Bible Study Course

Hvordan forstå Bibelen

Hvert år selges eller deles millioner av Bibler ut. Det er verdens mest populære bok, men samtidig den mest misforståtte! For mange er den vanskelig å forstå, men Bibelen selv gir oss nøkler til å forstå den!

Innholdsfortegnelse

Introduksjon: Hvordan forstå Bibelen

Bibelen er verdens mest populære bok, men samtidig den mest misforståtte!

______________________________________________________________________

For mange er den vanskelig å forstå, men Bibelen selv gir oss nøkler til å forstå den!

Bibelen er verdens mest solgte bok. År etter år selges eller gis millioner av eksemplarer bort. Selv om de fleste gamle bøker har forsvunnet fra minnet, fortsetter Bibelen å bli trykt i flere eksemplarer enn noen annen bok, og er tilgjengelig på mer enn 2000 språk. Den har bidratt til å danne grunnlaget for det vestlige samfunnet og har formet mye av dets religiøse, økonomiske og sosiale syn.

Til tross for Bibelens popularitet har den også med rette blitt beskrevet som verdens mest misforståtte bok. Selv om millioner av mennesker leser Bibelen, synes mange at den er vanskelig å forstå. Noen gir til og med opp og synes den er for forvirrende.

Kanskje er du en av dem som synes Bibelen er vanskelig å forstå. Kanskje vil du vite hvordan du bedre kan anvende dens tidløse prinsipper, og bruke den til å bygge et rett forhold til dens forfatter, din Skaper.

Hvordan kan du bli en av dem som forstår hva Skriften sier?

La oss se i Bibelen selv for å finne svaret. Den avslører måter å bedre forstå budskapet til menneskeheten på. Gjennom hele Bibelen finnes det prinsipper som, når de blir brukt, kan hjelpe deg å forstå. La oss nå utforske en rekke viktige nøkler som vil hjelpe deg å åpne denne “Bøkenes Bok” for din forståelse.

>>>>>> iStockphoto <<<<<<

Nær deg Bibelen med riktig holdning

Hvorfor har så mange vanskeligheter med å forstå Bibelens budskap og betydning?

______________________________________________________________________

Svaret er enkelt: De har ikke riktig innstilling. Vi må nærme oss Bibelen med respekt for hva den er, Guds guddommelige åpenbaring til oss.

Merkelig nok opplever vi at Bibelen ikke er en bok som alle kan forstå uten videre. Mange synes den er forvirrende og vanskelig å forstå. Hvordan kan vi da komme til å forstå den?

Den første nøkkelen til forståelse kan grupperes under paraplybegrepet den rette tilnærmingen vi må ha når vi begynner å lese og studere.

Vi må nærme oss Bibelen med riktig holdning og perspektiv, med dyp respekt og ærbødighet for den guddommelige forfatteren bak sidene, villige til å tro og følge det han sier.

Uten denne tilnærmingen kan vi kanskje skjelne visse bibelske sannheter på minst et visst nivå, men vi vil lide under dype blinde flekker når det gjelder viktige aspekter av Skriftens åpenbaring – blinde flekker som vil svekke vår generelle forståelse alvorlig.

For å få det store bildet, må vi nærme oss Skriften med riktig sinnstilstand.

Gå til kilden

Vårt første skritt er bønn, å ydmykt be Gud om hjelp. Dette er den første viktige nøkkelen til å forstå Hans ord.

Gud beskriver den holdningen og tilnærmingen Han respekterer: «Men på denne vil jeg se: på den som er fattig og ydmyk [dvs. omvendt] av ånd, og som skjelver for mitt ord» (Jesaja 66:2).

Å forstå Guds ord er ikke et spørsmål om overlegent intellekt. Gud ser på hjertet, vår holdning og tilnærming, for å avgjøre om han vil gi oss forståelse. Apostelen Peter sier: «Jeg forstår virkelig at Gud ikke gjør forskjell på mennesker. Men i alle folkeslag er den som frykter Ham og gjør rettferdighet, Ham velbehagelig» (Apostlenes gjerninger 10:34-35, utheving tilføyd).

Jesus Kristus takket Gud Fader for måten han valgte hvem han ville gi åndelig forståelse til: «Jeg takker deg, Fader, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for de vise og kloke og åpenbart det for små barn . . . Ingen vet hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for» (Lukas 10:21-22).

Gud forbeholder seg retten til å velge dem han vil gi åndelig forståelse. Noen ganger kan en som Gud velger, i utgangspunktet ha synspunkter som er i strid med sannheten, slik apostelen Paulus hadde. Gud kalte på mirakuløst vis denne mannen som hadde forfulgt de første kristne, åpnet hans sinn og brukte ham som et kraftig redskap for å åpenbare en rikdom av åndelig sannhet, og skrive mye av det vi kjenner som Det nye testamente.

Legg merke til hvor viktig Guds involvering er for vår forståelse av Bibelen. Kristus sa til sine disipler: «Dette er de ordene jeg sa til dere mens jeg ennå var hos dere: Alt som er skrevet om meg i Moselovene, profetene og salmene, må gå i oppfyllelse. Og Han åpnet deres sinn, så de kunne forstå Skriften» (Lukas 24:44-45). Det var ikke deres intellekt som lot dem forstå betydningen; Gud måtte åpne deres sinn.

De fleste overser dette poenget når de studerer Bibelen. Selv om vi måtte ha verdens skarpeste hjerner, vil Bibelen forbli lukket for oss hvis Gud ikke handler for å åpne våre sinn. Som apostelen Paulus forklarte: «Dette [Guds ord] taler vi også, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Den Hellige Ånd lærer, og vi sammenligner åndelige ting med åndelige. Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som kommer fra Guds Ånd, for det er dårskap for ham, og han kan ikke forstå det, fordi det åndelig må bedømmes» (1. Korinterbrev 2:13-14).

Fordi Gud har inspirert Bibelen, følger det at den ikke er en ren bok som bare krever en viss intellektuell innsats for å forstå. Gud forbeholder seg retten til å gi forståelse av sine dyrebare sannheter til hvem han vil.

Videre må vi innse at vår motivasjon for å lese og studere Bibelen er viktig. Hvis vi føler oss tvunget til å lese den bare for å behage andre eller studere den nøye bare som en religiøs plikt, vil Gud sannsynligvis ikke åpne Skriftens sanne betydning for oss. Hans sannheter vil forbli skjult. Hvordan kan vi da oppdage disse sannhetene?

Som vi har sett, er den første nøkkelen til å forstå Skriften å be om Guds hjelp med en riktig holdning. I Jeremia 29:13 sier Han til oss: «Dere skal søke meg og finne meg, når dere søker meg av hele deres hjerte.»

Hvorfor er holdningen så viktig? Paulus avslører svaret: «I stedet valgte Gud med vilje det som verden anser som tåpelig, for å gjøre de som tror seg vise, til skamme. Og han valgte de som er maktesløse, for å gjøre de mektige til skamme. Gud valgte det som verden forakter, det som regnes som intet, og brukte det til å gjøre det som verden anser som viktig, til intet, slik at ingen kan rose seg for Gud» (1. Korinterbrev 1:27-29, New Living Translation).

Ingen vil kunne rose seg av at han var i stand til å forstå Guds åndelige sannheter riktig, bare ved hjelp av sin intelligens, sin utdannelse og sin egen innsats!

På den annen side, når en person ydmykt ber Gud om hjelp og forplikter seg til å adlyde det han lærer, er han på rett vei til forståelse. Jesus Kristus forklarte dette til sine disipler: «Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke omvender dere og blir som små barn, kommer dere aldri inn i himmelriket. Derfor er den som ymer seg som dette lille barnet, den største i himmelriket» (Matteus 18:3-4).

Uansett hvor intelligente vi måtte være, hvis vi ikke omvender oss og blir lærevillige som et lite barn, vil Gud ikke hjelpe oss å forstå sitt ord.

Gud lover at han trofast vil svare på en ydmyk bønn om forståelse fra dem han arbeider med. Apostelen Jakob skriver: «Hvis noen av dere mangler visdom, så be Gud om den, for Han gir alle rikelig og uten å be om noe, og den vil bli gitt ham» (Jakob 1:5).

Gjennom hele Bibelen ser vi eksempler på mennesker som ydmykt ba om guddommelig visdom, og ble belønnet. Blant dem er David, Salomo, Daniel, Ester og Jesu første disipler.

På den annen side er andre gode eksempler på mennesker som stolte på sin egen evne og senere ble ydmyket. Dette er slike som Adam og Evas sønn Kain, den egyptiske faraoen på eksodus-tiden, Israels konge Saul, kong Nebukadnesar av Babylon, de religiøse lærerne som motarbeidet Jesus, og Herodes Agrippa, den jødiske herskeren som forfulgte medlemmer av den ny-testamentlige kirken.

Et eksempel på en riktig, ydmyk og gudfryktig holdning er berøerne, som nevnes i Apostlenes gjerninger 17:10-12: «De var mer mottakelige enn dem i Tessalonika, for de tok imot budskapet med stor iver og undersøkte Skriften hver dag for å se om det var slik. Mange av dem trodde derfor, blant dem ikke få greske kvinner og menn av høy stand» (Ny revidert standardversjon).

I motsetning til andre avviste ikke berøerne umiddelbart det Paulus sa, selv om mye av det de hørte var i strid med deres egen, langvarige tro. De gransket Skriften nøye med et åpent sinn og så at det Paulus hadde sagt, ga mening. Etter å ha undersøkt Skriften grundig, bekreftet de at det han lærte, var sannheten, og de tok ydmykt imot hans lære.

På samme måte må vi ha berøernes holdning, hvis vi vil forstå Bibelen. Vi må nøye granske Skriftene og ikke ta våre egne oppfatninger for gitt, for som berøerne oppdaget, kan våre egne ideer være feil.

Videre vil  Gud at vi skal ha en underdanig og lærevillig holdning når vi leser Hans ord, og hører det bli forkynt for oss. Vi må faktisk ta det til oss som en veiledning for livet, og følge det deretter.

Jakob sammenlignet Guds lov som er åpenbart i Skriften, med et slags åndelig speil som kan avsløre sider ved vår karakter når vi ser inn i det. Dette er ofte problematiske tanker, vaner og atferd som vi bør streve etter å endre med Guds hjelp.

Som Jakob sa: «Vær ikke bare lyttende til ordet, og bedra dere selv. Gjør det som står der. Den som hører ordet, men ikke gjør det som står der, er som en mann som ser på sitt ansikt i et speil og, etter å ha sett på seg selv, går bort og straks glemmer hvordan han ser ut. Men den som ser nøye på den fullkomne lov som gir frihet, og fortsetter å gjøre dette, uten å glemme det han har hørt, men gjør det – han vil bli velsignet i det han gjør» (Jakob 1:22-25, Ny internasjonal versjon).

En holdning der vi i bønn og ydmykhet søker hjelp fra Gud slik at vi kan lære, og som fører til at vi setter i praksis det vi lærer, er avgjørende for å forstå Guds sannheter i Bibelen. Du kan sette dette prinsippet ut i praksis ved å be Gud om å opplyse, undervise, veilede og korrigere deg fra sitt ord og lede deg til å forstå det.

Vi vil gå nærmere inn på viktigheten av å anvende sannhetene vi lærer fra Skriften, på slutten av dette heftet.

Hele Skriften er inspirert

En annen viktig faktor i hvordan vi nærmer oss Bibelen, er måten vi ser på den. Vi må erkjenne at Bibelen virkelig er Guds ord. For å forstå Skriften må vi akseptere autoriteten over oss fra hele Bibelen (Matteus 4:4). Alle bøkene i Bibelen – både i Det gamle og Det nye testamentet – er inspirerte av Gud.

Gud forsikrer oss om at vi kan stole fullt og helt på Den hellige skrift. «Hele Skriften er inspirert av Gud», skrev Paulus, «og nyttig til undervisning, til overbevisning, til rettledning, til oppdragelse i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli fullkomment, fullt utrustet til alt godt verk» (2. Timoteus 3:16-17).

Dette er en kraftfull uttalelse. Det betyr at vi trygt kan akseptere Bibelen, slik den opprinnelig ble skrevet, som Guds inspirerte og ufeilbarlige ord.

Imidlertid er de ulike versjonene og forskjellige oversettelsene som er overlevert til oss, ikke fri for sporadiske menneskelige feil. Derfor er det nyttig å sammenligne versjonene, som vi vil se nærmere på senere. Men vi kan være trygge på at forskjellene er minimale mellom de viktigste versjonene som er trofast basert på de hebraiske og greske tekstene. Mange gamle kopier har blitt brukt til å finne nesten alle feil som har kommet inn gjennom kopiering av teksten for hånd gjennom århundrene. Bibelens grunnleggende sannheter er trofast bevart.

Hvilke bevis har vi for at hele Bibelen er inspirert av Gud? Det er et viktig spørsmål. Hvis Bibelen bare var en religiøs bok skrevet for tusenvis av år siden, hvorfor skulle vi trenge den? Vi har jo allerede mange slike bøker, og nye bøker om religion kommer ut nesten hver dag. Det som gjør Bibelen unik, er dens konsistens. De underliggende prinsippene har aldri endret seg gjennom de 1500 årene siden den ble skrevet.

Omtrent 40 forfattere skrev de forskjellige bøkene i Bibelen gjennom århundrene, og bare noen få av forfatterne kjente hverandre personlig. Likevel er det en tydelig sammenheng i tankegangen i deres skrifter. De religiøse skriftene som danner grunnlaget for andre religioner og filosofier, er ufullkomne. De inneholder både lett gjenkjennelige doktrinære og historiske feil og uoverensstemmelser.

