24. april 2026
Peter Eddington
10 minutters lesetid
Den opprinnelige engelskspråklige artikkelen ble publisert i: Beyond Today Magazine: May-June 2026
Ekte trofasthet betyr å være fullstendig ærlig, pålitelig og lojal på alle områder av livet. Dette er noe som gjenspeiler selve Guds karakter. Som Jesus Kristus lærte, så forbereder det å være trofast i det små oss på det store. Med hjelp fra Guds Ånd kan vi vokse i denne kostbare dyden, og en dag få høre: «Godt gjort, du gode og trofaste tjener.»
Når vi tenker på trofasthet, så tenker de fleste først på ekteskapelig trofasthet. Men trofasthet er mye bredere enn det. Det kan omfatte nesten alle aspekter av livet vårt.
Mer enn et menneskelig mål, så er trofasthet en egenskap hos Gud selv, og som vi skal etterligne i denne sammenhengen.
Hva er trofasthet? Hvordan praktiserer vi den, og når viser vi den i våre liv?
Å utvikle trofasthet
I vårt arbeid med å bli som Gud i vår karakter, så må vi sørge for at trofasthet står svært høyt i vårt verdisystem. Mange vil bekjenne trofasthet, men svært få vil vise den. Hvorfor? Fordi dyden ofte er kostbar, og få er villige til å betale prisen. Men for den gudfryktige er trofasthet en essensiell egenskap – uansett hva det måtte koste.
Hva er trofasthet? De underliggende Bibelske ordene betegner det som er fast og som man kan stole på. Webster’s New Collegiate Dictionary definerer det tilsvarende engelske begrepet faithful, som «fast i å holde løfter eller i å overholde plikter». Noen vanlige synonymer er «pålitelig», «troverdig», «pålitelig» og «lojal». Ordet har også konnotasjonen av absolutt ærlighet eller integritet.
Den trofaste personen er en som er pålitelig og lojal, som man kan stole på i alle forhold, og som er fullstendig ærlig og etisk i alt han eller hun gjør.
Hvordan måler vår trofasthet seg i forhold til Guds trofasthet? Hvor mye mer blir vi hver dag lik Gud, vår Far, og vår eldre bror, Jesus Kristus?
Hvordan bør vår trofasthet se ut? La oss se på tre områder.
1. Absolutt ærlighet
Absolutt ærlighet i tale og i personlige anliggender må være det ekte kjennetegnet på en trofast kristen. «Falske lepper er avskyelig for Herren, men de som går ærlig fram, er Ham til behag» (Ordspråkene 12:22). Og: «Falsk vekt er avskyelig for Herren, men fullvektige lodd er til behag for Ham» (Ordspråkene 11:1).
Legg merke til at vi kan være utro i våre ord, men også i våre gjerninger og i våre forretningsforhold! Gud avskyr løgn og forakter uærlige forretningstransaksjoner, altså det å bruke underhåndsmetoder for å svindle andre. Ikke bare er vi påbudt det å ikke lyve, men vi er også påbudt det å ikke bedrive svindel.
Vi lyver eller bedrar når vi later som om vi er noe vi ikke er, når vi som studenter jukser på en eksamen, eller når vi som skattebetalere unnlater å oppgi all vår inntekt. Hvor mye ville du fortelle en potensiell kjøper om din brukte bil? Spørsmålet om ærlighet gjennomsyrer alle områder av våre liv. Vi må vise absolutt ærlighet.
Noen ganger blir vi minnet om andre tilfeller av tilsynelatende uskyldig «sosial løgn», av tilfeller av overdrivelse eller manipulering av fakta i en historie bare litt. Kanskje er vi ikke helt så ærlige som vi kanskje har ansett oss selv for å være?
Tenk på Jesus Kristus. En dag spurte han sine fiender: «Hvem av dere kan overbevise meg om synd?» (Johannes 8:46) – eller «Kan noen av dere bevise at jeg er skyldig i synd?». Hvis Jesus noen gang hadde forvrengt sannheten bare litt, så kunne Han ikke ha stilt det spørsmålet med så fullstendig selvtillit. Vi er kalt til å være som Jesus, til å være like absolutt ærlige som Han var.
Hvorfor gå så detaljert inn på absolutt ærlighet i livets sosiale detaljer? Fordi det er her ærligheten begynner. Hvis vi er nøye med å være ærlige i de små tingene, så vil vi helt sikkert være nøye med å være ærlige i de viktigere tingene i livet.
Husker du hva Jesus sa? «Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort» (Lukas 16:10). Samfunnet vårt har et desperat behov for å legge ny vekt på ærlighet både i forretningstransaksjoner og i sosial omgang. Tenk på bedriftsskandaler som i Enron og WorldCom. Ledelsen i disse selskapene trodde det var umulig å lykkes i næringslivet i dag, uten å gå på akkord med sannheten. I noen tilfeller råder den samme holdningen i politikken, i idretten og i alle aspekter av samfunnet vårt.
