13 minutters lesetid
Den opprinnelige engelskspråklige artikkelen ble publisert i: Beyond Today Magazine: mars–april 2026
Å sette på seg en falsk maske kan kanskje gi noen poeng hos andre mennesker en stund. Men vi står alle på en større scene foran Gud – som hater løgner – og som kaller oss til et liv i ekthet.
Da jeg vokste opp i et kristent hjem, hørte jeg om skandaler der kjente religiøse ledere ble avslørt for forferdelige synder, noen ganger akkurat den typen disse predikantene offentlig hadde fordømt! Slike eksempler på grov hykleri gjør åpenbart stor skade, og gir folk et dårlig inntrykk av den religionen som bekjennes.
Nyheter om slikt åpenbart hykleri sjokkerte, vekket avsky og frastøtte meg. Jeg tenkte: «Jeg vil aldri være en hykler!» Når jeg ser tilbake, så skammer jeg meg imidlertid over at jeg som tenåring ikke erkjente mitt eget hykleri ved å gjøre ting jeg visste var ukristelige. Kort tid etter, på college, fikk jeg et øyeblikk av oppvåkning i en krangel med min beste venn. Han sa at han ikke trodde på Gud, og jeg prøvde indignert å overbevise ham om at dette var galt og dumt. Da påpekte han: «Don, det ser ikke ut til å gjøre noen forskjell. Du og jeg lever livene våre med de samme handlingene.»
Det traff meg som en murstein. Jeg innså at livet mitt var hyklersk! Og det hadde en dyptgripende effekt på meg. Senere kom jeg til å innse at det var en del av Guds inngripen i livet mitt, for å lede meg til å bli en oppriktig og hengiven etterfølger av Jesus Kristus (se Johannes 6:44, 65). Kort tid etter den hendelsen bestemte jeg meg for å oppriktig streve etter å leve resten av livet mitt som en sann kristen. Det var et virkelig vendepunkt.
Selvfølgelig må vi alle fortsette med å granske oss selv, for å sikre at hykleri ikke har sneket seg inn i livene våre på en eller annen måte. Vi må forstå denne tendensen i vår fordervede menneskelige natur, erkjenne hva som er galt med den, fortsette med å motstå den, og fjerne den fra livene våre.
En maske av bedrag fordømt i Skriften
Hykleri er å fremstille en viss moral eller atferdskode, samtidig som man personlig ignorerer eller tråkker på den. Selve ordet kommer fra gresk terminologi som faktisk ble brukt i Det nye testamentet: «hykleri» refererte opprinnelig til å spille i et teaterstykke, med «hykler» som betyr en skuespiller som spiller en rolle. Den opprinnelige betydningen handlet bokstavelig talt om å “bestemme seg under” – det vil si under en maske, med henvisning til scenemasker brukt i gresk teater. Det betydde ikke noe ondsinnet da det først ble brukt, men det ble en metafor for å late som om man er noe man ikke er i negativ forstand – med henvisning til forstillelse og bedrag.
Vi ser lignende bilder i å ta på seg et falskt ansikt eller en falsk fasade – å være to-ansiktet, å skape en fasade for andre som skjuler ens sanne karakter og motiver. Dette kalles også dobbeltspill og å snakke med to tunger, å ha en skjult agenda. Vi ser det videre i å ha en dobbeltmoral å dømme folk etter – ofte ved å frita seg selv og sine allierte fra skyld.
Hykleri er syndig, da det er en form for løgn – å være uærlig og bedra med ord og handlinger. Guds lov forbyr å avgi falsk vitnesbyrd, så vel som å handle urettferdig og lyve for andre (2. Mosebok 20:16; 3. Mosebok 19:11). Faktisk så hater Gud løgn! Ordspråkene 6:16-19 sier at blant de sju tingene som Gud hater, er «en falsk tunge» og «et falskt vitne som taler løgn».
Folk lyver med både sine ord og med sine handlinger. Og når ord og handlinger ikke stemmer overens, er det uoppriktighet og hykleri. Ofte «snakker folk det de skal», men «gjør ikke det de sier». De forkynner én ting, men «praktiserer ikke det de preker». En person kan opptre som en venn mens han planlegger å «stikke deg i ryggen». Det var faktisk folk som sa smigrende ord til Jesus mens de planla å få Ham drept!
Hykleri er noen ganger ironisk komisk – som da Jesus refererte til en person som angivelig hjalp med en flis i en annens øye mens han hadde en bjelke i sitt eget, eller til falske lærere som «blinde veiledere» som leder andre ned i en grøft (Matteus 7:3-5; 15:14). Men som synd er det en alvorlig sak. Faktisk var Jesu Kristi sterkeste uttrykk for vrede rettet mot det religiøse hykleriet som plaget datidens samfunn.