Bare Bibelen har tålt århundrer med granskning fra historikere, kritikere og arkeologers spader. Bibelen er uten sidestykke i litteraturhistorien og har vist seg å være pålitelig på måter som ingen andre bøker kan måle seg med. (For å lære mer, bestill eller last ned vår gratis brosjyre Er Bibelen sann?)

Bibelen er ikke bare historisk nøyaktig, men dens samlende prinsipper finnes fra begynnelsen til slutten av Skriften. Tro er for eksempel et av disse samlende prinsippene. Tilbake i 1. Mosebok 4, ved begynnelsen av menneskehetens historie, ser vi troen til Abel, som betalte for sin tro med sitt liv. Gjennom århundrene i den Bibelske beretningen finner vi den samme troen i prøvelsene til Noa, Abraham, Moses og profetene, Jesus Kristus selv, apostlene og medlemmene av den tidlige kirken.

Et kapittel i Det nye testamente, Hebreerbrevet 11, viser at i tusenvis av år var en enhet i tankegangen basert på troens prinsipp. Når vi leser Bibelen, må vi derfor ha i tankene at de åndelige prinsippene er enhetlige.

Enten vi studerer en fortelling, en salme, et apostolisk brev eller de fire evangeliene, finner vi at alle er knyttet til de samme underliggende prinsippene som er inspirert av Gud. Hvis det var overlatt til feilbare mennesker, ville motsetningene i prinsippene for lengst ha blitt avslørt – slik de har blitt i de fleste av menneskets skrifter. Mange synspunkter og tolkninger av hva Bibelen sier, er motstridende. Men ingen av disse menneskelige meninger påvirker integriteten til Skriften selv.

Guds bud er et annet eksempel på et samlende prinsipp. Hans lover utgjør ryggraden i Skriften, grunnlaget for Hans forhold til menneskeheten. De begynner i Første Mosebok, hvor grunnleggende prinsipper blir åpenbart, og utdypes gjennom resten av Bibelen. Og til slutt, i det siste kapittelet i Bibelens siste bok, Åpenbaringen, leser vi: «Salige er de som holder Hans bud, for at de skal ha rett til livets tre og komme inn gjennom portene inn i byen» (Åpenbaringen 22:14).

Guds bud forandrer seg ikke fra begynnelsen til slutten av Bibelen, selv om de utdypes i Det nye testamente. Den samme forfatteren, Gud, inspirerte hele Skriften.

Jesus Kristus nevnte prinsippet om at Skriften er bygget på rammeverket av Guds bud. I Matteus 22:37-40 forklarte han de to største skriftlige og åndelige prinsippene. Det ene omfatter det første til det fjerde bud, og det andre omhandler det femte til det tiende.

Jesus siterte Det gamle testamente og sa: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn. Dette er det første og største budet. Det andre er like viktig: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.» Disse to store prinsippene, sa Jesus, danner grunnlaget for alle Guds lover.

Et annet eksempel på bibelsk enhet i tankegangen finner vi i slektsregisteret som er oppført gjennom hele Bibelen. Noen mener at dette bare er en rest av historien og av liten verdi. Men disse slektsregisterene, i 1. Mosebok 5 og 10 og 1. Krønikebok 1 til 9, danner grunnlaget for slektslinjen til personer i Det nye testamente, inkludert Jesus Kristus i Matteus 1 og Lukas 3.

Disse slektsregisterne presenterer Kristus ikke som en legendarisk skikkelse, men som etterkommer av personer fra Det gamle testamente hvis eksistens kan bekreftes. Historiske og arkeologiske bevis har bekreftet eksistensen av flere personer i disse slektsregisterne, noe som gir troverdighet til profetiene om Jesu avstamning fra Abraham (1. Mosebok 12:7; Galaterne 3:16) og kong David (Matteus 1:1). Genealogier fungerer dermed som historiske veiledere for Jesu Kristi eksistens.

Selv om mange Bibelskribenter levde flere hundre år fra hverandre, og ikke nødvendigvis var klar over at de skrev ord som skulle bli en del av Skriften, sørget Gud for at deres skrifter passet sammen med resten av Bibelen. Disse var da nøye sammenvevde, i henhold til Hans vilje og hensikt.

Ja, Bibelen inneholder historie, slektsregister, poesi, brev, profetier og symboler, men alt er inspirert av den samme ufeilbarlige Gud, og hver del er en del av et større hele. Kristus selv sa at «Skriften kan ikke brytes» (Johannes 10:35). Gud motsier ikke seg selv.

Dette er en av hovedårsakene til at Bibelen fortsatt er blant oss etter flere tusen år, til tross for utallige forsøk på å ødelegge den. Den vil overleve så lenge menneskeheten er på jorden, og den er ment for at vi skal lese og forstå den. Som Paulus sier: «For alt som er skrevet tidligere, er skrevet til vår lære, for at vi gjennom Skriftens tålmodighet og trøst skal ha håp» (Romerne 15:4). Kristus sa at Hans ord i Bibelen ville bli bevart: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå» (Matteus 24:35, NIV).

Prinsippet om Bibelens inspirasjon betyr at vår tro må være i samsvar med og overensstemme med Skriften, som alltid er i samsvar med sine egne prinsipper. Gud gjør ikke feil; Han motsier ikke seg selv. I Bibelen ser vi en intrikat sammenveving av 1) Guds sannheter og 2) åpenbaringen av Hans plan fra begynnelse til slutt.

Apostelen Peter sa om inspirasjonen til de hebraiske profetene: «Om denne frelsen har profetene spurt og undersøkt nøye, de som profeterte om den nåde som skulle komme til dere . . . Det ble åpenbart for dem at det ikke var for seg selv, men for oss de tjente med det som nå er blitt forkynt for dere gjennom dem som har forkynt evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd som er sendt fra himmelen – ting som englene ønsker å se inn i» (1. Petersbrev 1:10-12). Hele Skriften er enhetlig og viser tydelig guddommelig inspirasjon.

Peter forklarer videre i 2. Petersbrev 1:20-21 at «ingen profeti i Skriften er av egen tolkning, for profetier har aldri kommet av menneskers vilje, men hellige menn har talt som drevet av Den Hellige Ånd.» Guds Ånd er den ledende kraften bak Skriften.

Allerede på Peters tid var det noen som forvrengte deler av Det gamle og Det nye testamentet til sin egen villfarelse. «Derfor, mine kjære», advarte han, «… Vær flittige, så dere blir funnet av Ham i fred, uten flekk og uten lyte. Og tenk på at vår Herres langmodighet er frelse, slik også vår kjære bror Paulus har skrevet til dere etter den visdom han har fått, i alle sine brev, hvor han taler om disse ting, som er vanskelige å forstå, og som uopplyste og ustadige mennesker forvrenger til sin egen undergang, slik de også gjør med resten av Skriften» (2. Petersbrev 3:14-16).

Da Paulus forklarte i 2. Timoteus 3:15-17 at hele Skriften er inspirert og viktig for et rettferdig liv, var dette før bøkene i Det nye testamente var blitt kanonisert eller deler av det var blitt skrevet. Så «Skriften» som Paulus refererte til, var den hebraiske Bibelen, det vi vanligvis kaller Det gamle testamente. I flere tiår i den tidlige kirken var dette den eneste «Bibelen» som var tilgjengelig. Senere, som vi så i 2. Petersbrev 3:14-16, refererte apostelen Peter også til Paulus’ skrifter som Skriften.

Å akseptere bare en del av Skriften som grunnlag for troen har resultert i bokstavelig talt hundrevis av trosretninger som bekjenner seg som kristne, men som har motstridende tro. Men hvis vi gjør rettferdighet mot det Bibelen sier, bør hele Skriften respekteres og troes, fra Første Mosebok til Åpenbaringen. Jesus sa klart og tydelig at vi skal leve av hvert ord fra Guds munn (Matteus 4:4; Lukas 4:4). Vi bør stole på Skriften, og ikke på menneskers ideer, for å forklare Guds sannheter.

Det er én ting å se på Bibelen som en samling historier. Det er noe helt annet å akseptere den som en inspirert samling av sammenhengende og relaterte instruksjoner, historie og illustrasjoner. Bibelen er full av eksempler på mennesker som oss, hvis liv viser deres lydighet eller ulydighet mot Guds prinsipper.

Den riktige tilnærmingen er å akseptere Skriften for det den er – Guds åpenbarte ord – og i bønn og ydmykhet ta imot og følge dens læresetninger. Med denne viktige bakgrunnen og holdningen er vi klare til å begynne å lære det Bibelen har å fortelle oss.

>>>>>> DesignPics <<<<<<

Nøkler til å forstå Bibelen

Her er 15 nøkler som kan hjelpe deg å forstå Bibelen.

______________________________________________________________________

1. Be om forståelse

Før du begynner å studere, be Gud om å lede deg og vise deg hans vilje. Husk at det er Skaperen som gir sann forståelse gjennom sitt ord. Du kan ikke oppnå det på egen hånd (Salme 119:33-40; Ordspråkene 3:5-8; Jeremia 9:23-24).

2. Vær åpen

Vær villig til å innrømme når du tar feil og endre deg, selv om det betyr å gi slipp på en langvarig tro eller tradisjon. Hvis du klarer å anvende dette ene prinsippet, vil du komme langt i jakten på åndelig sannhet (Apostlenes gjerninger 17:11; Jesaja 8:20).

3. Søk ydmykt veiledning og korreksjon

Nær deg Bibelen med en lærevillig og ydmyk holdning. Guds ord dømmer våre innerste tanker. Det kan vise oss hvem vi virkelig er. Det kan avsløre alle feil i vår karakter. Vær derfor klar til å ta imot korreksjon (Jeremia 10:23-24; Jesaja 66:1-5; Romerne 8:6-9; Matteus 5:48).

4. Ta imot inspirasjonen fra hele Bibelen

Hele Bibelen, både Det gamle og Det nye testamente, er Guds inspirerte ord. Når du studerer, må du huske at Han har inspirert ordene du leser; Gud taler direkte til deg gjennom dem (2. Peters 1:21; Filipperne 2:5; Johannes 6:63).

5. Planlegg tid til regelmessig studium

Det er lett å la hverdagens bekymringer komme i veien, så sett av tid til studium og prøv å holde deg til det. Etter hvert vil du se frem til denne daglige opplevelsen (Efeserne 5:15-17).

6. La Bibelen tolke seg selv

Hvis noe virker forvirrende eller til og med motstridende, la klare bibelske vers kaste lys over det du finner vanskelig å forstå. Skriftene motsier ikke hverandre, de utfyller hverandre. For å forstå et vers i Bibelen riktig, må du heller ikke tvinge inn din personlige mening. Bruk i stedet sammenhengen og andre relevante skriftsteder for å finne den riktige betydningen (2. Petersbrev 1:20; Johannes 10:35; Johannes 17:17; Jesaja 28:9-10).

7. Studer emner

Konsentrer deg om ett emne, en lære eller en bok om gangen. Bruk en konkordans eller andre studiehjelpemidler for å samle alle skriftstedene som er relevante for et emne. Dette vil gjøre det mulig for deg å se alt det Gud har å si om et bestemt emne (2. Timoteus 2:15, KJV). For hjelp til å komme i gang, bestill vårt gratis bibelstudiekurs.

8. Les hele Bibelen

Les Bibelen fra perm til perm. Ved å lese alle delene av Bibelen får du en bred kjennskap – og et bredt perspektiv – som vil hjelpe deg å kvitte deg med forutinntatte meninger om læremessige emner. Vårt Bibelleseprogram gir deg en praktisk plan, for å oppnå 1) dette og 2) andre mål.

9. Sammenlign forskjellige oversettelser

Bibelen ble skrevet på gamle språk, og forskere er noen ganger uenige om hvordan visse vers bør oversettes i dag. En bokstavelig gjengivelse er ofte å foretrekke, men en tanke-for-tanke-oversettelse eller omskriving, er noen ganger bedre til å fange opp intensjonen i gamle talemåter. Vi må også være klar over at doktrinære fordommer kan påvirke oversettelsen. Å sammenligne Bibelversjoner vil informere oss om uenigheter i oversettelsen, og hjelpe oss med å sortere slike spørsmål.

10. Bruk studiemidler riktig

Mange hjelpemidler til Bibelstudier er svært nyttige. De kan gi verdifull historisk bakgrunnsinformasjon, eller henvise deg til andre skriftsteder som gir klarhet i det du leser. Hjelpemidler omfatter konkordanser, leksikoner, ordbøker, kart og kommentarer. Husk imidlertid alltid at slike ressurser ikke er Skriften og kan være feil.

11. Søk veiledning fra Guds kirke

Det er alltid best å søke hjelp fra kvalifiserte personer innen ethvert fagområde. Gud har gitt sine tjenere i oppdrag å veilede mennesker til en fullere forståelse av Hans ord. Hvis du har spørsmål, så kan du gjerne kontakte oss! Vi tilbyr gratis publikasjoner og ressurser om en lang rekke Bibelske emner (Ordspråkene 11:14; Nehemja 8:8; Apostlenes gjerninger 8:30-31; Apostlenes gjerninger 18:26; Romerne 10:14-15).

12. Ta notater

Skriv ned notater og forklarende kommentarer i Bibelen, en notatbok eller på datamaskinen. Dette vil hjelpe deg å huske viktige ideer eller relaterte skriftsteder. Noen bruker et merkesystem med farger eller symboler for å holde oversikt over viktige vers etter kategori (læresetninger, korreksjon, profetier osv.). Dette kan hjelpe deg å spare tid når du leter etter et bestemt skriftsted.

