10 minutters lesetid
Kan Jesu Kristi gjenkomst komme når som helst? Hva med den store trengselen som er forutsagt i forbindelse med Hans gjenkomst? Kan den begynne i morgen? Hvor nær er vi slutten? Og hva betyr det for deg?
Mange som tror på Jesu Kristi gjenkomst, anser Hans gjenkomst som nært forestående – i den forstand at de tror den kan skje når som helst. Andre forstår at Hans gjenkomst må foregås av en katastrofal periode med trengsel. Dette er da som en del av en tidslinje med endelige hendelser. Likevel tror mange av disse at trengselstiden kan begynne umiddelbart, med Jesu gjenkomst kort tid etter.
Hva sier Skriften? Kan slutten komme i morgen? Dette er et stort tema, og vi kan bare gi en oversikt i denne korte artikkelen. Men vi vil også henvise deg til mer grundige studieveiledninger og ressurser, som kan hjelpe deg med å fylle ut flere detaljer om hva Bibelen forteller oss.
Kan Kristus komme tilbake når som helst?
Jesus selv sa at ingen ville vite det nøyaktige tidspunktet for Hans gjenkomst (se Matteus 24:42-44). Vi blir videre fortalt at Kristi gjenkomst og endetidens ulykker vil komme over verden som en tyv om natten – og overraske de fleste fullstendig (1. Tessalonikerbrev 5:2). Men vi blir også fortalt at for Guds trofaste folk som våker, så vil dagen ikke overraske oss som en tyv (1. Tessalonikerbrev 5:4).
Jesus ga klare tegn på at Hans gjenkomst nærmer seg, blant annet økende uro og ulykker (se Matteus 24; Markus 13; Lukas 21). Når vi ser på verdenssituasjonen, så er det mange tegn på at vi befinner oss i det Skriften omtaler som de siste dager eller endetiden.(Du kan lære mer om dette i vår gratis studieveiledning Lever vi i endetiden?)
Men er vi ved selve enden på nåværende tidsalder, hvor Jesus kan komme tilbake når som helst?
Mange som tror at Kristus kan komme plutselig uten forvarsel, tror på en hemmelig bortrykkelse – hvor Han i hemmelighet vil føre sine tilhengere til himmelen før den store trengsel. Men Skriften gjør det klart at ved Kristi gjenkomst «skal hvert øye se Ham» (Åpenbaringen 1:7) – «som lynet kommer fra øst og lyser til vest» (Matteus 24:27).
Og Kristi tilhengere vil ikke bli oppreist for å møte ham ved Hans gjenkomst før slutten av endetidens trengselstid (Matteus 24:29-31). De vil forbli som mennesker på jorden gjennom denne perioden på 1260 dager eller 3½ år, hvorav den siste delen er en ettårig periode kjent som Herrens dag (se for eksempel Åpenbaringen 12:14-17 og Jesaja 34:8, (for å forstå denne perioden bedre, les gjerne våre gratis studieveiledninger The Book of Revelation Unveiled og The Rapture vs. the Bible).
Så nei – Kristus kan ikke komme tilbake i morgen. Den store trengsel og Herrens dag må først finne sted.
Selvfølgelig kan døden være bare minutter eller sekunder unna for oss alle, og da vil vi være bevisstløse inntil vi gjenoppstår i fremtiden, når vi skal møte Jesus. Så det er alltid en personlig presserende grunn for oss til å holde perspektiv, uansett hva som skjer i verden.
Kan den store trengselen begynne i morgen?
Kan den store trengselen begynne i morgen? Noen tror det, men svaret er igjen nei. En rekke ting må skje før det. Her er noen av de forutgående forholdene eller hendelsene som fortsatt ligger foran oss – og som vi bør være på utkikk etter.
1. Videre nedgang for de moderne nasjonene av Israels folk.
Dette omfatter jo mer enn den moderne israelske staten og det jødiske folk: Som forklart i vår omfattende studieveiledning USA og Storbritannia i Bibelske profetier, så er Amerika og nasjonene med britisk arv de fremste representantene for israelittene i dag. Og mange profetier og løfter om Israel i Skriften, gjelder disse moderne nasjonene som nettopp stammer fra det gamle Israel. 3. Mosebok 26 og 5. Mosebok 28 beskriver velsignelser for nasjonal lydighet mot Gud – og forbannelser for ulydighet – noe som fortsatt gjelder.
Disse passasjene beskriver økende straff for synder, med ulykker som øker over tid til den endelige ødeleggelsen kommer plutselig. Det var det som skjedde med både det gamle Israel og Juda. Gud sendte eskalerende problemer som folket skulle lære av, for eksempel forferdelige tørker (se Jeremia 12:4; Jeremia 14:1-6; sammenlign Haggai 1:9-11). De ble også stadig svakere overfor utenlandske fiender, ble underlagt dem og til slutt invadert av dem og deportert til fangenskap og slaveri.