Han fordømte veldedighetsgjerninger, bønner og faste som ble utført for å vise seg (Matteus 6:1-8, 16-18). Og han kritiserte de religiøse lederne skarpt i Matteus 23. Les dette kapitlet, så vil du få en god forståelse av mange former og virkninger av det hykleriet som var utbredt den gang. Dette gjaldt særlig disse lederne som påla folket utallige regler og tradisjoner, mens de selv unntok seg fra disse, med mindre de prøvde å bli sett og beundret som rettferdige.
De var nøye med små, tidkrevende prosedyrer, mens de forsømte «rettferd, barmhjertighet og troskap» (vers 23-24). De var besatt av sitt ytre og strebet etter å se hellige ut, men Jesus sammenlignet dem med «kalkede graver», som så fine ut på utsiden, men innvendig var fulle av skitt og forråtnelse (vers 27). Jesus oppsummerte tilstanden til disse lederne og nasjonen som helhet i Markus 7:6: «Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.»
Bibelen advarer oss mot å legge noe til – eller trekke noe fra – Guds åpenbaring til menneskeheten (5. Mosebok 4:2; 12:32; Åpenbaringen 22:18-19). Så det er ikke rart at Jesus ble rasende over hvordan de dominerende religiøse lederne – spesielt de hykleriske fariseerne og saddukeerne – hadde gjort seg skyldige i å bryte dette på utallige måter, til og med ved å erstatte Guds bud med sine tradisjoner (se Markus 7:9). De brukte sine autoritative posisjoner til å fremme sin falske, legalistiske religion, samtidig som de skinnhellig opphøyde seg selv. Det forvirret og gjorde folket motløst, ettersom det i stadig større grad ga folk et dårlig helhetsinntrykk av Guds sanne religion.
Fordi fariseerne var de som var mest beryktet for hykleri i påtvunget loviskhet, har det engelske språket tatt i bruk substantivet Pharisaism og adjektivet Pharisaic for å beskrive slik religiøs hykleri.
Et problem alle må forholde seg til
Likevel er hykleri ikke bare et problem for falske religiøse lærere eller «dårlige» mennesker. På grunn av stoltheten og egoismen i menneskets natur, så blir vi alle fristet til å være hyklerske av og til. En gang opptrådte til og med apostelen Peter hyklersk, og påvirket Barnabas og andre jøder som var til stede til å følge det eksemplet! Apostelen Paulus måtte åpent irettesette dem! (Se Galaterbrevet 2:11–14.)
Vi må alle fokusere på å behage Gud, i stedet for å imponere mennesker. Jesus roste det å være uten svik og bedrag (Johannes 1:47).
Mange mennesker vil bevisst sette på seg en falsk maske foran andre, uansett om de tenker på ordet «hykler» eller ikke. De gjør det kanskje for å se bra ut, vinne gunst, tjene mer penger, jukse, stjele, begå en forbrytelse, forføre noen, unngå straff og så videre. Det trenger ikke engang å være noen åpenbar ond hensikt. Kanskje er det bare for å gjøre et godt inntrykk, opprettholde et godt rykte eller unngå forlegenhet eller andre konsekvenser – noe som kommer altfor lett og naturlig.
Dette illustrerer sannheten i Jeremia 17:9: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, ubotelig sykt er det. Hvem kjenner det?». Fordi våre hjerter er så svikefulle, er det vanskelig å forstå oss selv! Vi har en tendens til å være nærsynte og blinde for våre egne feil og synder.
Et kjent ordtak lyder: «Å, om vi bare hadde evnen til å se oss selv slik andre ser oss!» Men enda viktigere er evnen til å se oss selv slik Gud ser oss! Jeremia 10:23 sier: «Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.» Ordspråkene 16:25 sier: «Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier.»
Siden mennesker har en tendens til å være åndelig blinde, bør vi regelmessig be Gud om å holde opp et åndelig speil, for å gjøre oss i stand til å virkelig se oss selv. Salme 139:23-24 (ESV) sier: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!»
Når vi innser at vi har vært hyklerske, så bør vi føle skyld og skam. Når vi ikke gjør det, så er det et faresignal på at samvittigheten vår ikke fungerer som den skal. Paulus skrev om dem: «ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet» (1. Timoteus 4:2).