13. Gjennomgå og mediter

Ta deg tid til å tenke over det du har lært. Hvis noe virker vanskelig å forstå, så kan du ta deg tid til å tenke over betydningen av det, med utgangspunkt i det du allerede har lært. Tenk over hva Bibelen sier, og hvordan du kan bruke versene i hverdagen (Salme 1:1-3; Salme 119:97-99; Salme 139:17-18).

14. Adlyd Guds ord, og bevis at det er riktig

Prøv Guds ord ved å praktisere det du lærer. Erkjenn hvordan Hans veier bringer positive forandringer i livet ditt. Den beste måten å fastslå at Guds bud og læresetninger bringer sann fred og velsignelser, er ved å leve etter dem (Salme 111:10; 1 Johannes 3:22; Johannes 10:10; Johannes 8:31-32; Malaki 3:10).

15. Hold fast

Når du har bevist at noe er sant, må du ikke la deg overbevise om det motsatte. Selv om nye bevis kan omstøte din tidligere konklusjon, må dette være resultatet av seriøs studering av Guds ord. Og vær alltid på vakt, for falske lærere kan lede deg på villspor. Be Gud om hjelp til å forbli tro mot hans lære (1. Tessalonikerbrev 5:21; 2. Timoteusbrev 3:13-15; Kolosserne 1:22-23; Salme 119:10-16).

>>>>>> James Coleman/Unsplash <<<<<<

Med egne ord: Store menn og kvinner som hadde stor respekt for Bibelen

Historisk sett har Bibelen vært høyt aktet av mange store menn og kvinner – presidenter, statsministre, monarker, lærde, vitenskapsmenn, filosofer og flere. Her er noen av deres uttalelser om Bibelen.

______________________________________________________________________

Sir Francis Bacon (1561-1626), kjent som faren til den vitenskapelige metode, skrev: «Det er to bøker som ligger foran oss for å studere, for å hindre at vi faller i villfarelse; først Skriften, som åpenbarer Guds vilje, og dernest skapningen, som uttrykker hans makt.»

John Locke (1632-1704), den kjente engelske filosofen, skrev: «Bibelen er en av de største velsignelsene Gud har gitt menneskene. Den har Gud som forfatter, frelse som mål og ren sannhet som innhold. Den er helt ren, helt oppriktig, uten overdrivelser og uten mangler.«

Den kjente franske forfatteren og filosofen Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) skrev: “Skriftenes majestet fyller meg med beundring, slik evangeliets renhet påvirker mitt hjerte. Les våre filosofers verk; med all deres pompøse språk, hvor smålige, hvor foraktelige er de ikke sammenlignet med Skriftene! Er det mulig at en bok som er så enkel og sublim på samme tid, bare kan være et menneskes verk?”

Den briljante tyske lærde og filosofen Immanuel Kant (1724-1804) sa: «Bibelens eksistens som en bok for folket er den største velsignelse menneskeheten noensinne har opplevd. Ethvert forsøk på å forringe den er en forbrytelse mot menneskeheten.»

Den briljante tyske forfatteren, dikteren og tenkeren Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) sa: «Troen på Bibelen, frukten av dyp meditasjon, har tjent meg som veiledning i mitt moralske og litterære liv. Jeg har funnet den å være en trygg investering, og en rik kilde til interesse.»

Den store skotske romanforfatteren og dikteren Sir Walter Scott (1771-1832) skrev: «Selv den mest lærde, skarpsindige og flittige student kan ikke i løpet av sitt lengste liv oppnå fullstendig kunnskap om denne ene boken. Jo dypere han graver i gruven, jo rikere og mer frodig blir malmen; nytt lys stråler stadig fra denne kilden til himmelsk kunnskap for å lede oppførselen og illustrere Guds verk og menneskenes veier; og til slutt vil han forlate verden og bekjenne at jo mer han studerte Skriften, jo sterkere ble han overbevist om sin egen uvitenhet og om Skriftens uvurderlige verdi.»

Daniel Webster (1782-1852), amerikansk statsmann og politisk leder, sa: «Hvis vi holder oss til prinsippene som Bibelen lærer oss, vil vårt land fortsette å blomstre.»

Horace Greeley (1811-1872), den berømte avisredaktøren og reformatoren fra 1700-tallet, uttalte: «Det er umulig å slavebinde et folk som leser Bibelen, verken mentalt eller sosialt.»

William Gladstone (1809-1898), berømt britisk statsminister fra 1800-tallet, sa: «Jeg har kjent 95 av verdens store menn i min tid, og av disse var 87 tilhengere av Bibelen. Bibelen er preget av en spesiell opprinnelse, og en umåtelig avstand skiller den fra alle dens konkurrenter.»

Sir Winston Churchill (1874-1965), den store britiske statsministeren, statsmannen, historikeren og forfatteren, sa: «Vi avviser med forakt alle disse lærde og omstendelige mytene om at Moses bare var en legendarisk skikkelse. Vi tror at det mest vitenskapelige synet, den mest oppdaterte og rasjonelle oppfatningen, vil finne sin fulle tilfredsstillelse i å ta Bibelens historie bokstavelig.»

Wernher von Braun (1912-1977), ansett som faren til det amerikanske romprogrammet, skrev: «I denne romfartens tidsalder, når vi bruker moderne vitenskapelige verktøy for å gå inn i nye områder av menneskelig aktivitet, forblir Bibelen – denne storslåtte, gripende historien om den gradvise åpenbaringen og utfoldelsen av den moralske loven – på alle måter en aktuell bok.»

Mange amerikanske presidenter har bekreftet sin tillit til Bibelen. Thomas Jefferson (1743-1826), USAs tredje president, uttalte: «Jeg har alltid sagt og vil alltid si at grundig lesning av den hellige skrift vil gjøre oss til bedre borgere, bedre fedre, bedre ektemenn … Bibelen skaper de beste menneskene i verden.»

John Quincy Adams (1767-1848), sjette president i USA, skrev: «Min ærbødighet for Bibelen er så stor at jo tidligere mine barn begynner å lese den, jo større er min håp om at de vil bli nyttige borgere i sitt land.» Han sa også: «Jeg har for vane å lese fire eller fem kapitler i Bibelen hver morgen, umiddelbart etter at jeg har stått opp … Det virker for meg som den mest passende måten å begynne dagen på … Den er en uvurderlig og uuttømmelig kilde til kunnskap og dyd.»

Andrew Jackson (1767-1845), USAs syvende president, sa: «Bibelen er klippen som vår republikk hviler på.»

Abraham Lincoln (1809-1865), USAs 16. president, uttalte: «Jeg tror Bibelen er den beste boken Gud noensinne har gitt mennesket. Alt det gode fra verdens frelser blir formidlet til oss gjennom denne boken.»

Woodrow Wilson (1856-1924), USAs 28. president, uttalte: «Jeg har en veldig enkel ting å be dere om. Jeg ber alle menn og kvinner i dette publikum om at de fra og med i dag skal innse at en del av Amerikas skjebne ligger i deres daglige lesning av denne store boken [Bibelen].»

Harry Truman (1884-1972), USAs 33. president, sa: «Det grunnleggende fundamentet for denne nasjonens lover ble gitt til Moses på fjellet. Det grunnleggende fundamentet for vår Bill of Rights kommer fra den læren vi får fra 2. Mosebok og Matteusevangeliet, fra Jesaja og Paulus. Jeg tror ikke vi legger nok vekt på det i dag. Hvis vi ikke har den riktige moralske bakgrunnen, vil vi til slutt ende opp med et totalitært styre som ikke tror på rettigheter for noen andre enn staten.»

Ronald Reagan (1911-2004), USAs 40. president, sa: «Mellom omslagene til Bibelen finnes svarene på alle problemene menneskene står overfor.» Han uttalte også: «Av de mange påvirkningene som har formet USA til en særegen nasjon og et særegen folk, kan ingen sies å være mer grunnleggende og varig enn Bibelen.»

>>>>>> ArtToday <<<<<<

Inneholder Bibelen feil?

Inneholder Bibelen feil? Svaret avhenger ofte av øynene som ser.

______________________________________________________________________

For de som er fast bestemt på å undergrave Skriften, ja, den inneholder feil, og ingen svar vil tilfredsstille dem. For andre vil imidlertid nøye studier og tålmodighet vanligvis løse eventuelle problemer.

Som den kjente forfatteren Josh McDowell forklarer om Bibelen: «Det er en feil av kritikeren å anta … at det som ennå ikke er forklart, aldri vil bli forklart. Når en vitenskapsmann støter på en anomali i naturen, gir han ikke opp videre vitenskapelig utforskning. Snarere bruker han det uforklarlige som motivasjon for å finne en forklaring …

“På samme måte nærmer den kristne forskeren seg Bibelen med den samme forutsetningen at det som hittil er uforklarlig, ikke er uforklarlig. Han eller hun antar ikke at uoverensstemmelser er motsetninger. Og når han støter på noe han ikke har noen forklaring på, fortsetter han ganske enkelt å forske, i troen på at man til slutt vil finne en forklaring …”

“I likhet med sin vitenskapelige kollega, har Bibelforskeren blitt belønnet for sin tro og forskning. Mange vanskeligheter som forskere en gang ikke hadde svar på, har gitt seg etter en ubarmhjertig jakt på svar gjennom historie, arkeologi, lingvistikk og andre fagområder. For eksempel hevdet kritikere en gang at Moses ikke kunne ha skrevet de fem første bøkene i Bibelen fordi det ikke fantes skrift i Moses sin tid. Nå vet vi at skrift eksisterte et par tusen år eller mer før Moses.

“På samme måte trodde kritikere en gang at Bibelen tok feil når den omtalte hetittene, siden de var helt ukjente for historikere. Nå vet historikere om deres eksistens gjennom et hettittisk bibliotek som er funnet i Tyrkia. Dette gir oss tillit til å tro at bibelske vanskeligheter som ennå ikke er forklart, har en forklaring, og vi trenger ikke å anta at det er feil i Bibelen” (The New Evidence That Demands a Verdict, 1999, s. 46-47).

Motsigelser i evangeliene?

Som et eksempel på hvordan man kan løse antatte motsetninger, kan vi se på hvordan de fire evangeliene gjengir ordene som Pontius Pilatus, den romerske stattholderen, beordret å skrive over Jesu hode da han ble korsfestet.

Matteus 27:37 lyder: «Dette er Jesus, jødenes konge.»

Markus 15:26 sier: «Jødenes konge.»

Lukas 23:38 lyder: «Dette er jødenes konge.»

Johannes 19:19 sier: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.»

Ved første øyekast kan det se ut som om ingen av forfatterne har kopiert ordene på skiltet riktig. Men når vi leser hver beretning, ser vi at hver og en legger til litt mer informasjon. Fra Johannes finner vi at Pilatus skrev budskapet. Fra Lukas får vi tilleggsinformasjon om hvorfor ordene er forskjellige: Inskripsjonen var opprinnelig skrevet på tre språk, gresk, latin og hebraisk (Lukas 23:38).

Så variasjonen i ordlyden har logisk nok å gjøre med de tre språkene som ble brukt, samt de forskjellige synspunktene til hver biograf, som legger vekt på litt forskjellige aspekter av Kristi liv og virke. Når vi legger sammen ordlyden i de forskjellige beretningene, ser vi at den fullstendige meldingen som ble skrevet på skiltene, var «Dette er Jesus fra Nasaret, jødenes konge».

Ingen av evangeliene motsier hverandre; de utfyller hverandre for å gi økt forståelse. Et nyttig verktøy for å studere Kristi liv og virke er en harmonisering av evangeliene, slik som den av A.T. Robertson, som gir alle fire evangeliene side om side i kronologisk rekkefølge.

Andre tilsynelatende motsetninger i Bibelen har å gjøre med tid og datoer. Et eksempel på dette er at Israel brukte både en sivil og en hellig kalender. Det sivile året begynte om høsten med måneden Tishri, mens det hellige året begynte om våren med måneden Nisan eller Abib. Når to forfattere synes å være uenige om tidspunktet for en bestemt hendelse, kan den tilsynelatende uoverensstemmelsen avklares ved å finne ut hvilken av de to kalenderne de bruker.

I en annen tidsangivelse synes Johannes 19:14 å være uenig med Matteus 27:45. Johannes beskriver hendelser som skjedde før korsfestelsen og sier at de fant sted omtrent ved «den sjette time». Matteus er enig med Markus 15:33 og Lukas 23:44 når han sier at mørke dekket landet etter korsfestelsen fra den sjette til den niende time. Er det en reell uoverensstemmelse mellom disse beretningene?

Nei. Svaret ligger i det faktum at den jødiske staten da var under romersk kontroll, og Johannes brukte den romerske tidsregningen, som begynte ved midnatt. Den «sjette time» i Johannes’ tidsregning var klokka 6 om morgenen. Den jødiske tidsregningen begynte imidlertid fra det tidspunktet om morgenen, og regnet det som den første timen av dagen. Så den sjette timen av dagen, ifølge jødisk tidsregning, var middagstid.

Korsfestelsen skjedde mellom den sjette og niende timen på dagen, etter jødisk tid. De fire evangeliene er altså ikke i strid med hverandre, men utfyller hverandre.

Svarene er kanskje ikke umiddelbart åpenbare

Hva med andre skriftsteder som inneholder tilsynelatende uoverensstemmelser? Noen av disse er resultatet av feiloversettelser; noen Bibeloversettelser er ganske enkelt mer nøyaktige enn andre når det gjelder å gjengi bestemte vers. I andre skriftsteder kan vanskelighetene være mer omfattende.

