til lyset, og til å ta imot Ham og Hans veier inn i evigheten!
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Forberedt for oversettelse av James Ginn. Norsk skriftgjennomgang av Mark Mager. Korrekturlesing og endelig redigering på norsk av Jørn Kåre Overgård.