Folk kan føle seg rettferdiggjorte, fordi de har en falsk forestilling om Guds rettferdighet. Deres forestilling illustreres av bildet av den blindfoldede «rettsdamen Fru Justitia» som holder en vekt: De resonerer slik, at hvis deres gode gjerninger oppveier deres dårlige gjerninger, så er Gud fornøyd med dem. For eksempel så kan en person lyve og bedra andre, men fordi han tjener i sin kirke og gir sjenerøse donasjoner, tror han at han er en «god kristen». Å gjøre godt dekker ikke over det onde!
Vær klar over at vi ikke kan lure Gud! Han kjenner hver eneste handling, hvert ord og til og med våre tanker!
Å misbruke Guds navn
Det tredje av de ti budene, om ikke å misbruke Guds navn, blir ikke godt forstått. Fokuset handler ikke bare om å uttale Guds navn på en respektløs måte. Meningen er snarere at vi ikke skal «bære» Guds navn eller identifisere oss som Guds folk, når vi gjør eller støtter det Han er imot. Med andre ord må vi være svært forsiktige med å ikke besudle Guds navn og identitet, gjennom våre ord og handlinger.
For eksempel gir det å gjøre noe dårlig mens man identifiseres som «kristen», åpenbart folk et dårlig inntrykk av kristendommen. Et viktig eksempel er den skandaløse oppførselen til noen «kristne» evangelister.
Er det ikke åpenbart at slik hykleri fra de såkalte «Guds folk» stiller Gud og Hans lære i et skammelig lys? Det er derfor det tredje budet er så viktig. Hykleriet ved å identifisere seg med Gud mens man gjør ondskap, er en stor synd! Det gjør mye større åndelig skade enn om den syndige handlingen ble utført av noen uten noen bekjent forbindelse til Gud.
I Romerbrevet 2 advarte Paulus jøder som skulle representere Gud mot å være et dårlig eksempel: «Du som altså lærer en annen, lærer du deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? … Du som roser deg av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven! For på grunn av dere blir Guds navn spottet blant hedningene [andre nasjoner], slik det står skrevet» (vers 21–24). Gud ønsker oppriktig lydighet fra hjertet – «En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud» (vers 29).
Hykleriets surdeig
Igjen var fariseerne og andre religiøse ledere på Jesu tid ekstremt hyklerske. De begjærte sin religiøse og politiske makt, posisjoner, forrang og fordeler. De priste seg av sine titler og hersket over folket. De fryktet og hatet Jesus, fordi de så hvordan Hans innflytelse i stadig større grad avslørte deres hykleri og manglende legitimitet.
På den tiden da Jesus virket, så hadde denne hykleriske og ondartede fariseismen dypt infisert og forurenset store deler av datidens befolkning. Men Jesus Kristus kom til jorden for å begynne prosessen med å snu det hele på hodet!
Jesus advarte sine egne disipler: «Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig» (Matteus 16:6). Først var de forvirret, men de skjønte snart at Han refererte til læren eller undervisningen til disse gruppene (vers 12). Han sa videre at «fariseernes surdeig . . . er hykleri» (Lukas 12:1).
Hva er «surdeig»? Det er et stoff som tilsettes brøddeig for å få den til å heve under bakingen – for å svulme opp og bli mykere. På den tiden var surdeigsstoffet gjær, som avgir bobler når det gjærer i brøddeigen – en klump gjæret deig som var blitt tilsatt fra en tidligere baking.
Et viktig kjennetegn ved gjæring med gjær er at den raskt sprer seg gjennom en klump varm deig. Surdeig var ikke tillatt i kornoffer som ble brent på Guds alter eller i den Bibelske, usyrede brødfesten som fulgte påsken (3. Mosebok 2:11; 2. Mosebok 12:15-19). Den spredende gjæringen i disse sammenhengene symboliserte fordervelse og synd. Det illustrerte godt den svært smittsomme naturen til hykleri, falske læresetninger og oppførsel. Disse påvirkningene og deres virkninger sprer seg lett, og smitter andre!
Vi kan altså se hvorfor Jesus sammenlignet de hykleriske læresetningene og handlingene til fariseerne – og andre religiøse sekter – med surdeig. Mange av deres læresetninger var bare «tomt prat» som ikke var basert på den substansielle sannheten i Guds åpenbaring i Skriften, akkurat som et brød ikke inneholder så mye deig som det ser ut til å ha.
I sammenheng med det usyrede brøds høytid fordømte Paulus kristne troende som var «oppblåste» av stolthet, slik et brød er oppblåst (1. Kor. 4:18-19; 5:2, 6-8). I Galaterbrevet 5 advarer Paulus mot falske læresetninger som ble spredt, og sammenligner dem med surdeig, idet han bemerker at «litt surdeig gjærer hele deigen» (vers 9). Han sier det samme i 1. Korinterbrev 5:6 om toleranse for grov synd i menigheten. Alle disse skriftstedene er viktige advarsler for Guds folk i dag.