Uansett bør vi ikke bli skremt av det som ser ut til å være feil i Bibelen. Det finnes svar og løsninger på disse skriftstedene som kanskje ikke er umiddelbart åpenbare. Som den kjente Bibelforskeren Gleason Archer skriver:

«Etter å ha behandlet den ene tilsynelatende uoverensstemmelsen etter den andre og studert de påståtte motsetningene mellom Bibelske beretninger og bevis fra lingvistikk, arkeologi eller vitenskap, har min tillit til Skriftens pålitelighet blitt gjentatte ganger bekreftet og styrket av oppdagelsen at nesten alle problemer i Skriften som noen gang er oppdaget av mennesker, fra oldtiden til i dag, er blitt behandlet på en fullstendig tilfredsstillende måte av selve Bibelteksten – eller av objektive arkeologiske opplysninger.

«Det finnes et godt og tilstrekkelig svar i Skriften selv for å tilbakevise alle anklager som noen gang har blitt rettet mot den. Men dette er bare å forvente av den type bok som Bibelen hevder å være, nedskriften av det ufeilbare, ufeilbarlige ordet fra den levende Gud» (Encyclopedia of Bible Difficulties, 1982, s. 12).

Bibelen er Guds ord, og vi kan stole på den som boken som lyser opp veien til frelse. Den er pålitelig. Apostelen Paulus skrev at «hele Skriften er inspirert av Gud» (2. Timoteus 3:16). Jesus sa at «Skriften kan ikke brytes» (Johannes 10:35).

Dette er et løfte fra Jesus Kristus som vi kan stole på og sette vår fulle tillit til. Når vi leser Bibelen, kan vi derfor være trygge på at vi leser en bok som er guddommelig inspirert og har full støtte fra den evige og allmektige Gud, som ønsker å gi oss den frelse som boken lover oss.

Litt research med kommentarer og andre Bibelhjelpemidler, kan vanligvis løse Bibelske vanskeligheter.

>>>>>> Arrangementer-Fotografi/iStock/Thinkstock <<<<<<

Les og studer Bibelen aktivt

Hvis vi ikke bruker den, er Bibelen ikke bedre enn noen annen bok i hyllen vår. Så hvordan kan vi bruke den riktig? Hvilke prinsipper og metoder for studium skal vi følge? Hvilke hjelpemidler finnes for å forstå den bedre?

______________________________________________________________________

Når vi har vurdert den riktige holdningen til Bibelen, kan vi gå videre til å fordype oss i den.

For altfor mange mennesker er Bibelen i stor grad et dekorativt eller glemt objekt, som står på en hylle og samler støv. Du kan selvfølgelig ikke begynne å forstå Bibelen uten å faktisk lese hva den sier (eller få den lest for deg hvis du av en eller annen grunn ikke er i stand til det).

Dessuten er det ikke nok å bare lese utdrag her og der. Bibelen er så omfattende at det er mye å ta tak i. Vi må lese mye, – og nøye vurdere og studere det vi leser.

Apostelen Paulus sier: «Strebe etter å fremstille deg selv for Gud som en god arbeider som ikke trenger å skamme seg, som forkynner sannheten rett» (2. Timoteus 2:15, Modern King James Version). «Rett dele» kan også oversettes bokstavelig som «skjære rett» (Analytical-Literal Translation). Tanken er å holde seg til linjen – å følge Bibelens læresetninger nøyaktig. New American Standard Bible har «håndtere nøyaktig». Igjen krever det mye lesing og studering. Ordet «arbeider» her innebærer betydelig og nøye innsats.

Hvordan skal vi da gå frem for å utføre denne viktige oppgaven? Og hvordan skal vi forstå det vi leser på riktig måte?

Bibelen forklarer hva det betyr

Bibelen inneholder en enorm mengde informasjon, presentert på mange forskjellige måter. Noen ganger er materialet enkle historiske fortellinger. Noen ganger er det poesi. Noen ganger er det ment å bli tatt bokstavelig. Noen ganger bruker den billedlig språk, med metaforer og symboler.

En viktig nøkkel vi må forstå, er at Bibelen tolker seg selv. Vi må være forsiktige med å påtvinge den våre egne tolkninger.

Dessverre nærmer mange seg Bibelen med forutinntatte meninger og prøver å innføre disse i Skriften, ved feilaktig å lese mening inn i teksten i stedet for å ærlig utlede meningen ut av den.

Relatert til dette er den feilen mange gjør ved å trekke konklusjoner fra bare ett eller noen få vers isolert. Husk at Bibelen er en helhet, og vi må tenke på den på den måten når vi skal forstå hva den har å fortelle oss.

Når vi lar Bibelen tolke seg selv, må vi alltid gjøre to ting: vurdere konteksten og se på alle skriftstedene om et emne. La oss se hvorfor dette er viktig.

Ta hensyn til konteksten

Å ha konteksten til eksemplene og læresetningene i Bibelen i bakhodet, kan hjelpe oss å unngå misforståelser. Faktisk kommer de fleste misforståelser av Skriften fra å ta vers ut av sin kontekst. Å lese i kontekst betyr ganske enkelt å nøye vurdere versene, både før og etter teksten som studeres. «Utenfor kontekst» betyr å prøve å forstå versene, med liten eller ingen hensyn til det omkringliggende emnet.

Å studere konteksten innebærer å analysere versene innenfor rammen av avsnittet, kapitlet og boken, og i en større sammenheng hele forfatterens skrifter og Bibelen som helhet.

For eksempel leser vi i 1. Mosebok 3:4 at «dere skal ikke dø». Fra dette verset kan folk slutte at mennesket allerede har udødelighet, at sjelen allerede har evig liv. Men en slik tolkning ville være i strid med andre klare skriftsteder (sammenlign 1. Timoteus 6:14-16; Romerne 2:7; 1 Korinter 15:53). Men sammenhengen i avsnittet forklarer at det var Satan, djevelen, i form av en slange, som fortalte denne løgnen og sa at mennesket ikke ville dø. Den riktige læren ble gitt av Gud noen vers tidligere: «Av alle trærne i hagen kan du spise, men av kunnskapens tre om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du dø» (1. Mosebok 2:16-17).

Vi ser at det ikke er nok å sitere et isolert skriftsted; vi må huske på sammenhengen det står i. I dette tilfellet blir poenget avklart ved å se på hele avsnittet. Vi kan unngå mye forvirring ved å bruke dette viktige kontekstprinsippet.

Noen ganger er det bare ved å lese hele kapitler at vi kan forstå emnet riktig. Noen siterer for eksempel Markus 7:18-19 for å hevde at kjøtt som Bibelen erklærer uegnet til menneskelig konsum i 3. Mosebok 11 og 5. Mosebok 14, nå kan spises. Kristus spurte: «Er også dere uten forståelse? Forstår dere ikke at det som kommer inn i mennesket fra utsiden, ikke kan gjøre det urent, fordi det ikke kommer inn i hjertet, men i magen, og blir utskilt, slik at all mat blir ren?»

Men sammenhengen i kapitlet avslører den sanne betydningen: «Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: ‘Hvorfor følger ikke dine disipler de gamle skikkene, men spiser brød med uvaskede hender?’» (Markus 7:5).

Spørsmålet var ikke om bestemte matvarer skulle spises, men måten Hans disipler spiste på. Fariseerne kritiserte dem for å spise, uten å gjennomføre det grundige håndvaskiritualet som fariseerne utførte før de spiste. Kristus svarte: «Dere setter Guds bud til side og holder fast ved menneskers tradisjoner – å vaske krukker og beger og mange andre slike ting» (Markus 7:8).

I Matteus 15 nevnes den samme hendelsen, men mer detaljert: «For fra hjertet kommer onde tanker, drap, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falsk vitnesbyrd, spott [alt dette er brudd på de ti bud og dermed synd]. Det er disse tingene som gjør mennesket urent, men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent» (Matteus 15:19-20).

Når vi ser Kristi formaning i sammenheng, blir alle misforståelser oppklart. Jesus opphevet ikke Guds lover; han sa at små mengder smuss som kunne komme fra å håndtere mat med rituelt uvaskede hender, ville bli eliminert gjennom kroppens fordøyelsesprosess.

Andre ganger er det nødvendig å se på sammenhengen i selve boken. Et godt eksempel er Paulus’ bruk av ordet «lov» i Romerbrevet. Noen ganger brukte han begrepet negativt for å betegne det legalistiske begrepet lov som et middel til å oppnå frelse, noe han avviste: «Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, troens rettferdighet, men Israel, som søkte rettferdighetens lov, har ikke oppnådd rettferdighetens lov. Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som ved lovens gjerninger» (Rom 9:30-32).

Men andre steder brukte Paulus loven på en positiv måte: «Derfor er loven hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt. Er da det gode blitt død for meg? Absolutt ikke!» (Romerne 7:12-13). Her ser vi i samme bok at ordet brukes på en helt annen måte i en annen sammenheng. Det er en feil å generalisere hva ordet betyr når det tas ut av sin rette sammenheng. Vi bør derfor kunne se at det å først vurdere sammenhengen i hele Skriften, vil bidra til å unngå mange feiltolkninger.

Se på alle skriftstedene om emnet

Det er også viktig å ta seg tid til å slå opp alle relaterte vers om et emne før man kommer til en konklusjon. Apostelen Paulus ga et beundringsverdig eksempel på dette da han underviste om visse sannheter om Jesus ved å henvise til mange skriftsteder i Bibelen på Hans tid, de hebraiske skriftene eller det vi kjenner som Det gamle testamente:

«Da de hadde bestemt en dag for ham, kom mange til ham i hans hus, og han forklarte dem og vitnet høytidelig om Guds rike og overbeviste dem om Jesus, både fra Moseloven og profetene, fra morgen til kveld» (Apostlenes gjerninger 28:23). For å bevise sitt poeng, så forklarte Paulus nøye skriftstedene som omhandlet Kristus som Messias.

Vi ser av Paulus’ eksempel at for å forstå et emne riktig, må vi ta alle relevante skriftsteder i betraktning. Dette er prinsippet om å «sammenligne åndelige ting med åndelige» (1. Kor 2:13). Bibelens åndelige natur beskrives i Ef 6:17 som «Åndens sverd, som er Guds ord».

Å sammenligne ulike vers om samme emne, kan klargjøre vår forståelse av Bibelske læresetninger. Ofte vil vi oppdage at ulike vers utfyller hverandre, og at hvert vers forteller en del av historien.

For eksempel tror mange mennesker, basert på Johannes 3:16: «For så høyt elsket Gud verden at Han ga sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Altså er det essensielle at det å tro på Jesus, er alt vi trenger å gjøre for å arve evig liv.

Men er dette hele historien? Åpenbart ikke, for Jakob 2:19 forteller oss at «selv demonene tror – og skjelver!» Det kreves helt klart mer enn bare tro. Vi må se på andre skriftsteder for å forstå bedre hva Gud forventer – og krever – av oss.

Frelsen er utvilsomt en fantastisk gave fra Gud til oss. Men gaver kan ha betingelser. Og Bibelen viser flere steder at Gud setter visse betingelser for å motta frelsen. Noen betingelser gjør oss i stand til å motta denne gaven, mens andre betingelser diskvalifiserer oss fra å motta den.

Siden Jesus er opphavet til vår frelse, la oss se på noen av hans uttalelser som forteller oss hva vi må gjøre for å motta gaven av evig liv i Guds rike.

I Matteus 7:21 sier Jesus: «Ikke alle som sier til meg: Herre, Herre, skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» Kristus gjorde det klart at det ikke er nok å bare anerkjenne Ham som Herre og Mester – å si «Herre, Herre». For å arve riket må vi gjøre noe. Vi må gjøre Faderens vilje, slik han tydelig sa. Vår overbevisning om at Han er vår Frelser må være mer enn bare en varm, trøstende tanke eller et intellektuelt begrep. Jesus advarer om at det ikke er nok å bare påkalle Hans navn, eller anerkjenne Ham som «Herre».

En gang spurte en rik ung mann Jesus hvordan han kunne få evig liv. «Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» spurte mannen (Matteus 19:16). Kristi svar i Matteus 19:17 kan sjokkere noen som mener at det ikke er nødvendig å adlyde Guds lov. Jesus svarte: «Hvis du vil komme inn til livet, hold budene.»

Jesus svarte ikke at det ikke kreves annet enn å tro på ham. Han fortalte den unge mannen at han måtte adlyde Guds bud for å motta evig liv som en gave.

Jesus ga en annen betingelse for Guds gave av evig liv i Markus 16:16: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt.» Vannbaptisme – ved full neddykking – er en symbolsk handling som representerer døden av vårt gamle jeg, og begynnelsen på et nytt liv i tjeneste for Gud, og i streben etter å unngå synd (Romerne 6:1-23).

Dåpen følges også av håndspåleggelse av Guds tjenere, som gjør at vi kan motta Guds Hellige Ånd og virkelig tilhøre Ham (se Apostlenes gjerninger 8:17; Romerne 8:9). Med mindre vi overgir våre liv til Gud gjennom dåpen og håndspåleggelsen for å motta Hans Ånd som påbudt, oppfyller vi ikke Hans krav for å motta Hans gave, frelsen.

I Matteus 10:22 oppga Jesus en annen betingelse vi må oppfylle for å motta Guds frelsesgave: «Den som holder ut til enden, skal bli frelst.» Vi kan miste frelsen hvis vi ikke holder ut til enden (se også Hebreerne 2:1-3; Hebreerne 6:4-8; Hebreerne 10:26-31). Når vi først har forpliktet oss til å adlyde Gud og overgi oss til Ham, må vi holde kursen til slutten og ikke se oss tilbake (Lukas 9:62; 1 Korinter 9:27).

