Hva bekrefter Paulus sine kommentarer i dette avsnittet om ikke-jødiske kristne?
iStock/Thinkstock
«La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke, eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! Dette er bare en skygge av det som skulle komme …», skrev Paulus i Kolosserne 2:16-17 (KJV). Dette avsnittet blir ofte feiltolket. Hva står det egentlig?
Paulus bekjempet et slags lokalt kjetteri. Falske lærere hadde innført sin egen religiøse filosofi, som var en blanding av jødiske og ikke-jødiske begreper. Deres forvrengte ideer var basert på menneskelige «tradisjoner» og «verdens prinsipper», ikke på Guds ord. Paulus advarte kolosserne om å være på vakt: «Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus» (Kolosserne 2:8).
Disse falske lærerne innførte sine egne regler og forskrifter for hva de anså som riktig oppførsel (Kolosserne 2:20-22). Innholdet i Paulus’ advarsel til menigheten i Kolossai, tyder sterkt på at disse kjetterne var forløperne for en stor kjetterbevegelse som utviklet seg til gnostisisme. Dette var et trossystem som hevdet at hemmelig kunnskap (gnosis er gresk for «kunnskap», derav begrepet gnostisisme) kan forbedre ens religion. Gnostikerne hevdet å være så åndelige at de foraktet praktisk talt alt fysisk, og anså det som under deres verdighet.
De falske lærerne i Kolossai avviste det fysiske – de forgjengelige tingene som kunne berøres, smakes eller håndteres (Kolosserne 2:21-22) – særlig når det gjaldt tilbedelse. Deres filosofi oppmuntret til å forsømme kroppens fysiske behov for å oppnå økt åndelighet. I virkeligheten gjorde imidlertid deres selvpålagte religion ikke noe slikt, og oppnådde ingenting i kampen mot menneskets natur. Som Paulus skrev, så var den «uten verdi mot kjødelige begjær» (Kolosserne 2:23).
De kristne i Kolossai adlød Gud. De holdt Hans Sabbat og helligdager, og de gledet seg over dem, i samsvar med Bibelske instruksjoner (5. Mosebok 16:10-11, 5. Mosebok 16:13-14). Kjetterne fordømte menigheten i Kolossai, for måten kolosserne holdt de hellige dagene på. Legg merke til at de ikke satte spørsmålstegn ved dagene i seg selv. Det var den fysiske nytelsen av dem – gleden og festingen – som provoserte disse falske lærernes innvendinger.
Legg merke til Paulus’ ord igjen: «La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til [gresk meros, som betyr ‘del’ eller ‘når det gjelder noen del av’] høytider eller nymånedager eller sabbat!» (Kolosserne 2:16). Paulus ba kolosserne om å ignorere disse kjetternes dommer – og kritikk av de omvendte sin glede – over å spise og drikke under Guds høytider.
I stedet for å vise forakt for de dagene Gud hadde fastsatt som hellige, så bekrefter Paulus sine kommentarer i dette avsnittet faktisk at de kristne i Kolossai – som hovedsakelig var hedninger (Kolosserne 2:13) – holdt Guds ukentlige Sabbat og helligdager mer enn 30 år etter Jesu Kristi død og oppstandelse.
Hadde de ikke holdt disse dagene, så ville kjetterne ikke hatt noe grunnlag for sine innvendinger mot spising og drikking – festdelen – av sabbaten og de hellige dagene. (Les det elektroniske Bibelstudiematerialet Den nye pakt: Opphever den Guds lov?)