15. mai 2024
Becky Sweat
10 minutters lesetid
Den opprinnelige engelskspråklige artikkelen ble publisert i magasinet Beyond Today Magazine May-June 2024
Å takle ensomhet er en eldgammel kamp. Selv med alle de mange mulighetene for øyeblikkelig elektronisk kommunikasjon som finnes i dag, blir problemet stadig større, og det virker som om folk er enda mer avskåret fra hverandre. For de som føler seg alene, er her noen tiltak som kan hjelpe.
«Jeg føler meg så nedstemt og ensom», hulket en venninne i telefonen. Noen måneder tidligere hadde helseproblemer tvunget henne til å slutte i jobben, og i praksis bli husbundet. Mannens yrke krevde at han var på reise fem dager i uken, og deres tre voksne barn bor alle i andre delstater. «Jeg har ikke hatt besøk på lenge», fortsatte hun, «og nesten ingen av vennene mine har ringt for å høre hvordan jeg har det. Mannen min kan aldri snakke lenge når han ringer, fordi han har så mye press på jobben. Jeg føler at jeg må takle problemene mine helt alene.»
Situasjonen til vennen min er ikke unik. Manglende tilknytning er et kjennetegn ved vår tid, og mange sliter med i det minste sporadiske anfall av ensomhet. Vi kan gå gjennom perioder der vi lengter etter selskap, men ingen ser ut til å ha tid til oss. Vi har kanskje mange bekjente, men ingen vi virkelig kan kalle en god venn eller stole på for selskap. Ensomhet kan handle om reell isolasjon, eller om at vi – selv om vi er omgitt av andre mennesker – føler at vi ikke klarer å knytte bånd med dem på et meningsfullt nivå.
Ensomhet kan ofte utløses av endringer i vårt personlige liv, for eksempel dødsfallet til en kjær, oppløsningen av et ekteskap eller et nært vennskap, at gode venner eller slektninger flytter bort, at vi selv flytter til en annen by eller delstat, eller at vi går inn i en ny livsfase, som å bli «tomme reir»-foreldre eller å pensjonere oss fra arbeidslivet. Denne typen ensomhet er vanligvis midlertidig og avtar når vi finner nye forbindelser.
Andre ganger gjenspeiler ensomheten samfunnstrender. Arbeidsbelastningen har økt dramatisk de siste årene, og mange mener at de ikke lenger har tid til venner. Vi bytter ofte jobb og flytter til nye områder, og etterlater slektninger og venner bak oss. Flere ansatte jobber på fjernkontor, noe som har sine fordeler, men som også reduserer mulighetene for å knytte vennskap på arbeidsplassen. De fleste har sjelden kontakt med naboene sine lenger, eller kjenner dem i det hele tatt. Vi stoler ofte på digital teknologi for å holde kontakten, i stedet for ansikt-til-ansikt-kommunikasjon, noe som resulterer i overfladiske relasjoner. Når vi lever på denne måten, kan ensomhet bli en kronisk tilstand.
Dette er ikke det Gud hadde tenkt. Han skapte oss til å være sosiale vesener, til å ha relasjoner med andre. I 1. Mosebok 2:18 står det: «Det er ikke godt for mennesket å være alene.» I Forkynneren 4:9 står det at «bedre å være to enn én», og at fellesskap gir støtte når man står overfor vanskeligheter. Vi trenger varme, omsorgsfulle relasjoner med venner og familie.
Men selv om ensomhet er en økende trend, trenger du ikke å bli et av ofrene. Du kan ta aktive skritt for å styrke og utdype båndene dine til andre, og til og med gjøre ensomme perioder om til muligheter for vekst. Her følger 7 forslag.
1. Se etter muligheter som egner seg til å utvikle nære bånd.
Vennskap oppstår sjelden som et resultat av et tilfeldig møte. Det hjelper å være bevisst på å utvikle dem. En av de beste mulighetene får du ved å delta regelmessig på gudstjenester. Hebreerbrevet 10:25 understreker viktigheten av å «ikke holde oss borte fra vår egen forsamling». Vi bør ikke bare delta for å høre budskapet, men også bli igjen for fellesskapet etterpå og delta på eventuelle sosiale arrangementer som kirken organiserer. Å bli en del av et fellesskap med mennesker som deler de samme grunnleggende trospunktene, er et effektivt middel mot ensomhet.
Vurder også å bli med i et lokalt fritidslag (for eksempel en bowling-liga), en treningsgruppe, en bokklubb, en hageklubb eller en annen interessegruppe. Eller organiser dine egne aktiviteter. Gjennom årene har jeg jevnlig arrangert damearrangementer hjemme hos meg: ettermiddagste, hjemmespa-fester, matlagings- og bakekurs, konserveringskurs og demonstrasjoner av såpeproduksjon. Å delta sammen med andre i hobbyer og sosiale aktiviteter kan bidra til å bygge bånd til dem. Hvis ingen andre du kjenner organiserer denne typen arrangementer, vær villig til å ta initiativet og få dem i gang. Hvis alder eller helseutfordringer gjør at du for det meste er bundet til hjemmet, kan du vurdere å invitere folk på kaffe og dessert hvis du orker det.