Vi ser av dette eksemplet at vi må se på langt mer enn ett isolert vers, for å forstå Bibelens lære om et emne. Bare ved å se på alle relevante skriftsteder får vi et fullstendig og helhetlig bilde.

Med denne viktige betraktningen – å nøye sammenligne alle relaterte skriftsteder før vi bestemmer hva som menes om et bestemt emne – kan vi unngå forvirring og feil. Dette enkle prinsippet alene løser også de fleste situasjoner hvor folk antar at Bibelen motsier seg selv. Bibelen motsier ikke seg selv; forfatterne utfyller hverandre.

Få oversikt

For å få den brede oversikten som er nødvendig for å forstå Bibelen i de enkelte versene, er det avgjørende at vi leser den gjennom; emne for emne og bok for bok.

En tematisk tilnærming til lesing av Skriften vil hjelpe oss å se alt det Guds ord har å si om et gitt emne. For å studere effektivt på denne måten trenger vi andre studievektøy, som en konkordans eller en tematisk indeks. Vi vil komme tilbake til disse og andre hjelpemidler til Bibelen om et øyeblikk.

Å lese bok for bok er ganske enkelt. En stor del av Skriften presenteres ganske enkelt som en historie. Begynnelsen av den første boken, Første Mosebok, gir oss en beretning om Guds skapelse av himmelen og jorden og alt fysisk liv, inkludert menneskeheten. Den fortsetter med historien om den første mannen og kvinnen, og følger deres etterkommere frem til tiden for en stor verdensomspennende flom.

Deretter forteller den om begynnelsen av sivilisasjonen i Babylon og fokuserer på en stor troens mann, Abraham, hans sønn Isak, Isaks sønn Jakob eller Israel og Israels barn. Den neste boken, 2. Mosebok, tar opp historien om Israels etterkommere som ble befridd fra slaveriet i Egypt. Og historien fortsetter derfra – og følger Israels nasjons historie. Det nye testamente gir oss historien om Jesus Kristus i de fire evangeliene og de første årene av hans kirke i Apostlenes gjerninger.

Noen bøker krever selvfølgelig dypere studier for å forstås – for eksempel de som gir de juridiske kravene i Moseloven, de som er poetiske, inkludert samlinger av sanger (Salmer) og visdomsord (Ordspråkene), og de som profeterer om fremtidige hendelser (noen allerede oppfylt og noen som fortsatt skal oppfylles i fremtiden).

Det nye testamentet gir oss brev eller formaninger og læremessige instruksjoner som Kristi apostler skrev, både til enkeltpersoner eller ulike menigheter i kirken. Disse kan være noe komplekse på enkelte steder, spesielt der tidens gang har gjort det vanskelig å forstå nøyaktig hva som blir sagt.

Uansett vil du ved å lese hele Bibelen være sikker på at du får med deg alt Bibelen sier om ethvert emne. I en tematisk studie kan du gå glipp av relevante passasjer. Men når du leser gjennom hele Bibelen, går du ikke glipp av noe – bortsett fra det du glemmer, selvfølgelig. Og siden du helt sikkert vil glemme noen ting, er det viktig å lese Bibelen igjen og igjen – både deler av den og i sin helhet – for å bli kjent med innholdet. Dette er et livslangt arbeid!

Ulike oversettelser og andre hjelpemidler til Bibelen

Kan vi forstå alle aspekter av Skriften ut fra Bibelen alene? Det er helt klart mulig å få en god forståelse av Bibelen ved å bruke nøklene som er omtalt tidligere. Men vår forståelse kan forbedres ved å dra nytte av arbeidet til forskere som har studert kultur, språk, historie og arkeologi i forhold til bibelske hendelser og personer.

Vi lever 2000 til 3500 år etter at Skriften ble skrevet. Bibelens forfattere skrev på språkene og i omgivelsene som var vanlige på deres tid. Kultur og språk var annerledes enn i dag. Siden de opprinnelige språkene i Skriften (hebraisk, gresk og arameisk) er så forskjellige fra våre moderne språk, er Bibelhjelpemidler nyttige for å gjøre det lettere for oss å forstå Skriften slik den ble skrevet og forstått.

Husk igjen Paulus’ instruksjon i 2. Timoteus 2:15 om å være en flittig arbeider i håndteringen av Skriften. Slik en håndverker bruker et verktøysett, kan vi bruke riktige verktøy for å hjelpe oss med å forstå Bibelen bedre.

I tillegg til å ofte sitere fra de hebraiske skriftene, siterte apostlene av og til andre kilder for å få frem poengene sine. For eksempel brukte Paulus et sitat fra en siciliansk dikter, Aratus, for å formidle et prinsipp om Gud til de athenske filosofene (se Apostlenes gjerninger 17:28). På samme måte siterte apostelen Judas fra en profeti av den tidlige patriarken Enok som ikke finnes i Bibelen (Judas 1:14-15). I tillegg til Skriften selv, siterte disse mennene noen ganger andre kilder for å hjelpe brødrene med å forstå Guds ord.

Hvilke Bibelske verktøy har vi til rådighet? Her er noen få.

Andre Bibeloversettelser: Det mest nyttige verktøyet for Bibelstudier er, ikke overraskende, en Bibel – eller, mer korrekt, flere Bibeloversettelser, som du kan sammenligne ordlyden i.

Folk vil ofte søke etter den oversettelsen som er mest nøyaktig, mest bokstavelig eller lettest å lese. Imidlertid er det ingen oversettelse som oppfyller alle disse kravene. Det finnes mer enn 60 engelske versjoner av Bibelen. Vi kan dele dem inn i tre hovedtyper: ord-for-ord, betydning-for-betydning (også kalt tanke-for-tanke) og omskrevet. Vanligvis forklarer en bestemt Bibelversjon på innledningssidene, hvilken tilnærming som er brukt i utarbeidelsen.

Ord-for-ord-versjonene følger mest nøyaktig de hebraiske, arameiske og greske tekstene. Generelt sett er King James-versjonen og dens moderne motstykke, New King James-versjonen, ord-for-ord-oversettelser. De finnes lett i de fleste bokhandlere eller på Internett.

Hvor pålitelig er King James- eller New King James-Bibelen vi har i dag? Andre manuskripter som er oppdaget siden King James-versjonen ble oversatt, viser at den er ekstremt pålitelig. Når for eksempel King James-versjonen sammenlignes med tekstene i Dødehavsruller, er «King James-bibelen 98,33 prosent ren» (Norman Geisler og William Nix, A General Introduction to the Bible, 1974, s. 263).

I Det nye testamente betyr den enorme mengden av tusenvis av tekster (4500 greske manuskripter) at det vil finnes mange mindre variasjoner mellom manuskriptene. King James-versjonen er for eksempel basert på flertallet av de autoritative greske tekstene.

Omtrent 98 prosent av de kjente greske manuskriptene stemmer overens med den grunnleggende teksten i King James-bibelen. Selv de variasjonene som finnes, påvirker sjelden den grunnleggende betydningen i de resterende 2 prosentene av manuskriptene.

Teksten i Skriften har blitt bevart og overlevert gjennom århundrene på en bemerkelsesverdig god måte.

Bøkene i Det gamle testamentet er like pålitelige. Selv om det finnes noen få tekstfeil i noen av manuskriptene som ble brukt ved oversettelsen av King James-Bibelen, kan sammenligninger med andre Bibelversjoner lett avklare de fleste problemene.

Som en ekspert på tekstkritikk bemerket: «Hvis noen bok fra antikken har kommet ned til oss uten vesentlige tap eller endringer, er det Bibelen. Bibelen er den best dokumenterte boken fra antikken! Dette har fått Sir Frederic Kenyon til å si: «Antallet manuskripter av Det nye testamente, av tidlige oversettelser av det og av sitater fra det i de eldste forfatterne i kirken, er så stort at det er praktisk talt sikkert at den sanne lesningen av alle tvilsomme passasjer er bevart i en eller annen av disse gamle autoriteter. Dette kan ikke sies om noen annen gammel bok i verden.» (Neil Lightfoot, How We Got the Bible, 1963, s. 120).

Nøyaktigheten av en versjon er åpenbart av største betydning. Selv om King James-versjonen inneholder noen feil (se «Er det feil i King James-versjonen av Bibelen?» fra side 26), bør det første valget av versjoner for å etablere sunne læresetninger være en mer bokstavelig utgave, slik som New King James-versjonen.

Hva med versjoner som oversetter mening til mening? Fordi grammatikk, syntaks og tankemønstre varierer mellom språk, kulturer og tidsperioder, kan ordrette oversettelser noen ganger være klossete og ha vanskeligheter med å uttrykke den opprinnelige forfatterens tanker og intensjoner. Av denne grunn kan versjoner som oversetter mening til mening eller tanke til tanke, være verdifulle for å gjøre Skriften mer forståelig.

For eksempel står det i New King James Version av Hebreerne 2:17-18, som beskriver hvorfor Jesus Kristus kom for å leve blant menneskene som et menneske av kjøtt og blod:

«Derfor måtte Han i alle ting bli lik sine brødre, for at Han kunne være en barmhjertig og trofast Yppersteprest i det som angår Gud, for å gjøre soning for folkets synder. For ved at Han selv har lidd og blitt fristet, er Han i stand til å hjelpe dem som blir fristet.»

New International Version, en såkalt “meningsoversettelse”, har: «Derfor måtte Han bli lik sine brødre i alle ting, for at Han kunne bli en barmhjertig og trofast Yppersteprest i Guds tjeneste og for å gjøre soning for folkets synder. Fordi Han selv led da Han ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.»

Den sistnevnte forklarer poenget tydeligere for de fleste lesere i dag, selv om den førstnevnte er en mer direkte oversettelse av originalspråket. Så når teksten ikke er klar, kan en moderne betydning-til-betydning-oversettelse ofte være til hjelp. The Revised English Bible, Good News Bible og New Living Translation er andre populære betydning-til-betydning-oversettelser.

En meningsoversettelse er også nyttig for å formidle poenget i gamle språklige uttrykk – idiomer – som ikke gir mening for oss i moderne språk. Tenk på det moderne amerikanske idiomet «kick the bucket». Denne frasen vil kanskje ikke eksistere om noen hundre år, og noen som oversetter den da, må kanskje bruke ordet «die» i stedet – en meningsoversettelse i stedet for en bokstavelig oversettelse. Gamle hebraisk og gresk hadde også slike uttrykk, og i slike tilfeller er en betydning-til-betydning-oversettelse svært nyttig.

Generelt bruker betydning-til-betydning-versjoner et mer oppdatert språk og er dermed lettere å forstå – selv om de, igjen, ikke er det beste valget for å fastslå doktriner, fordi de noen ganger innebærer en viss tolkning av hva de opprinnelige forfatterne ønsket å si.

Parafraserte bibler, som The Living Bible eller The Message, kan også være nyttige. Målet deres er å gjøre Bibelen enda lettere å lese i moderne språk. Vi bør imidlertid være forsiktige med å bruke disse, fordi forfatterne har tatt seg betydelig «poetisk frihet» i tolkningen av Bibelske begreper og passasjer, i henhold til sine egne personlige religiøse ideer.

Parafraserte versjoner kan konsulteres for å bedre forstå historien, men bør ikke brukes til å etablere doktriner. De bør betraktes som utilstrekkelige kilder for å fastslå betydningen av en tekst nøyaktig.

Hvilken versjon av Bibelen bør du kjøpe? King James-versjonen, selv om den er både nøyaktig og populær, blir stadig vanskeligere å forstå, rett og slett fordi det engelske språket har utviklet seg betydelig i løpet av de 400 årene siden den ble utgitt.

Betydningen av noen av ordene har endret seg over tid. Mange lesere synes det arkaiske språket er forstyrrende og vanskelig å følge. Av denne grunn bruker United Church of God, utgiveren av denne brosjyren, oftest New King James Version. Denne versjonen beholder mye av skjønnheten i den opprinnelige King James-formuleringen, men er lettere å lese og er fortsatt tro mot den opprinnelige teksten.

Moderne oversettelser som de nevnt ovenfor er nyttige for å sammenligne og forklare betydningen. Mange finner det nyttig å ha en parallellbibel, som inneholder to eller flere versjoner side om side på samme side. En annen type bibel som er nyttig for å bare lese og forstå historien, er en kronologisk bibel, som ordner skriftstedene i kronologisk rekkefølge – selv om denne ordningen gjør den vanskelig å bruke til tema- eller andre typer studier.

Uansett hvilken Bibelversjon du velger, er det viktigste at du faktisk bruker den. En Bibel bør betraktes som en investering der litt mer utgifter i starten vil lønne seg på lang sikt. Vurder å kjøpe en versjon med brede marginer som gir deg mulighet til å legge til notater fra dine personlige studier i årene som kommer (mer om dette om et øyeblikk). Selv om den er dyrere, vil en bibel av høyere kvalitet med innbundet omslag vare mange år lenger enn en innbundet versjon eller papirutgave, og bør bli en livslang følgesvenn.

Mange Bibel-versjoner er nå tilgjengelige som en del av Bibel-programvarepakker eller gratis på ulike nettsteder. Med disse kan du sammenligne forskjellige versjoner nesten umiddelbart.

Ordstudier og emneoversikter: Det viktigste hjelpemiddelet til å studere Bibelen er uten tvil et middel til å søke etter bestemte ord, uttrykk eller vers i Bibelen. En konkordans er for eksempel en samling av mange eller alle versene som omhandler et bestemt ord slik det brukes i hele Bibelen. Hvert ord vises i alfabetisk rekkefølge, med den første forekomsten først, etterfulgt av mange eller alle versene som inneholder det ordet, til dets siste forekomst i Bibelen.

