4 minutters lesetid
Den opprinnelige engelskspråklige artikkelen ble publisert i: Beyond Today Magazine: mai–juni 2025
Mange forestiller seg at De ti bud var inngravert på én side av hver steintavle, med noen bud på den ene tavlen og resten på den andre. Er det riktig? Og hva er betydningen av å ha to tavler?
Vi finner 15 vers i Bibelen som forteller oss at Gud risset De ti bud inn på to steintavler (bord eller plater). At de er risset inn i stein understreker de ti budenes betydning og varighet.
Men hvorfor to tavler i stedet for én? Svaret handler åpenbart om budenes rolle i Hans pakt med sitt folk.
Alle 10 på hver, skrevet foran og bak
Mange forestiller seg at noen av budene var skrevet på den ene steinplaten, og at resten av budene var skrevet på den andre. Men som mange forskere har konkludert, synes Skriften og den historiske konteksten å indikere at alle de ti budene var inngravert på hver stein! «Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og baksiden var det skrevet» (2. Mosebok 32:15).
I så fall ville en del av budene på hver stein ha vært skrevet på den ene siden, og resten på den andre. Gud var helt sikkert i stand til å gjøre bokstavene små nok til at alle De ti bud fikk plass på hver tavle, skrevet foran og bak!
Dette ville bety at hver tavle var en kopi av den andre – slik at hvis den ene ble snudd og lagt ved siden av den andre, så ville alle budene være synlige sammen.
Men hvorfor skulle Gud lage to kopier? Disse tavlene representerte sentrale vilkår i pakten som Gud inngikk med Israels folk! En pakt er en bindende avtale eller kontrakt mellom to eller flere parter.
Bibelen omtaler tavlene som «vitnesbyrdets to tavler [eller erklært vitnesbyrd]» (2. Mosebok 31:18; 2. Mosebok 32:15; 34:29) og «tavlene med den pakten» (5. Mosebok 9:9; 5. Mosebok 9:11; 5. Mosebok 9:15). De ti bud var en viktig del av Guds åpenbaring til Israel og kjernevilkårene i Guds kontrakt med Israel.
Det nye testamentet omtaler denne pakt som “Den «gamle» pakt” i sammenligning med den «nye» som ble innstiftet av Jesus Kristus (Hebreerne 8:13). Ulike skriftsteder knytter De ti bud til denne pakten som Gud inngikk med Israel (se 2. Mosebok 34:28; 5. Mosebok 4:13; 1. Kongebok 8:9; 2. Krønikebok 5:10 og Hebreerne 9:4).
Det er imidlertid viktig å merke seg at budene i seg selv ikke var pakten, da disse lovene eksisterte før pakten. Paktens innhold var snarere folkets avtale om å adlyde dem og alt annet som Gud, deres Herre og Befrier, måtte befale.
Et eksemplar til hver part
Men igjen: hvorfor to eksemplarer? Tenk på dette grunnleggende faktum om naturen til en formell «pakt»: Når to parter inngår en juridisk kontrakt, så vil det normalt være minst to eksemplarer av den skriftlige avtalen – ett eksemplar til hver av avtalepartene. Gamle traktater i Midtøsten krevde ofte duplikateksemplarer. Og det ser ut til at på Sinai-fjellet laget Gud ett eksemplar av pakten til seg selv, og det andre eksemplaret til Israel! Han forpliktet seg til paktens vilkår, og Israel gikk (i utgangspunktet) med på å være forpliktet til paktens vilkår. Pakten var bindende for begge parter, så hver part skulle ha en kopi av vilkårene som presiserte deres forpliktelser!
Gud påla Moses og Israel å beskytte og bære begge tavlene i paktkisten (5. Mosebok 10:1-5). Legg merke til at 1. Kongebok 8:21 og 2. Krønikebok 6:11 snakker om at kisten inneholdt «Herrens pakt». Disse skriftstedene underbygger ytterligere det faktum at De ti bud representerte pakten mellom Gud og Israel.
Et annet spørsmål er: Hvorfor skulle Guds kopi og Israels kopi begge oppbevares sammen i arken? Denne ordningen ville understreke det nære forholdet mellom Gud og hans folk. Arken var hellig – den tilhørte Gud. Vi kunne kanskje si at Gud inviterte Israel til å oppbevare sin kopi i hans ark. For en ære for Israel! Og ganske praktisk også, for arken var det tryggeste stedet for bevaring av begge tavlene.
For å oppsummere kan man anta at Gud skrev De ti bud på to tavler, fordi de representerte en hellig pakt mellom Gud og Israel. I likhet med andre gamle kontrakter, så ville den ene tavlen vært for Gud, og den andre for Israel. De var da respektivt for å vurdere både sine egne forpliktelser og den andres!
En forvarsel om Den nye pakt
I Jeremia 31 forutså Gud en ny pakt med Israel, og Det nye testamente viser Guds hensikt om å utvide et fornyet Israel til å omfatte folk fra alle nasjoner. I stedet for at denne pakten ble inngravert i stein, siterer Hebreerbrevet 10:16 fra Jeremia 31 når det sier: «Dette er den pakten jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn.»
Det er helt klart en mye «bedre pakt» av flere grunner (Hebreerbrevet 7:22; 8:6).
De som inngår denne nye pakt med Gud og forblir trofaste mot den, vil bli belønnet med evig liv i Guds rike! Det innebærer å søke tilgivelse for å ha brutt Guds bud og, med Hans hjelp, adlyde dem. Tenk nøye gjennom denne fantastiske muligheten!
Skriftsteder sitert fra Norsk Bibel 88/07 gjennom hele teksten, med mindre annet er angitt.
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Dokumenter klargjort for oversettelse av James Ginn. Gjennomgang av bibeltekstene på norsk av Mark Mager. Korrekturlesing og sluttredigering på norsk av Jørn Kåre Overgård.