2. Rett oppmerksomheten mot dem som trenger hjelp.
Bibelen oppmuntrer oss til å sørge for andres behov i tillegg til våre egne (Filipperne 2:4). Hvis du kjenner noen som står overfor en vanskelig situasjon, så kan du sende et oppmuntrende kort eller ringe vedkommende for å si hei. Be presten din om navn på personer som er innestengt hjemme eller som er svake og trenger et besøk og oppmuntring (Jakob 1:27). Eller meld deg som frivillig på et herberge for hjemløse, et sykehjem eller et hospits. Når vi viser støtte til andre, oppmuntrer det ikke bare dem, men det hjelper også oss til å føle oss tettere knyttet til dem. Dette bidrar til å lindre vår egen ensomhet.
3. Vurder tidsbruken din på nytt.
Hvis du hele tiden er opptatt – og ikke tror du har tid til venner – så bør du vurdere timeplanen din på nytt. Slik kan du sette av tid til å bygge og vedlikeholde slike relasjoner. Gå gjennom uke-tidsplanen din og spør deg selv: Trenger jeg virkelig å jobbe så mye? Kan jeg kutte ned på arbeidstiden slik at jeg ikke er så opptatt? Er det områder i livet mitt som sluker store mengder tid, men som burde ha lavere prioritet?
Selvfølgelig må vi jobbe for å kunne betale regningene våre, og noen ganger kreves det en ekstrajobb for å klare seg økonomisk. Det er når vi legger ned mange ekstra timer bare for å kjøpe flere «ting», at vi må tenke gjennom hvor mye vi jobber. Efeserne 5:16 sier at vi skal «kjøpe» tiden vår – å få mest mulig ut av den. Gud vil ikke at vi skal være så opptatt eller jobbe så mye overtid at vi ikke klarer å ha en hjertelig samtale med et familiemedlem, ta en rolig prat med en ensom enke eller gå ut på lunsj for å treffe en venn.
4. Ta avstand fra dine digitale enheter.
En annen måte å «kjøper» tiden vår og bygge vennskap på er å begrense hvor mye tid vi bruker på underholdningsteknologi. I dag bruker mange uforholdsmessig mye tid i en slags «underholdningsmodus»: de sjekker innlegg på sosiale medier, spiller videospill eller surfer bare målløst på nettet. Med smarttelefonene og underholdningsenhetene våre stadig ved vår side, så er det lett å bli oppslukt av slike distraksjoner!
For å være rettferdig kan sosiale medier hjelpe oss å føle oss tilknyttet. Men det er ofte overfladisk og absolutt ingen erstatning for personlig kontakt eller engang telefonsamtaler. Å legge ut statusoppdateringer om feriene dine eller restaurantene du har besøkt, og deretter få noen «likes», kan neppe regnes som meningsfulle sosiale interaksjoner. Noen ganger kan det også å se andres innlegg på sosiale medier om festene deres (som du ikke ble invitert til) få deg til å føle deg utenfor, noe som forsterker følelsen av ensomhet.
Hva om du ikke bruker sosiale medier, men i stedet har fordypet deg i nettspill? Problemet med det er at det er passiv underholdning, noe som betyr at du «engasjerer deg» med en digital enhet og ikke samhandler med en annen person (slik du ville gjort hvis du for eksempel spilte et brettspill), noe som går på bekostning av å ha reelle samhandlinger med familie og venner.
Dette betyr ikke at vi må koble oss helt fra teknologien. Men hvis vi begynner å føle at vi ikke har noen «ekte» bånd til noen, eller hvis vi bruker mer tid på å omgås på nettet enn ansikt til ansikt, er det definitivt på tide å begynne å begrense bruken av underholdningsteknologi.
5. Planlegg «telefonavtaler».
Jeg har bodd i 5 forskjellige delstater. Følgelig bor mange av dem jeg bryr meg mest om langt unna, og vi får sjelden se hverandre. Og selv om personlig kontakt alltid har vært den beste måten for meg å dekke mitt «behov for mennesker» på, kan det å snakke i telefonen likevel bidra til å lindre ensomheten.
Jeg anbefaler å planlegge slike telefonsamtaler på forhånd – slik at begge parter setter av god tid til å snakke sammen. Nesten hver uke har jeg minst én telefonsamtale planlagt med en venn som bor langt unna.
Disse telefonsamtalene styrker båndene våre fordi vi går utover å bare dele nyheter om hva som har skjedd i livene våre, men også tar opp temaer der «jern skjerpes ved jern» (Ordspråkene 27:17). Vi utveksler synspunkter om hva vi har jobbet med i våre personlige Bibelstudier, informasjon vi har hentet fra bøker og artikler, personlige utfordringer og bekymringer, samt livslærdommer som vi har tilegnet oss. Jeg har opplevd at selv bare én dyptgående samtale med en venn hver 3. måned er nok til å holde en nær venn nær.