Ved å søke etter et bestemt ord kan du raskt finne nesten alle versene i Bibelen. Fordi en konkordans viser alle forekomster av et gitt ord, er den svært nyttig for å samle, undersøke og sammenligne alle skriftstedene om et gitt emne, slik at du får et helhetlig bilde av nesten alle emner.

De tre mest populære trykte konkordansene er Strong’s Exhaustive Concordance, Young’s Analytical Concordance og Cruden’s Complete Concordance. Cruden’s er mindre, billigere og enklere å bruke. Strong’s og Young’s er massive bøker, men gir korte forklaringer på de opprinnelige hebraiske og greske ordene og er derfor egnet for mer detaljert studie. Selv om de fleste konkordanser er samlet fra King James-versjonen av Bibelen, finnes det også andre basert på andre versjoner.

Hvis du har bibelprogramvare eller tilgang til onlinebibler på Internett, er det enkelt å søke etter ord i alle tilgjengelige versjoner, noe som eliminerer den tidkrevende oppgaven med å bla frem og tilbake i en massiv konkordans.

Det finnes også andre verktøy for ordstudier. Strong’s Exhaustive Concordance inneholder ofte et leksikon bakerst – en ordbok over hebraiske, arameiske og greske ord som brukes i Bibelen. Du kan også skaffe deg forklarende ordbøker som gir en mer detaljert analyse av bibelske ord. Vine’s Complete Expository Dictionary of Old and New Testament Words er et godt utgangspunkt.

Et annet uvurderlig verktøy for å slå opp alt Bibelen har å si om bestemte emner, er en tematisk bibel, for eksempel Nave’s Topical Bible, der versene er listet opp etter emne i stedet for etter enkeltord. Eller du kan ganske enkelt bruke en tematisk indeks som Where to Find It in the Bible: The Ultimate A to Z Resource av Ken Anderson. Nyttige tematiske indekser er også trykt i noen bibler, for eksempel The New Open Bible.

Bibel-leksikon eller ordbøker: Neste i rekken er et Bibel-leksikon eller en ordbok. Denne typen referanseverk forklarer et gitt emne eller hva et ord betydde i Bibelsk tid. Vær forberedt på et enormt utvalg, fra enkle utgaver i ett bind til verk som inneholder fire, fem eller et dusin eller flere bind. For å komme i gang, bør en aktuell ordbok i ett bind eller et kort leksikon skrevet av konservative forfattere gi gode, grunnleggende betydninger av Bibelske ord og emner. New Bible Dictionary og Unger’s Bible Dictionary er slike verk.

Vær imidlertid oppmerksom på at mange slike verk viser forfatterens forutinntatte holdninger når de diskuterer teologiske spørsmål, så de er ofte ikke en pålitelig guide i læremessige spørsmål. Konservative forfattere har en tendens til å være mer nøyaktige, fordi de generelt tror at Bibelen er guddommelig inspirert, og derfor stoler på det den sier. Noen andre forfattere behandler Bibelen bare som en kombinasjon av historisk og mytologisk etnisk litteratur.

Bibelkommentarer og studiebibler: En kommentar er en annen potensielt verdifull hjelp til å forstå Bibelen. Det er akkurat det navnet tilsier: Forfatteren kommenterer versene som er dekket i den aktuelle boken.

Innholdet varierer sterkt, fra verk i ett bind til flere bind, noen av én forfatter og noen av flere. Husk forfatterens bakgrunn og forutinntatte holdninger. De kan være alt fra konservative lærde som tror på Bibelens inspirasjon, til liberale teologer som anser mye av Skriften som uinspirert og ren menneskelig litteratur. Naturligvis varierer deres kommentarer betydelig fra de konservative forfatterne, og er ofte i strid med dem.

Av denne grunn bør vi aldri fastslå bibelsk lære ut fra det disse forfatterne skriver i disse bibelhjelpemidlene. Bare ved å «sammenligne åndelige ting med åndelige» (1. Kor 2:13) kan sann lære fastslås. Vi bør aldri sette menneskers skrifter på samme nivå som Skriften. Bibelhjelpemidler er nettopp det: begrensede ressurser som skal hjelpe oss å forstå den gamle konteksten til Skriften. Dette er da gjennom geografi, språk, kultur og historie.

Mange nyere studie-Bibler har nå kommentarer trykt sammen med Bibelteksten, noe som gir umiddelbar tilgang til ytterligere informasjon under Bibellesningen. Som med alle kommentarer, så må vi være forsiktige når vi vurderer dette materialet.

Akkurat som med Bibel-versjoner og hjelpemidler, så er mange kommentarer også tilgjengelige som dataprogrammer eller på Internett. Som nevnt gir slikt elektronisk materiale generelt mer grundige og raskere studie- og søkemuligheter, enn det som er mulig med tradisjonelle trykte materialer.

Dataprogrammer inneholder vanligvis en rekke Bibelhjelpemidler. Slike produkter inneholder vanligvis flere versjoner av Bibelen, ordbøker, konkordanser, atlaser og kommentarer. Dette er praktisk talt hele Bibelreferanse-biblioteker, som er til priser som bare er en brøkdel av hva du ville betalt for de trykte versjonene. Faktisk er flere gode pakker nå tilgjengelige gratis. Ulempen med de gratis pakkene, er at de inkluderte Bibelhjelpemidlene vanligvis er eldre verk som opphavsretten til har utløpt, så noe av innholdet kan være ganske utdatert.

Du kan finne Bibelhjelpemidler på Internett, i Bibel-bokhandlere og annonsert i mange religiøse magasiner. De sparer deg for ganske mye penger og plass hvis du har den nødvendige datamaskinutstyret tilgjengelig.

Søke veiledning

Alle Bibelske nøkler og hjelpemidler i verden kan ikke erstatte veiledning fra kvalifiserte lærere, i vår søken etter bibelske sannheter. En trofast Guds tjener kan hjelpe oss enormt med å forstå Skriften riktig.

Legg merke til hva som skjedde i Apostlenes gjerninger da Gud sendte Kristi disippel Filip for å møte en embetsmann fra det etiopiske hoffet:

«Da løp Filippus til ham og hørte ham lese profeten Jesaja, og sa: ‘Forstår du det du leser?

’ Han svarte: ‘Hvordan kan jeg det, uten at noen veileder meg?

Filippus forklarte da den etiopiske mannen det han leste som en profeti om Jesus – hvorpå den etiopiske mannen ble døpt (Apostlenes gjerninger 8:32-39).

Det er altså klart at det å søke hjelp fra Guds tjenere for å forstå Hans ord er et Bibelsk forbilde.

Som Paulus spør: «Hvordan skal de høre uten forkynner? Og hvordan skal de forkynne uten å være sendt? Som det står skrevet: ‘Hvor vakre er føttene til dem som forkynner evangeliet om fred, som bringer gode nyheter om gode ting!’» (Romerne 10:14-15).

Kristus sa at han ville bygge sin kirke, «og dødsrikets porter [graven eller døden] skal ikke se sin seier over den» (Matteus 16:18). Han påla sine etterfølgere: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler . . . og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere» (Matteus 28:19-20).

Legg merke til at Kirken har ansvaret for å undervise om Guds sannhet fra Skriften. Men det betyr også at vi alle individuelt har et ansvar for å høre og følge det Kirken lærer.

Og hva er egentlig Kirken? Bibelen beskriver den ikke som en bygning eller en fysisk organisasjon, men som mennesker ledet av Guds Ånd. Fellesskap med disse menneskene kan hjelpe oss å lære de åndelige sannhetene som Jesus Kristus talte om.

Gud sier til oss at vi skal «prøve alt og beholde det gode» (1. Tessalonikerbrev 5:21). Vi har en oppgave å utføre, men Han har gitt oss sin kirke, som er «sannhetens søyle og grunnvoll» (1. Timoteusbrev 3:15). Han har gitt oss trofaste lærere i sin kirke som skal undervise i Guds ord uten å forvrenge det.

Paulus instruerte Titus: «Grunnen til at jeg lot deg bli igjen på Kreta, var at du skulle ordne opp i det som var uferdig og utnevne eldste i hver by, slik jeg har pålagt deg. … Siden en tilsynsmann [eldste] er betrodd Guds verk, må han være ulastelig. … Han må holde fast ved det pålitelige budskap som er blitt lært, slik at han kan oppmuntre andre med sunn lære og motbevise dem som motsetter seg den» (Titus 1:5-9, NIV).

Kristus advarte på forhånd om at bedragere ville bruke hans navn og hevde å representere ham: «Vokt dere for falske profeter, som kommer til dere i fåreklær, men innvendig er de glupske ulver. Dere skal kjenne dem på deres frukter . . . Mange vil si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn og drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange underverker i ditt navn? ’ Da vil jeg si til dem: ‘Jeg har aldri kjent dere; gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet! ’” (Matteus 7:15-16, Matteus 7:22-23).

En prest må trofast undervise i og adlyde Guds lover. Som Skriften sier: «Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis de ikke taler i samsvar med dette ordet, er det fordi det ikke er noe lys i dem» (Jesaja 8:20).

Vi må vurdere hvordan Bibelen beskriver Guds kirke og hans prester, slik at vi kan skjelne hvem de er.

Et viktig kjennetegn ved Kirken er at den er lydig mot Guds lover (ikke perfekt ennå, men den streber etter å adlyde med Kristi hjelp). Guds folk blir beskrevet i Åpenbaringen 14:12 som «de som holder Guds bud og Jesu tro».

Videre er Guds kirke, slik den beskrives i Skriften, ikke en stor og populær organisasjon eller trosretning. Kristus sa om dem som skulle utgjøre Hans kirke: «Frykt ikke, lille hjord, for det er deres Fars velbehag å gi dere riket» (Lukas 12:32). De blir også beskrevet som mennesker som følger en smal og vanskelig livsvei som få er villige til å følge i denne onde tid (Matteus 7:13-14).

Apostelen Jakob advarte sine lesere gjennom tidene om ikke å gi etter for verdens verdier når disse ikke er i harmoni med Guds bud: «Dere utro menn og utro kvinner! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap med Gud? Den som derfor vil være venn med verden, gjør seg selv til Guds fiende» (Jakob 4:4).

Som en konsekvens av at den ikke følger denne verdens veier – som i virkeligheten er Satans verden (2 Kor 4:4; 1 Joh 5:19) – vil Kirken til slutt bli forfulgt og tvunget til å flykte før Jesu Kristi gjenkomst (Åp 12:13-17). (Du kan lære mye mer i vår gratis hefte The Church Jesus Built.)

Igjen, slike beskrivelser bør hjelpe oss med å identifisere medlemmer av Guds kirke. Måtte Gud hjelpe deg i din søken etter å forstå Skriftene og – gjennom de indikatorene Han har gitt – finne Hans trofaste og lydige etterfølgere.

For å lære mer om United Church of God, utgiver av denne brosjyren, kan du bestille et gratis eksemplar av This Is the United Church of God. For å hjelpe deg med studiet av Guds ord, tilbyr vi magasinet The Good News og mange brosjyrer. Disse dekker praktisk talt alle de grunnleggende læresetningene i Bibelen, og alt sammen er naturligvis gratis.

Videre tilbyr vi også våre gratis Bibelstudieleksjoner og vårt online Bibelleseprogram, som er utformet for å hjelpe deg med å lese Bibelen over noen år med detaljerte kommentarer og forklaringer til Skriften. Vår nettside tilbyr også mange trykksaker, lyd- og videoprekener. Disse har kommentarer som dekker hundrevis av Bibelske emner, læresetninger og personligheter. Vi har også prester over hele verden som står til disposisjon for rådgivning, eller bare for å svare på spørsmål du måtte ha. Ta gjerne kontakt med oss. Vi hjelper deg gjerne!

Bli en student av Ordet

Jesu etterfølgere var kjent som Hans disipler – i hovedsak Hans studenter – en vanlig betegnelse på tilhengerne av en rabbinsk lærer på den tiden. Som allerede nevnt, fikk kirken i oppdrag å forkynne Kristi evangelium til alle nasjoner, og gjøre flere disipler av dem som ville svare (Matteus 28:19-20).

Derfor skal vi i dag være disipler, elever av Gud Fader og Jesus Kristus. Vår viktigste lærebok i vårt livslange studium, er Guds åpenbaring til oss, Den Hellige Bibel.

Akkurat som i alle andre fag, vil det av og til være nyttig å ta notater for å holde oversikt over informasjonen, kanskje til og med å skrive ned notater og markere ord direkte i læreboken.

Bibelen ser skremmende ut med sine hundrevis av sider med liten skrift. Men Bibelen er en bok som er ment å brukes. For å bli kjent med viktige vers, kan det være nyttig å merke Bibelen din, for å finne bestemte passasjer lettere. Metodene som brukes av Bibelstudenter, varierer fra én farge til omfattende fargekoder, piler, notater og parenteser og understrekning av ord, uttrykk og setninger.

Alle som går gjennom prosessen med å markere Bibelen sin, vil sette pris på behovet for enkelhet. Etter en stund kan Bibelen ende opp med å se ut som en rotete malebok. Noen få retningslinjer, vil hjelpe deg å unngå å markere Bibelen for mye.

Bruk farger til å markere bare viktige ord eller setninger. Sørg for å velge en penn eller tusj som ikke renner, smører ut eller blør gjennom siden. Når du understreker setninger, bruk en rett kant, for eksempel en linjal, bokmerke eller indekskort. Med en riktig markering skal et viktig ord eller en viktig setning umiddelbart fortelle deg hva temaet er.

Å markere i Bibelen, vil hjelpe deg å få en følelse av hvor du er på en bestemt side. Det vil spare mye tid å finne viktige skriftsteder.