Ut med det onde, inn med det gode
Bibelen avslører Guds vakre plan – for å forvandle mennesker fra syndere og hyklere – til tilgitte og ydmyke hellige. Guds omvendelsesprosess begynner når Han utvelger og trekker noen til å bli en sann etterfølger og disippel (Johannes 6:44, 65). Apostelen Peter sa: «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet» (Apostlenes gjerninger 3:19). Peter sa hva en person må gjøre for å bli tilgitt: «Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave» (Apostlenes gjerninger 2:38).
Da må Kristi etterfølgere – kalt «de hellige» fordi de er blitt helliget eller satt til side for Gud – trofast leve som Guds lydige barn til livets slutt for å motta belønningen av evig liv i Hans rike. Jesus sa: «Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!» (Matteus 24:13).
Selvfølgelig er ingen umiddelbart fullkomne, men må leve et liv i vekst og overvinne synden. Faktisk bør det bemerkes at alle kristne kunne bli beskyldt for å være hyklere, siden de ikke lever opp til sin bekjennelse. Selv apostelen Paulus snakket om sin vedvarende kamp mot synden i sitt liv (se Romerne 7). Men det er en stor forskjell mellom å streve etter å adlyde Gud, men mislykkes, og bare å late som om man adlyder Gud uten noen intensjon om å faktisk gjøre det. De som fortsetter å prøve å følge Gud, men snubler og stadig omvender seg, bør ikke betraktes som hyklere, selv om de til tider kan falle i hykleri.
Guds plan for å frelse menneskeheten er beskrevet i Hans sju årlige høytider som er oppført i 3. Mosebok 23. Disse begynner med påsken og de usyrede brøds dager, som Paulus oppmuntret kristne til å holde i 1. Korinterbrev 5:7-8. Her finner vi symbolikken om Kristus som vår påske, og surdeigsbrød som symboliserer synd for den uken. (Sørg for å lese «Det Bibelske alternativet til påske» fra side 13.)
Men Paulus understreket at vår fysiske overholdelse av å rense ut surdeig bør ledsages av den viktigere fjerningen av syndig ondskap og ugudelighet, inkludert hykleri, samtidig som vi tar til oss «renhets og sannhets usyrede brød» (vers 8). Legg igjen merke til «renhets og sannhets» – det stikk motsatte av hykleri! Og dette brødet er en symbolsk fremstilling av å ta imot Kristus selv, selve Livets brød (Joh 6:32-51), i hvem det ikke var og ikke er noen synd.
Den tomme, oppblåste stoltheten og hykleriet i vår menneskelige natur må erstattes av Jesu Kristi natur – vårt gamle jeg dør med Ham, slik at vi kan bli oppreist med Ham til et nytt liv (se Rom 6).
Det Gud beklaget over sitt gamle folk i Jeremia 4:22, gjelder alle mennesker utenfor Hans åndelige hjelp: «Uklokt er mitt folk . . . De er kloke til å gjøre ondt, men å gjøre det gode skjønner de ikke.»
Ja, det ligger en slags visdom i å bruke bedrag og hykleri for å oppnå det folk begjærer. Apostelen Jakob kaller det en «jordisk, sanselig og djevelsk» – en vei preget av egoisme og skrytefulle løgner mot sannheten, som fører til «der er det uorden og alt som ondt er» (Jakob 3:14-16). Men de som fortsetter å strebe etter den slags visdom, vil ikke arve evig liv!
I motsetning til dette ba han oss om å søke «i ydmyk visdom» (vers 13) – det vil si den sanne visdommen fra Gud: «Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke» (vers 17).
Hvis vi vil behage Gud, så må vi slutte med “å late som”, og faktisk være ekte. Fjern hykleriets surdeig og alle synder, og strev i stedet etter og praktiser autentisk himmelsk visdom! Den kommer bare gjennom Kristus, «Han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning» (1. Korinterbrev 1:30). Gjennom Ham alene finnes oppriktighet og sannhet.
Skriftsteder sitert fra Norsk Bibel 88/07 gjennom hele teksten, med mindre annet er angitt.
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Dokumenter klargjort for oversettelse av James Ginn. Gjennomgang av bibeltekstene på norsk av Mark Mager. Korrekturlesing og sluttredigering på norsk av Jørn Kåre Overgård.