6. Bli venn med folk som er eldre eller yngre enn deg.
De fleste av oss trekkes naturlig mot andre i samme aldersgruppe og livsfase. Mødre til førskolebarn har en tendens til å ønske å tilbringe tid med kvinner som også har små barn. Tenåringer liker å være sammen med andre tenåringer. Pensjonister omgås ofte andre pensjonister. Det er helt normalt. Vi bør imidlertid ikke begrense vennskapene våre til dem som er på samme alder eller i samme livssituasjon, spesielt ikke hvis vi sliter med ensomhet. Vi kan bli overrasket over hvor mye det å være sammen med noen som er mye eldre eller yngre, kan fylle vårt behov for fellesskap.
Vi kan alle ha nytte av vennskap på tvers av generasjonene. Bibelen påpeker at yngre voksne kan dra nytte av visdommen, erfaringene og ferdighetene til eldre mennesker (Job 12:12; 1. Timoteus 4:12; 5:1–2; Titus 2:3–5). Og eldre mennesker kan helt sikkert ha nytte av å høre de unges perspektiver. I tillegg får de eldre en følelse av å være elsket og verdsatt når unge mennesker tar seg tid til dem. Virkelig, begge parter kan være en kilde til oppmuntring for hverandre.
Jeg ser et strålende eksempel på noen som søker denne typen kontakt i en kvinne i collegealder i menigheten. Bortsett fra søsknene hennes, er det ingen andre unge voksne i menigheten. Hun har imidlertid tatt initiativ til å knytte bånd med damene i menigheten som er gamle nok til å være hennes mor (inkludert meg selv). Hun har vært ute på lunsj og på shoppingturer med oss, hjelper jevnlig en av damene med håndverksprosjekter, har kommet hjem til meg for å lære å hekle, og har tilbrakt helger hos oss bare for å være sammen. For meg, som nylig har fått «tomt hus» og virkelig savner å ha barna mine rundt meg, har jeg satt pris på å ha en «adoptert niese» å bli kjent med.
7. Bruk tiden alene til å komme nærmere Gud.
De seks foregående forslagene bidrar vanligvis i stor grad til å lindre ensomheten. Likevel kan det noen ganger virke som om vi gjør alt vi kan, men likevel føler oss alene. Innse at det finnes en annen, svært viktig strategi vi må ta i bruk, og den er faktisk den viktigste av alle. Gjør tiden alene til en fordel ved å komme nærmere Gud. Ta dine bekymringer med til Gud i bønn, mediter over Skriften, gjør noen grundige Bibelstudier og gjenoppta kontakten med Gud. Dette er strategien som min venninne, som jeg nevnte innledningsvis, har tatt i bruk. Hun sier at det har hjulpet henne enormt.
Apostelen Paulus gjorde det klart at med Gud på vår side kan vi være sterke, selv om vi kanskje føler oss svake: «Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» (2. Korinterbrev 12:10). Når vi virkelig er nær Gud, så vil vi ikke lenger føle at vi står alene overfor livet. Vår tristhet og motløshet vil forsvinne. Ofte er ensomhet et tomrom som bare Gud kan fylle.
Selv om vi setter stor pris på familiemedlemmer og vennskap, flytter folk bort, dør eller vokser fra oss. Noen ganger oppstår det uenigheter med venner, der den andre parten ikke har noen interesse i å bli venner igjen. Det kan få oss til å føle oss veldig isolerte. Vi må minne oss selv på at så lenge vi har et forhold til Gud, vil vi aldri være helt alene.
Selv Jesus Kristus ble misforstått av dem som sto ham nærmest, men Han visste at Faderen alltid var med Ham (Johannes 8:29; 16:32). Og selv når Han var omgitt av folkemengder som var kommet for å høre på Ham, trakk han seg ofte tilbake til «øde steder» for å be til sin Far (Lukas 5:16). Også vi bør lære å omfavne ensomheten vår. Vi kan alle ha godt av å ha litt tid alene hver dag, nettopp for å reflektere og lade opp.
Det kan være tider når vi må tåle lengre perioder med isolasjon enn vi egentlig vil, men det kan likevel komme noe godt ut av det. Hvis vi ikke setter av nok tid til Gud, så er ensomhet en måte Han kan få vår oppmerksomhet på. Sannheten er at det ofte er når livene våre føles tomme, når vi ikke har noen å omgås med og ingenting skjer, at vi blir motivert til å ta et ærlig blikk på hvem vi er. Da får vi en mulighet til å sortere tankene og prioriteringene våre, og Gud får en åpning til å trekke oss inn i et mer intimt forhold til Ham. Slik oppmuntrer Han oss med sin kjærlighet!
Bibelversene er sitert fra Norsk Bibel 88/07 gjennom hele teksten, med mindre annet er angitt.
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Dokumenter klargjort for oversettelse av Bill Turnblad. Gjennomgang av Bibelversene av Mark Mager. Korrekturlesing og endelig redigering i Jørn Kåre Overgård.
Du kan svare nå. Skriv til oss på info@ucgeurope.org for å få vite mer.