Mange dataprogrammer for Bibelstudier lar deg skrive dine egne notater (eller importere dem fra andre elektroniske tekstfiler) og knytte dem til bestemte vers, slik at du kan lage dine egne personlige kommentarer og studier. Denne metoden gir deg praktisk talt ubegrenset plass til personlige notater og kommentarer, samtidig som de holdes ryddige og oversiktlige. Slike elektroniske notater kan senere redigeres, utvides eller slettes mye enklere enn håndskrevne notater i en trykt Bibel.

Når du har studert et bestemt emne, så gjør det som en god elev i enhver klasse ville gjort, nemlig det å gjennomgå det du har gått gjennom. Se tilbake på notatene du har tatt. Ta deg tid til å meditere over emnet – tenk gjennom det – slik at det kan sette seg i hjernen din. Kom tilbake til det litt senere for videre meditasjon og gjennomgang for å feste det bedre i langtidsminnet.

Forsøk å legge energi i å faktisk lese og studere Guds ord. Som et generelt livsprinsipp sier Bibelen: «Hva din hånd finner å gjøre, det skal du gjøre med all din kraft» (Forkynneren 9:10). Gjelder ikke det spesielt for å fordype seg i Bibelen selv? Selvsagt!

Så med den rette, ydmyke holdningen, forsøk å bli en dedikert student av Guds ord. Din forståelse vil vokse med stormskritt. Deretter er det et spørsmål om å anvende det du lærer – som vi skal se på neste gang.

>>>>>> Priscilla Du Preez/Unsplash <<<<<<

Syv Bibelske tråder for en mer fullstendig forståelse

Mange mennesker er ikke klar over flere grunnleggende tråder som går gjennom Skriften, og som, når de blir gjenkjent, åpner vår forståelse.

______________________________________________________________________

Følgende er syv tråder som er avgjørende for å sette sammen en mer fullstendig forståelse av Bibelen.

1. Det sanne evangeliet

Mange mennesker reduserer evangeliet til et budskap om Jesus Kristus. Men det handler hovedsakelig om Guds kommende rike, og hvordan man kan bli en del av det gjennom Ham. Dette er et kraftig budskap om Guds plan for hele menneskeheten, som først omfatter enkeltpersoner som overgir seg til Gud og blir en del av Hans kirke, og deretter langt flere i morgendagens verden.

Det sanne evangeliet forkynner viktige sannheter. Det åpenbarer profetiske hendelser, og vil fortsette å gjøre det frem til og etter Kristi gjenkomst. Les heftet Evangeliet om Guds rike for å lære mer.

2. Formålet med frelsen er en ny skapelse

Frelsen er målet, kulminasjonen av Guds plan som ble satt i gang med skapelsen av den første mannen og kvinnen. Skapelsen var ikke fullført med hendelsene i 1. Mosebok; det var bare den første fysiske fasen av Guds skapelsesprosess. Guds skapelse vil fortsette langt inn i fremtiden.

Mennesket ble skapt som et fysisk vesen. Selv om det har en åndelig komponent som gir det intellekt, den menneskelige ånd, finnes det ingen bevissthet utenfor kroppen (Forkynneren 9:5-10). Mennesket er dødelig, ikke udødelig. Det har muligheten til å motta Guds Ånd, slik at det kan utvikle åndelig karakter, og til slutt bli forvandlet til en fullkommen åndelig skapning. For mer informasjon, les gjerne heftene Hva er din skjebne? og Veien til evig liv.

3. Bibelens tolkning av symboler

Mange av Bibelens profetiske sannheter er uttrykt av Gud gjennom bruk av symboler. Daniels bok er for eksempel full av ulike symboler: bilder og dyr, noen virkelige, noen fantastiske, noen forklarte, noen uforklarte. Noen symboler ble brukt, ikke for å gjøre betydningen klarere, men for å skjule budskapet, inntil Gud åpenbarer deres betydning ved eller nær endetiden (Daniel 12:8-9).

I århundrer har mennesker forsøkt å tolke disse symbolene etter sine egne ideer, noe som for det meste har resultert i kaos og forvirring. En viktig nøkkel til å forstå Bibelske profetier er at disse symbolene må tolkes klart i Bibelen selv, i den umiddelbare sammenhengen eller andre steder. Strengt menneskelige tolkninger har ingen verdi. Vi må søke og stole på Guds tolkning, ikke vår egen. For å lære mer, les de elektroniske heftene Du kan forstå Bibelske profetier og Åpenbaringsboken avslørt.

4. Guds doble metode

Gjennom hele Skriften kan vi se prinsippet om dualitet gjentatte ganger åpenbart. Den fysiske skapelsen i 1. Mosebok, fører til den åndelige skapelsen som er beskrevet i Åpenbaringen 21 og 22. Den første Adam, av fysisk materie, av jorden, var en forløper for den andre Adam, Jesus Kristus, av Ånden (1. Korinterbrev 15:47-49).

Dualitet finnes også i Bibelske profetier. Noen ganger kan det være en foreløpig oppfyllelse, en forløper for en senere eller endelig oppfyllelse, vanligvis i endetiden.

5. Guds årlige høytider

Gud ga syv årlige høytider eller fester som veiledning for å huske og åpenbare viktige aspekter av sin frelsesplan. Disse er oppført sammen i 3. Mosebok 23. Hver av dem symboliserer et trinn i denne prosessen for enkeltpersoner og, til slutt, for hele menneskeheten.

Påske symboliserer Jesu Kristi død for våre synder og den muligheten Gud gir oss, ved omvendelse, til å få våre synder tilgitt.

De usyrede brøds høytid, som varer i syv dager, viser at omvendte mennesker skal leve et åndelig rent liv, etter at syndens straff er fjernet ved Jesu offer. Kristne skal avvise synd (symbolisert ved å fjerne fysisk surdeig) og leve et nytt liv etter Kristi forbilde, preget av oppriktighet og sannhet.

Pinsefesten representerer mottakelsen av Guds Ånd, gjennom hvilken Guds folk blir én kirke, Kristi forente legeme. Også kjent som førstefruktfesten, symboliserer den den første høsten av dem som vil motta frelse i henhold til Guds plan.

Trompetfesten (Basunhøytiden) symboliserer Jesu Kristi triumferende gjenkomst, for å opprette Guds rike på jorden. Samtidig vil kristne få evig liv i den første oppstandelsen.

Forsoningsdagen representerer Guds binding av Satan i 1000 år etter Kristi gjenkomst, og den forsoning mellom menneskeheten og Gud som da vil bli mulig.

Løvhyttefesten, som varer i syv dager, beskriver de første 1000 årene av Kristi regjering på jorden. Når Satans ødeleggende og villedende innflytelse er fjernet, kan menneskeheten endelig lære Guds veier og sannhet, og gjenopprettes til et rett forhold til Gud. I løpet av denne tiden vil mange flere motta Guds frelsesgave.

Til slutt, Den åttende dagen (Den siste store dag), umiddelbart etter den syv dager lange løvhyttefesten. Denne skildrer en tid etter tusenårsriket når de døde som ikke ble vekket til live i den første oppstandelsen og aldri fikk sjansen til å motta Guds Ånd, vil bli oppreist for å leve igjen. De vil få muligheten, over tid, til å lære Gud å kjenne, forstå Hans sannheter, omvende seg og motta Hans Ånd. Det er deres mulighet til å velge å bli en del av Guds rike, og å motta frelse.

For å få en bedre forståelse av betydningen av disse Gud-gitte høytidene, les heftene Hva er din skjebne? og Guds hellige dagers plan: Løftet om håp for hele menneskeheten.

6. Israels identitet

De fleste mennesker vet ikke at den gamle nasjonen Israel ble delt etter kong Salomos død. Kongedømmet Israel, som besto av 10 av de opprinnelige 12 stammene i Israel, ble senere ført i fangenskap av det assyriske riket og forsvant fra historiens sider. De ble kjent som «de ti tapte stammene».

De to stammene som utgjorde kongedømmet Juda ble også ført i fangenskap, men klarte i stor grad å bevare sin identitet. I dag er deres etterkommere, jødene, spredt over hele verden og i den moderne staten Israel.

Men hva skjedde med de ti stammene som forsvant? De eksisterer fortsatt, selv om de ikke er klar over sin bibelske identitet. Les heftet USA og Storbritannia i bibelske profetier for å finne bevis på hvem disse menneskene er. Mange profetier vil få større betydning og vekt når vi forstår denne viktige nøkkelen.

7. Guds syvende dag, sabbaten

Det fjerde av de ti bud krever at vi holder den syvende dagen i uken hellig – fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Det kalles noen ganger prøvebudet, siden Gud refererte til det som sådan da Han presenterte det for det gamle Israel i 2. Mosebok 16 (se 2. Mosebok 16:4). Det er faktisk fortsatt en prøve på vår forpliktelse til å adlyde Gud. Dette er det budet som de som bare «bekjenner» seg som kristne, nesten alltid vil nekte å adlyde.

Å adlyde dette budet medfører ofte troens prøvelser, som krever oppriktig tillit til Gud. Men det gir også store velsignelser til dem som holder det. Det er en viktig nøkkel til å forstå Guds ord, for «alle som gjør Hans bud, har god forståelse» (Salme 111:10).

Bibelen kaller sabbaten et kjennetegn på Gud og Hans folk (2. Mosebok 31:16-17). Den har gjort det mulig for mange jøder, etterkommere av Judas rike, å bevare sin identitet. De «ti tapte stammene» på den annen side forsømte og avviste Guds sabbat, noe som viste seg å være en viktig faktor i tapet av deres sanne identitet. For å bedre forstå dette viktige budet, bør du lese den elektroniske brosjyren Sunset to Sunset: God’s Sabbath Rest.

Å være klar over disse trådene som går gjennom Bibelen, vil åpne veien til en bedre forståelse av Guds ord. Fordi tradisjonelle kirker har mistet så mange av disse trådene av syne, er det ikke rart at de har splittet seg i så mange trosretninger. Disse har langt på vei forskjellige syn på hva Bibelen sier, og samtidig forstår de ikke nødvendigvis mye av dens sanne budskap.

>>>>>> Debby Hudson/Unsplash <<<<<<

Er det feil i King James-versjonen av Bibelen?

Selv om de originale tekstene i Bibelen er inspirert av Gud og er feilfrie, kan det samme ikke sies om senere kopier av tekstene eller oversettelser laget fra dem.

______________________________________________________________________

Selv om de originale tekstene i Bibelen er inspirert av Gud og er feilfrie, kan det samme ikke sies om senere kopier av tekstene eller oversettelser laget fra dem. Oversettere er mennesker, og mange har latt sine egne religiøse fordommer påvirke arbeidet sitt. Vanligvis er slike feiloversettelser relativt små, men i noen tilfeller er de store tabber og fremmer feilaktige læresetninger og doktriner.

En slik åpenbar feil, gjort av oversetterne av King James-versjonen, finnes i Apostlenes gjerninger 12:4, hvor ordet Easter brukes. I den opprinnelige greske teksten er dette ordet Pascha og refererer til Påske (altså Passover), ikke “påske” i Easter-betydningen (O.a.: I Norge snakker man om “påske” slik den fremkommer på den gregorianske kalenderen). 

Påske er en Bibelsk høytid som er nevnt i 2. Mosebok 12:11, 3. Mosebok 23:5, Matteus 26:2, Matteus 26:17 og andre steder i Skriften. I Det nye testamente brukes Pascha 18 ganger og er oversatt riktig i King James-bibelen som «Passover», bortsett fra i Apostlenes gjerninger 12:4, hvor feilen ble gjort. New King James Version og praktisk talt alle andre oversettelser har rettet opp denne feilen.

En annen alvorlig feil i King James- og New King James-versjonene finnes i 1. Johannes 5:7-8. Den siste delen av vers 7 og den første delen av vers 8, fantes ikke i de greske tekstene de første 1000 årene etter at Skriften ble fullført. Rundt år 500 dukket denne delen opp i den latinske versjonen kjent som Vulgata. Tilsynelatende var innføringen et forsøk på å styrke den da kontroversielle troen på treenigheten. Ordene som ble lagt til, er som følger: «i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd; og disse tre er ett. Og det er tre som vitner på jorden.»

Ingen av de greske manuskriptene av Det nye testamente – frem til år 1300 – inneholder disse ordene. «Tekstbevisene taler alle imot 1 Johannes 5:7. Av alle de greske manuskriptene er det bare to som inneholder det. Disse to manuskriptene er av svært sen dato, det ene fra det fjortende eller femtende århundre og det andre fra det sekstende århundre. Begge viser tydelig at dette verset er oversatt fra latin» (Neil Lightfoot, How We Got the Bible, 1963, s. 57-58).

Tilsynelatende la munker som kopierte den greske teksten i Det nye testamente i det 14. eller 15. århundre, til dette verset fra Vulgata. Selv den katolske Jerusalem-Bibelen innrømmer at dette verset ikke er autentisk, og har utelatt det. Notater i Jerusalem-Bibelen forklarer at dette var en marginalnote i en av kopiene av Vulgata, som ble lagt til de allerede nevnte sene, greske manuskriptene.

Verset fra 1. Johannes 5:7 bør lyde slik det står i hundrevis av de eldste greske tekstene, og i de fleste moderne oversettelser: «Det er faktisk tre vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre er enige» (Revised English Bible). Dette refererer til vitnesbyrdet om at Jesus Kristus er Guds Sønn (1 Johannes 5:5).

>>>>>> John Mark Kuznietsov/Unsplash <<<<<<

Bibelstudier og nettressurser

Hvis du har tilgang til en datamaskin med CD- eller DVD-stasjon eller internettforbindelse, så kan du benytte deg av Bibelhjelp.