Mange profetier advarer om at disse tingene vil skje igjen i endetiden, i større skala. Den endelige store trengselstiden kalles faktisk Jakobs (eller Israels) trengselstid (Jeremia 30:7). Med den enorme makten USA har på verdensscenen i dag i forhold til andre nasjoner, så virker denne ulykken fortsatt langt unna.
Vi er ikke der ennå. Selvfølgelig kan ting endre seg raskt hvis vi ser en økning i naturkatastrofer, intern fragmentering, lovløshet, terrorisme, epidemier og kollektiv forvirring. Alt dette er også forutsagt.
Det bør bemerkes at etter at det gamle Israel splittet seg i det nordlige kongeriket Israel og det sørlige kongeriket Juda, så nådde det nordlige kongeriket sin høydepunkt av rikdom og makt under kong Jeroboam II. Det var 20 år senere at nasjonen ble ødelagt og ført i fangenskap, etter en periode med nedgang og tributter til Assyria. Det er ikke så lenge tidsmessig, og ting kan selvfølgelig utvikle seg enda raskere.
2. Et mektig Europa med en fremadstormende kirke, som dominerer det globale økonomiske systemet.
Som forklart i vår gratis studieveiledning The Final Superpower, så vil en union av 10 politiske makter med røtter i det gamle romerske imperiet samles under en øverste leder som den siste gjenopplivelsen av det som Åpenbaringsboken kaller Dyret. I samarbeid med en stor falsk kristen religion og dens leder, kalt den falske profeten i Åpenbaringsboken, så vil dette være en gjenopprettelse av den kirke-stat-unionen som i historien er kjent som Det hellige romerske riket.
Europa er i dag svært sekulært i sin verdensanskuelse. Det ser ut til at det vil ta litt tid å svinge tilbake til et partnerskap mellom kirke og stat. Bibelen forutsier tegn og underverk fra den falske kirken, som slik kan fremskynde dette. Og et angrep på europeisk kristendom kan føre til en motreaksjon (se punkt 4).
Mens Åpenbaringen 17 presenterer den religiøse siden av dette villfarne systemet kjent som Babylon, avslører kapittel 18 den kommersielle siden, gjennom hvilken verdens kjøpmenn blir rike. Dette kapittelet har paralleller i Esekiel 27, som presenterer den gamle handelsmakten Tyrus som en forløper for endetidssystemet – og ser ut til å gjelde i dobbel forstand for fremtiden (se vår online bibelkommentar til Esekiel 27). Og her ser vi Israel og Juda blant de mange internasjonale handelsmennene i dette systemet (Esekiel 27:17) .
Det gamle Israel og Juda inngikk forviklende allianser med fremmede makter, og endte opp med å være avhengige av dem og betale dem skatt. Dette var inntil de prøvde å bryte fri, og endte opp med å bli erobret og ødelagt. Gud advarte sitt folk, både det gamle og det moderne, om ikke å sette sin lit til disse «elskerne» som til slutt ville forråde dem (se Jeremia 3; 4; 22; Esekiel 16; 23; Hosea 2). På samme måte vil den gjenopplivede europeiske dyremakten til slutt bringe ødeleggelse over USA og nasjoner av britisk avstamning. Den vil bli sett på som den ledende militærmakten (Åpenbaringen 13:4).
I dag har den nåværende maktbalansen USA langt over andre nasjoner. Mye må endres for å flytte hegemoni til Europa.
3. En gjeninnføring av offersystemet i Jerusalem, hvor dette senere blir avskaffet.
Profetien i Daniel 11 viser at en utenlandsk hersker fra nord ville komme til å dominere Det hellige land, forfølge det jødiske folket og forurense tempelhelligdommen ved å opprette en «ødeleggende styggedommen» og stanse de daglige ofringene (Daniel 11:30-32). )Som vår gratis studieveiledning Midtøsten i Bibelske profetier beskriver i detalj), skjedde dette i det 2. århundre før Kristus, under den gresk-syriske herskeren Antiokus Epifanes.
Likevel refererte Jesus til denne avskyeligheten som en fremtidig hendelse som ville innlede den store trengsel (Matteus 24:15-22) – og viste at Daniels profeti har dobbel betydning for endetiden. Daniel 12 viser også at ofringene blir avbrutt – tydeligvis 1290 dager før Daniel selv blir oppreist, noe som vil skje ved Jesu gjenkomst ( Daniel 12: 9-13; se også Daniel 8:11-17).
For at ofringene skal kunne avskaffes, må de nødvendigvis begynne på nytt, og i denne sammenhengen ser vi også omtale av et helligdom eller hellig sted. Dette må være i en eller annen fase av utvikling (Daniel 8:11-13, 17; Matteus 24:15). Dette systemet fungerer åpenbart ikke ennå, men jødiske grupper har forberedt seg ved å gjenskape tempelutstyr og øve på ritualer.
Vi har ennå ikke sett hva som vil gjøre dette mulig. Noen spekulerer i at det vil skje gjennom en periode med israelsk dominans over fiender. Andre tror det vil skje i en tid med desperasjon, som en siste utvei mot nasjonal ødeleggelse. Igjen, noe annet å holde øye med.
