10 minutters lesetid
Den opprinnelige engelskspråklige artikkelen ble publisert i:Beyond Today Magazine: mars-april 2026
Lar du religiøse tradisjoner komme i veien for et ekte, autentisk forhold til Gud Fader og Jesus Kristus? Det finnes et svar på dette problemet, og det ligger i de Bibelske høytidene som Jesus selv feiret og lærte bort om til andre.
Det fortelles en historie om en russisk tsar som spaserte rundt på palassets område, og så en vakt som sto på en forsømt, gold jordflekk. Han gikk bort til vakten, og spurte ham hvorfor han sto alene på dette stedet. Vakten sa at han hadde fått ordre om å gjøre det.
Tsaren kalte på vaktsjefen, og vaktsjefen sa at det alltid hadde vært ordre om å plassere en vakt der. Ingen visste hvorfor. En gjennomgang av arkivene, viste at på Katarina den stores tid vokste det en dyrebar rosebusk i den delen av palassets område. En vakt hadde blitt plassert der for å hindre folk i å plukke rosene.
Problemet var at Katarina den store – og den dyrebare rosebusken – hadde dødd mange tiår tidligere! År etter år ble det stilt vakt på et meningsløst sted, og ingen visste hvorfor. Det hadde blitt en tradisjon.
Tradisjoner kan være gode, og tradisjoner kan være dårlige. Praktiserer du noen religiøse tradisjoner som kan avlede deg fra det Gud egentlig vil i livet ditt?
Tradisjoner kan komme i veien for ekte kristendom
Kan du, i likhet med vakten i historien om tsaren og rosebusken, stå flittig vakt over religiøse tradisjoner som ikke har noen reell åndelig betydning?
Tradisjoner kan være en veldig gunstig del av livet. Vi har meningsfulle familietradisjoner, fellesskaps-tradisjoner og religiøse tradisjoner. Tradisjoner kan skape en følelse av tilhørighet, og bringe mennesker sammen. De kan minne oss om hva som virkelig er viktig midt i hverdagens kaos.
Tradisjoner kan også fange oss i en feil måte å tenke på, som bare aksepterer at «vi vet ikke hvorfor vi gjør det på denne måten; det er bare slik det alltid har vært gjort» – som vakten og rosebusken.
Noen religiøse ledere kom til Jesus, og spurte ham: «Hvorfor bryter disiplene dine de gamles forskrifter? De vasker jo ikke hendene når de holder måltid» (Matteus 15:1-2) .
Denne tradisjonen fra de jødiske eldste hadde ingenting med hygiene å gjøre. Det var en religiøs seremoni som gjaldt rituell renselse. Det var et ritual som skulle hjelpe folk å huske at de måtte være gode og rene for Gud.
Hvordan tror du Jesus ville svart på et slikt spørsmål?
Han sa til dem: «hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter?» (vers 3, utheving tilføyd).
Tenk over hva Jesus sa. Han sa at det er mulig for religiøse tradisjoner – uansett hvor velmenende de er – å føre folk til å være ulydige mot Gud. Derfor er det viktig for oss alle å undersøke våre religiøse tradisjoner, for å se om de er i samsvar med det Bibelen lærer!
Jesus var ganske direkte i sin fordømmelse av de religiøse lederne: «Hyklerne! Jesaja profeterte riktig om dere, da han sa: ‘Dette folket nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt fra meg. Og forgjeves tilber de meg, for de lærer menneskers bud som læresetninger’ (vers 7-9).
Det Jesus tydelig lærer, er at det er mulig for en religiøs tradisjon, selv en som ser ut til å ære Gud, å faktisk skille oss fra Gud!
Hva med moderne påsketradisjoner?
La oss gå litt dypere og sammenligne en tradisjonell religiøs høytid med en Bibelsk høytid. Den første er en tradisjon som de fleste følger uten å tenke så mye over det, slik som vakten som står vakt i historien fra Russland. Den andre er en tradisjon som de første kristne fulgte, slik det er nedtegnet i Bibelen.
Har du noen gang lurt på hva den moderne påsketradisjonen egentlig handler om?
Virkeligheten av Jesu Kristi død og hans oppstandelse tre dager og netter senere, er helt sentralt i kristendommen. Uten disse hendelsene finnes det ingen kristendom.
Jesus delte selve tegnet på at han var Messias: «For likesom Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte»(Matteus 12:40).
Påsketradisjonen om oppstandelsen er angivelig basert på Kristi profetiske tegn om at han ville være i graven i tre dager og tre netter. Så han døde på langfredag og sto opp fra de døde på søndag morgen, ikke sant?