______________________________________________________________________

Hvis du har tilgang til en personlig datamaskin med CD- eller DVD-stasjon eller internettforbindelse, kan du benytte deg av Bibelhjelpemidler som normalt koster tusenvis av dollar, for bare noen få hundre eller mindre. Eller enda bedre, noen er tilgjengelige gratis eller til en minimal kostnad gjennom programvareleverandører og nettjenester.

Disse ressursene – som inkluderer opptil dusinvis av Bibelversjoner, ordbøker, leksikon, encyklopedi, kommentarer, kart og mer – gjør at du kan utføre Bibelforskning raskere og enklere enn noensinne.

Slike ressurser er ikke bare rimelige, men også effektive. En pakke på en CD eller DVD kan inneholde praktisk talt et helt bibliotek med Bibelstudie-hjelpemidler som tilsvarer titusenvis av sider, veier hundrevis av kilo og koster tusenvis av dollar i trykt form. Likevel kan den øyeblikkelig søke i dusinvis av Bibelversjoner og hjelpemidler etter det bestemte ordet eller emnet du søker.

De fleste programvareleverandører tilbyr en rekke produkter som koster alt fra under 20 dollar til over 1000 dollar, og prisene varierer vanligvis etter antall Bibel-versjoner og hjelpemidler som er inkludert. Blant de mest populære programvarepakkene er BibleWorks (www.bibleworks.com), Bible Explorer (www.bible-explorer.com), Logos Bible Software (www.logos.com) og PC Study Bible (www.biblesoft.com). Noen av disse tilbyr også Mac-versjoner, eller kan kjøres på nyere Mac-datamaskiner. Et utmerket og allsidig tilbud er The Bible Library fra Talicor, som for tiden er tilgjengelig for under 30 dollar fra flere forhandlere. Du kan til og med finne Bibelprogramvare for håndholdte palmtop-datamaskiner.

Et høyt ansett gratis Bibelprogram for Windows er e-Sword (www.e-sword.net), som også tilbyr dusinvis av gratis nedlastbare Bibelversjoner og hjelpemidler i det offentlige domenet, samt andre nyere Bibelhjelpemidler til priser som kan sammenlignes med trykte versjoner. Windows- og Mac-brukere kan også laste ned den gratis programvaren Online Bible (www.onlinebible.net), som også tilbyr dusinvis av gratis nedlastbare bibelversjoner i det offentlige domenet og hjelpemidler. Programvaren Online Bible er også tilgjengelig på CD med et nyttig bibliotek med dusinvis av Bibelversjoner, kommentarer, ordbøker, leksikon, kart og mer for 89,95 dollar (Mac) og 44,95 dollar (Windows, med færre ressurser).

En rekke nettsteder tilbyr gratis tilgang eller lenker til mange av de samme ressursene. Siden antallet funksjoner og ressurser de tilbyr er så stort, oppfordrer vi interesserte lesere til å utforske nettsteder som de følgende, i sitt eget tempo for å se hva hvert nettsted har å tilby.

www.blueletterbible.org

www.biblegateway.com

www.biblecrosswalk.com

www.biblesway.com

www.biblos.com

www.biblestudytools.net

www.studylight.org

www.searchgodsword.org

www.crosswire.org/study/index.jsp

www.livingweb.com/library/220_71.htm

Dette betyr ikke at vi støtter alt materialet som finnes på disse nettstedene; vi nevner slike nettsteder bare på grunn av deres store antall gratis Bibelversjoner og studievektøy.

United Church of God, utgiver av denne brosjyren, tilbyr en rekke gratis bibelstudiemateriell på følgende nettsteder:

Online Bibelleseprogram og detaljerte kommentarer.

Dusinvis av gratis brosjyrer om bibelens lære og det kristne liv.

Gratis abonnement på og tidligere publiserte artikler fra magasinet The Good News.

Materiale som dekker nyheter og aktuelle hendelser i lys av Bibelske profetier.

Svar på ofte stilte spørsmål om Bibelen.

Beyond Today – TV-programmer som dekker mange emner fra et bibelsk perspektiv.

>>>>>> Thought Catalog/Unsplash <<<<<<

Lev det du lærer

Noen studerer Bibelen og opplever stor åndelig vekst og modenhet. Andre studerer den, men vokser lite eller ingenting. Hva er forskjellen?

______________________________________________________________________

Noen studerer Bibelen og opplever stor åndelig vekst og modenhet. Andre studerer den, men vokser lite eller ingenting. Hva er forskjellen? Hvordan kan du bli en som vokser i åndelig forståelse? Nøkkelen er å leve det du lærer!

Bare fordi en person begynner med en ydmyk holdning og fortsetter å lese og studere Skriften intenst, betyr ikke det at han vil fortsette med denne tilnærmingen og få den forståelsen hun eller han søker.

Bibelen viser at noen som kommer til forståelse av visse grunnleggende åpenbarte åndelige sannheter, vil miste denne forståelsen fordi de ikke handler etter den. Ved å avvise kunnskap åpenbart av Gud, velger de å sette sitt eget synspunkt høyere enn Skaperens. De lar ikke lenger Guds ord være et speil, som jo vil viser dem hva de trenger å endre (Jakob 1:22-25).

På den annen side vil de som trofast holder fast ved den rette tilnærmingen og forblir dedikerte til å lære fra Skriften, fortsette å vokse åndelig, og til slutt bli rikelig velsignet.

Forståelse og lydighet forsterker hverandre

Som vi så innledningsvis, så må vi nærme oss Gud med en bønnfull, ydmyk holdning. Dette må inkludere 1) en holdning og innstilling til å ville lære, og 2) følge Hans instruksjoner. Denne rette holdningen fører til lydighet mot Hans lover, som utgjør en stor del av grunnlaget for Bibelen.

Salme 119:34 uttrykker denne riktige motivasjonen: «Gi meg forståelse, så vil jeg holde din lov, ja, jeg vil holde den av hele mitt hjerte.»

Vi ser altså at det er nødvendig å anvende det vi lærer fra Guds ord, sammen med en ydmyk holdning. Faktisk må vi begynne med å leve det vi lærer, for at Gud skal gi oss fortsatt forståelse.

Hvis vi nekter å ta imot den forståelsen Gud åpenbarer for oss, så slutter Han med å gi oss mer. Gud forklarer dette prinsippet: «Mitt folk går til grunne fordi det mangler kunnskap. Fordi dere har forkastet kunnskap, vil også jeg forkaste dere . . .» (Hosea 4:6).

For at vi skal forstå Bibelen, må vi først lære om og respektere Guds lov. Vi ser en oppsummering av dette prinsippet i Salme 111:10: «Frykt for Herren er begynnelsen til visdom, og alle som holder Hans bud, har god forståelse.» Så hvis vi virkelig vil få en bedre forståelse av Bibelen, må vi ta hensyn til og følge det vi allerede forstår. Dette innbefatter å endre våre vaner, i takt med at vi lærer mer!

Paulus understreker dette poenget i Romerne 2:13: «For ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.» Hvis en person studerer Bibelen bare for å høre hva den sier, men ikke for å gjøre det den befaler, behager han ikke Gud og kan ikke forvente Hans hjelp. Tross alt, hvorfor skulle Gud gi større forståelse til en person som har vist at Han ikke vil følge det Gud allerede har vist ham?

Dessverre tror mange at Jesus Kristus kom for å oppheve loven, men han benektet dette på det sterkeste. «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene», advarte han. «Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å fullføre. For sannelig sier jeg dere: Før himmelen og jorden forgår, skal ikke en eneste bokstav eller prikk i loven forgå, før alt er fullført» (Matteus 5:17-18).

Jesus mente ikke at han ville adlyde loven slik at vi ikke trengte å gjøre det, slik noen tror. Snarere ville hans lære og personlige eksempel fylle meningen med Guds lover – vise deres fulle åndelige hensikt – utover den rene bokstaven. I samme budskap viste Kristus at Guds lover er bindende selv for våre tanker – ikke bare for våre handlinger. Hans «oppfyllelse» av loven – å fylle den til dens fulle hensikt – var å vise oss hva loven virkelig krever av oss.

Til dem som fulgte ham, men ikke adlød Guds lover, sa Han: «Ikke alle som sier til meg: Herre, Herre, skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min Fars vilje i himmelen» (Matteus 7:21). Kristus forventet at Hans etterfølgere skulle ha dyp respekt for Guds bud, akkurat som Han alltid respekterte og adlød dem. Hans syn var klart: «Hvis dere holder mine bud, vil dere bli i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i Hans kjærlighet» (Johannes 15:10). Kristi lære opprettholder Guds bud. Den opphever dem ikke.

Apostelen Peter sa dette om mennesker som ønsker å motta Den Hellige Ånd, en forutsetning for å forstå Skriftene fullt ut: «Og vi er vitner om dette, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham» (Apostlenes gjerninger 5:32).

For å forstå åpenbarte åndelige sannheter er det derfor nødvendig med den viktige nøkkelen – som er trofast lydighet mot Guds fullkomne lover og instrukser – slik de er nedtegnet i Den hellige skrift.

Selv om lydighet er nødvendig for fortsatt åndelig forståelse, betyr ikke dette at lydighet gir oss rett til frelse. Gud alene, gjennom sin nåde og barmhjertighet, tilgir synd, gir oss hjelp til å overvinne og tilbyr frelse som en gave. Men Gud forventer at vi gjør vår del mens Han fullfører resten. Jakob understreket dette prinsippet: «Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved gjerninger, da han [som en handling av lydighet] ofret sin sønn Isak på alteret? Ser du at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene?» (Jakob 2:21-22).

De mange fordelene ved lydighet vil raskt bli tydelige for den som utfører dem. «Smak og se at Herren er god», skrev kong David (Salme 34:8). Jesus Kristus sa: «Den som velger å gjøre Guds vilje, skal vite om min lære kommer fra Ham eller bare er min egen» (Johannes 7:17, Revised English Bible). Å følge opp med ydmyk, villig lydighet er lakmusprøven!

Holde fast ved det vi lærer

Til slutt må vi holde fast ved det som Gud åpenbarer for oss! Ordspråkene 23:23 sier: «Kjøp sannheten, og selg den ikke.» New Century Version gjengir dette som «Lær sannheten og avvis den aldri.» Tanken her er å bruke våre ressurser og vår innsats på å lære sannheten. Når vi har lært den, skal vi ikke la noe lokke eller tvinge oss til å gi slipp på den.

Jesus illustrerte i sin forklaring av lignelsen om såmannen hvorfor noen vil forstå, mens andre ikke vil: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier. Men for de andre blir det sagt i lignelser, for at de skal se, uten å se og høre uten å forstå.

Lignelsen har denne betydningen: Frøet er Guds ord. De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerter, for at de ikke skal tro og bli frelst. Men de på den steinete jord er de som hører og tar imot ordet med glede, men de har ingen rot, og de tror bare en stund, og når prøvelsen kommer, faller de fra.

De som falt blant torner, er de som hører, men går ut og blir kvalt av livets bekymringer, rikdom og nytelser, og bærer ingen frukt til modenhet. Men de som falt på den gode jord, er de som har hørt ordet med et edelt og godt hjerte, holder det og bærer frukt med tålmodighet» (Lukas 8:10-15).

I Kristi ord er dette noen av grunnene til at mennesker ikke vokser i åndelig forståelse. De fleste holder ikke ut i Guds ord på grunn av uaktsomhet, manglende tro eller et selvopptatt snarere enn et gudfryktig syn.

Vi må utvikle en varig kjærlighet til Guds sannhet slik den er åpenbart i Skriften, en kjærlighet som vil drive oss til alltid å studere og følge den.

Apostelen Paulus advarte om et frafall fra sannheten som skulle komme i fremtiden, hvor mange ville følge en falsk religiøs leder, og han snakket om «urettferdig forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten . . . Og derfor sender Gud dem en kraftig villfarelse, så de tror på løgnen, for at alle skal bli dømt som ikke trodde sannheten, men hadde behag i urettferdighet» (2. Tessalonikerbrev 2:9-12).

Han formante deretter menigheten: «Derfor, brødre, stå fast og hold fast ved de tradisjoner som dere har lært, enten det er gjennom ord eller gjennom vårt brev» (2. Tess 2:15).

Dette er nøyaktig hva vi må gjøre: trofast holde fast ved læren i Guds ord! Det betyr å elske sannheten nok til å studere den grundig og ta den til seg, og selvfølgelig å følge den. Med Guds hjelp kan vi holde ut, og gjøre det til en dypt forankret del av livet vårt.

Hva med deg? Er du rede til å ydmyke deg for Gud og søke Hans vilje slik den er åpenbart i Bibelen? Er du villig til å forplikte deg til å lære fra dens sider hele livet? Og vil du ta imot det du lærer, og fortsette å be Gud om hjelp til å holde fast ved det som er rett og sant?

Vi i United Church of God er her for å hjelpe deg på alle måter vi kan. Det er vår hjertelige vilje og bønn at du virkelig kommer til å kjenne «de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse gjennom troen på Kristus Jesus» (2. Timoteus 3:15).

Som Paulus sa i Kolosserne 1:9-10, «slutter vi ikke å be for dere og be om at dere må bli fylt med kunnskap om [Guds] vilje i all visdom og åndelig forståelse, så dere kan vandre verdig Herren, til Hans fulle tilfredshet, og bære frukt i alle gode gjerninger og vokse i kunnskap om Gud».

Bruk disse nøklene til Bibelsk forståelse for å være fruktbare, og vokse i den uvurderlige kunnskapen om Gud!

>>>>>>Ben White/Unsplash <<<<<<