4. En sørlig maktblokk som presser mot Europa.
Daniel 11 fortsetter med å vise at i endetiden vil en sørlig politisk makt i Midtøsten presse mot den nordlige makten, etterfulgt av massiv gjengjeldelse (Daniel 11:40-43). Historisk sett ble den nordlige makten Syria innlemmet i Romerriket, slik at den nordlige makten i endetiden vil være den romerske gjenoppstandelsen i Europa. Den sørlige makten i antikken var Egypt. Det kan godt være at det blir slik igjen i endetiden, selv om Egypt gjennom historien har blitt innlemmet i andre makter, spesielt etter å ha blitt en del av det islamske kalifatet.
Det har lenge vært konflikt mellom europeisk kristendom og det muslimske Midtøsten – og vi vil tydeligvis se dette utspille seg igjen i betydelig skala. (som vår studieveiledning Midtøsten i Bibelske profetier forklarer nærmere), presenterer Salme 83 en bred, fiendtlig konføderasjon i Midt-Østen. Den ser ut til å ha til hensikt å utslette Israel, og synes å være profetisk. Denne maktblokken får selskap av Assyria, som lå i det som i dag er Nord-Irak, men som i dag profetisk kan representere den nordlige makten i Europa i endetiden. Dette samarbeidet vil komme før en splittelse mellom disse elementene i sør sitt fremstøt mot nord.
Kanskje vil økende oversvømmelser av Europa fra sør eller til og med et massivt terrorangrep føre til den forutsagte gjengjeldelsen og okkupasjonen av Midtøsten. Til slutt inkluderer dette Det hellige land, noe som vil føre til den nevnte, avskyelige ødeleggelsen i de siste dager.
5. En allianse av asiatiske nasjoner med en enorm hær.
Åpenbaringen 9:13-19 og Åpenbaringen 16:12-16 presenterer en mektig østlig allianse med en hær på 200 millioner mann, som til slutt vil iverksette et ødeleggende angrep på Europa og fortsette å invadere Midtøsten. (se vår gratis studieveiledning Russland og Bibelske profetier for å lære mer om dette). Det virker sannsynlig at den enorme hæren til denne maktblokken må begynne å samles før de endelige hendelsene!
6. En periode med tilsynelatende fred og velstand.
Før utbruddet av 2. verdenskrig, undertegnet den britiske statsministeren Neville Chamberlain München-avtalen. Den tillot Tysklands Adolf Hitler å annektere deler av Tsjekkoslovakia, og erklærte den berømte setningen «fred i vår tid». Han tok selvfølgelig grundig feil. Det ser ut til at vi vil se lignende erklæringer før kaoset og krigen i de siste dager. «Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna» (1. Tessalonikerbrev 5:3). Deltakelse i det kommersielle systemet som er beskrevet i Åpenbaringen 18, vil bringe en viss velstand for en stund, men hendelsene vil til slutt bli alvorlige. Til slutt vil dette systemet gå opp i flammer.
Vær våken, og bruk den gjenværende tiden klokt!
Hva skal vi gjøre i mellomtiden, da? Jesus sa at vi ikke skal tynges av feilaktig fokus, men at vi skal våke, være våkne og be for å komme nærmere Gud, slik at vi kan bli funnet verdige til å unnslippe den kommende ødeleggelsen og stå foran Kristus (Lukas 21:34-36). Det samme gjentas i 1. Tessalonikerbrev 5:4-7: at vi ikke skal sovne åndelig, men være våkne og edruelige. Dette gjelder ikke bare det som skjer rundt oss, men også i våre egne liv og tanker, ved å leve slik Gud har kalt oss til og oppmuntre hverandre (1. Tessalonikerbrev 5:8-11).
Vi må bruke den tiden vi har på en klok måte, for den er flyktig (se Ef 5:14-16). Hvis tiden virker lengre enn du hadde forventet, så tenk på det som står i Hebreerbrevet 10:36: «For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje.» Galaterne 6:9 formaner oss på samme måte: «Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett.»
Når vi vurderer tidens tegn, så må vi huske at selv om enden ikke kan komme i morgen, så er den ikke så langt unna. Det er tegn som tyder på at den kommer snart. Og for oss alle kan enden komme i et øyeblikk hvis vi dør. Hvis tiden går videre en stund, så vil den ikke fortsette i det uendelige. På et eller annet tidspunkt vil de siste hendelsene som innleder Kristi gjenkomst finne sted – og ulykkene i den tiden vil da heldigvis vike for fantastisk glede og fred under Kristi kommende regjering.
La deg oppmuntre av de avsluttende ordene i Bibelen i Åpenbaringen 22:20-21: «Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen!»
Skriftsteder sitert fra Norsk Bibel (1988-oversettelsen) gjennom hele teksten, med mindre annet er angitt.
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Forberedt for oversettelse av James Ginn. Gjennomgang av bibelvers på norsk av Mark Mager. Korrekturlesing og sluttredigering av Jørn Kåre Overgård.