Her er sannheten: Tradisjonen med langfredag og påskedag passer ikke med det tegnet Jesus ga om at han var den profeterte Messias!
Uansett hvor hardt du prøver, så er det rett og slett umulig å få plass til tre dager og tre netter mellom begravelsen på langfredag og oppstandelsen søndag morgen. Det meste du kan presse inn er bare én hel dag og kanskje små deler av to andre, pluss bare to netter. Du kan regne det ut selv: tidsrammen stemmer bare ikke!
Det finnes en klar Bibelsk løsning som passer perfekt til Jesu ord, men den passer på ingen måte til tradisjonen med langfredag og påskedag. Det er imidlertid en annen historie som vi ikke har plass til å dekke her (last ned eller be om vår gratis studieveiledning Easter: The Rest of the Story for å lære mer).
Evangeliene beskriver Jesu død og oppstandelse i detalj. Resten av Det nye testamente forteller historien om hans etterfølgere i løpet av de neste 60 årene. Apostlenes brev gir oss innsikt i menigheter som ble opprettet i Judea, Lilleasia, Hellas og Roma.
I alle disse beretningene finnes det ingen eksempler på at noen kristen menighet fulgte den moderne påsketradisjonen. Blant de første kristne fantes det ingen tradisjon som forsøkte å passe Jesu tegn på tre dager og tre netter i graven inn, i en umulig tidsplan mellom langfredag og påskedag.
Feiring av det bibelske påskelammet og usyrede brøds høytid
Men vi vet om en høytidsperiode som ble feiret av de tidligste kristne, og som minnet om Jesu Kristi død og oppstandelse for å lede deres liv. Det var en høytidsperiode, rent faktisk to høytider rett etter hverandre. Disse ga en dyp forbindelse mellom mye tidligere påbudte høytider og Messias. Og viktigst av alt, disse høytidene var Bibelske – ikke bare menneskelige tradisjoner.
Et av stedene vi finner denne høytidsperioden nevnt, er i Paulus’ første brev til korinterne.
Vi vet at korinterne hovedsakelig var grekere som hadde konvertert til kristendommen. Paulus ber dem for eksempel om å slutte å delta i tradisjonelle hedenske skikker, som jødiske kristne ikke ville ha fulgt.
Igjen er det en høytid i vårsesongen som Paulus ber denne ikke-jødiske menigheten om å feire i 1. Korinterbrev 5:6. Dette er ikke den moderne påskehøytiden som feirer oppstandelsen, kaniner og egg. For å sette Paulus’ ord i sammenheng, så la oss begynne med vers 6: «Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?».
Denne uttalelsen kan virke litt merkelig for oss, men i en verden hvor det å bake brød var en vanlig aktivitet, så ga den perfekt mening. Man laget deig og bakte den til brød. Ved å tilsette gjær, et hevemiddel, til deigen, ville den heve seg. Den ville bli luftig eller oppblåst. En liten mengde gjær ville virke gjennom hele deigen, til den var fullstendig hevet.
Her brukte Paulus gjær i brød som en analogi, for hvordan stolthet og skryt gjør oss oppblåste eller fulle av varm luft.
La oss nå lese hva han skrev i 1. Korinterbrev 5:7: «Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus». Paulus forventet at hans ikke-jødiske omvendte skulle vite mye om de hebraiske skriftene, det vi kaller Det gamle testamente. Hans uttalelse om at Jesus var påskelammet, ville ha hatt liten betydning hvis de ikke kjente til hendelsene rundt det gamle Israels utvandring fra Egypt.
Paulus forklarer videre: «Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!» (1. Korinterbrev 5:6-8, NIV 1984).
Bibelske høytider som er hellige for kristne i dag
Paulus forventet at disse ikke-jødiske kristne skulle holde disse Bibelske høytidene – ikke den moderne påsketradisjonen.
Når Paulus refererer til surdeig, usyret brød og Jesus som ble ofret som påskelammet, snakker han tydeligvis om de bibelske feiringene av påsken (tiden for Kristi offerdød). Dette er altså festen eller høytiden for usyret brød, som Gud ga det gamle Israel og som Jesus feiret. Disse anledninger som Paulus nevner her, er de riktige, Bibelske høytidene som Gud ønsker at kristne skal feire!
Paulus instruerer de ikke-jødiske korinterne om å delta i hellige religiøse høytider basert på Bibelske instruksjoner, ikke menneskelig fantasi og tradisjoner. Dette betyr ikke at de første kristne feiret disse høytidene på nøyaktig samme måte som jødene. Som Paulus’ ord viser, så var både den Bibelske påsken og den kristne høytiden med usyrede brød gjennomsyret av en ny åndelig forståelse av Jesus Kristus som vår Frelser.
Paulus’ erklæring om Jesus som Guds påskelam, sendt for å frelse mennesker fra døden, var ufattelig for mange jøder i det første århundret, slik det er i dag. Men for kristne bør det gi den Bibelske påskefeiringen en åndelig dybde og forståelse av Gud som overgår selv de fantastiske og mirakuløse hendelsene i 2. Mosebok.
Oppriktighet og sannhet
De usyrede brøds høytid innebærer at man fjerner gjær og matvarer som inneholder hevemidler fra hjemmet, og spiser usyret brød i sju dager (2. Mosebok 12:15-20; 3. Mosebok 23:6). I 1. Korinterbrev får vi innsikt i hvordan dette var symbolsk for vårt åndelige liv.
Paulus visste at rent fysisk sett, så påvirket en liten mengde gjær hele deigen. Han refererer til den åndelige gjæringen av «ondskapens og lastens surdeig». Ondskap innebærer underliggende feil holdninger, tanker og følelser, mens ugudelighet inkluderer handlinger. Begge utgjør synd.
Du vil aldri bli en sann etterfølger av Jesus Kristus før du forstår ondskap og ugudelighet, før du omvender deg fra den åndelige surdeigens innflytelse. Du må dessuten la Gud erstatte synden i livet ditt med Hans «usyrede» måter av «renhet og sannhet» (1. Korinterbrev 5:8).
Paulus’ bruk av symbolene f,ra de usyrede brøds høytid for å undervise om Guds verk i sine etterfølgere er dyptgripende. Og dette er i sammenheng med å fortelle dem: «La oss holde høytid …» (vers 8).
Synd skiller deg fra Gud (Jesaja 59:2). Den gjennomsyrer alle aspekter av livet ditt, akkurat som surdeig forandrer hver eneste partikkel i deigen, helt til den er oppblåst av gassbobler.
La oss være ærlige: Når du nekter å se virkeligheten og konsekvensene av synd i øynene, så tror du enten at Gud ikke bryr seg så mye om dine handlinger, eller at Han ikke har rett til å fortelle deg hva du skal gjøre.
Jeg vet at dette kan være vanskelig å høre, men for at Gud skal kunne forandre livet ditt, må du først forstå det skjulte virket av åndelig surdeig.
Gud vil utføre et mirakel i livet ditt. Når du tilsetter gjær i deigen, så kan du ikke stoppe prosessen. Du kan ikke fjerne gjæringen fra gjæret brød. Paulus bruker gjæring som et symbol på syndige tanker og atferd, hvor disse gjennomsyrer livene våre.
Gud vil at livet ditt skal være fylt av oppriktighet og sannhet. Gud vil så veldig mye mer enn bare en trosbekjennelse og noen menneskelige tradisjoner. Han vil gjære livet ditt åndelig, og gi deg et nytt, ugjæret liv.
Erstatt den moderne, menneskeskapte påsketradisjonen med Bibelsk sannhet!
Den moderne påskeoppstandelses-historien kan føles som en fantastisk tradisjon. Det er en tid med kurver fylt med godteri og fargede egg, en tid for venner og familie, en tid for å delta i en spesiell gudstjeneste. Men forstå dette: Det er en ikke-Bibelsk tradisjon som faktisk stammer fra gammel hedendom, fra tilbedelsen av falske guder, inkludert fruktbarhetsgudinnen Ishtar (Ashtoreth i Bibelen). Dette er grunnen til at de mest populære symbolene for moderne påske er egg og kaniner, fordi de har sine røtter i gamle hedenske fruktbarhetssymboler!
Den Bibelske påsken og de usyrede brøds høytid er derimot Bibelske høytider som er forordnet av Gud, overholdt av Jesus, lært til hedningene i den tidlige kirken og gjennomsyret av det kristne evangeliet om frelse gjennom Jesus Kristus.
Denne høytidsperioden er det Bibelskealternativet til den moderne påsken; den riktige høytiden å velge! Den kristne påsken, som fokuserer på Kristi offer, og de usyrede brøds høytid er fylt med rike og meningsfulle symboler på Kristi død, oppstandelse og nåværende arbeid for å rense og helbrede dem som vender seg til Gud. Det er mer enn menneskelig tradisjon. Det er Guds åpenbaring til menneskeheten!
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Dokumenter klargjort for oversettelse av James Ginn. Gjennomgang av bibeltekstene på norsk av Mark Mager. Korrekturlesing og sluttredigering på norsk av Jørn Kåre Overgård.