Som Guds sønner og døtre er vi kalt til å være annerledes, og det innebærer å være forbilder med hensyn til absolutt ærlighet i trofastheten.
2. Fullstendig pålitelighet
Få ting er mer frustrerende enn å stole på noen som ikke er pålitelig. Legg merke til hva Salomo bemerket: «Som eddik for tennene og røk for øynene, slik er den late for den som sender ham» (Ordspråkene 10:26).
Det er som negler på en tavle, når man ikke kan stole på noen som er lat. Hans eller hennes utroskap gjør dem irriterende! Vi kan være likegyldige overfor en lat persons vaner, hvis vi ikke er avhengige av dem. Men hvis vi er avhengige av deres handlinger, så ser vi på disse late vanene som utroskap.
Samfunnet vårt må igjen legge stor vekt på pålitelighet. I dag kommer det så ofte i bakgrunnen, til fordel for personlige ønsker eller bekvemmelighet. Noen mennesker holder løfter bare hvis det passer dem.
For den som lever et gudfryktig liv, er pålitelighet en plikt ikke bare overfor våre medmennesker, men enda viktigere overfor Gud. Pålitelighet er ikke bare en sosial forpliktelse; det er en åndelig forpliktelse. Gud er mest opptatt av vår trofasthet overfor Ham.
I Salme 15 stiller David et viktig spørsmål, og gir selv svaret: «Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet, som taler sannhet i sitt hjerte [absolutt ærlighet]; . . . Den som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord [fullstendig pålitelighet]» (vers 1–4).
Denne salmen inneholder en skriftlig liste over etiske standarder en person må holde for å bo i Guds hus, og til slutt bli en del av Hans familie. Midt i den listen står den siste setningen vi så, også oversatt som en «Den som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord» (vers 4). Gud vil at vi skal være pålitelige, selv når det koster oss noe! Dette er det som skiller gudfryktig trofasthet fra den vanlige påliteligheten i det sekulære samfunnet.
Det finnes mange tilfeller der vi alle inngår forpliktelser, som fra tid til annen kan vise seg å være kostbare å holde. I slike stunder trenger vi spesielt – med Guds hjelp – å vise Åndens frukt, som er trofasthet.
Vi må være mennesker med fullstendig pålitelighet.
3. Urokkelig lojalitet
Den trofaste personen er ikke bare ærlig og pålitelig, men også lojal. Spørsmålet om lojalitet dukker typisk opp i forbindelse med våre venner. Ordet har fått en konnotasjon av å holde fast ved noen gjennom tykt og tynt. Det finnes kanskje ingen bedre beskrivelse av lojalitet, enn Salomos ord: «En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød» (Ordspråkene 17:17).
Det finnes ikke noe slikt som en «godværsvenn». Hvis en persons lojalitet ikke sikrer hans eller hennes trofasthet overfor deg i tider med stress, så er den personen egentlig ikke en venn. Personen bruker deg ganske enkelt for å tilfredsstille noen av sine egne sosiale behov.
Kong Sauls sønn Jonatan er et av de beste eksemplene på lojalitet i Bibelen. Hans lojale vennskap med David kostet ham nesten livet, på grunn av hans egen far. Utrolig nok innså Jonatan hvordan hans lojalitet til David til slutt ville koste ham Israels trone. Enten det gjelder ærlighet, pålitelighet eller lojalitet, så er trofasthet ofte en kostbar dyd!
Det finnes en type lojalitet vi må unngå, den såkalte «blinde lojaliteten». Denne typen nekter å innrømme en venns feil eller mangler, og det er faktisk en bjørnetjeneste. «Trofaste er vennens slag. Troløse er fiendens kyss» (Ordspråkene 27:6) – gjengitt i New Revised Standard Version som: «Velment er de sårene en venn påfører, men overflod er en fiendes kyss.»
Bare den virkelig trofaste vennen bryr seg nok om oss til å påta seg den ofte utakknemlige oppgaven med å påpeke hvor vi tar feil. Ingen av oss liker å bli konfrontert med våre feil, synder eller tabber, så vi gjør det ofte vanskelig for vennene våre å gjøre det. Som et resultat av dette, så er mange mer opptatt av å uttrykke enighet med hverandre enn å si sannheten.
Dette er ikke lojalitet! Lojalitet taler sannheten i trofasthet, men den taler den også i kjærlighet. Lojalitet sier: «Jeg bryr meg nok om deg til at jeg ikke vil la deg fortsette uhindret med din feilaktige handling eller syndige holdning, som til slutt vil være skadelig for deg.»
Vi må ha ubøyelig lojalitet i trofasthet overfor Gud og overfor hverandre.
Hvordan oppfyller vi Guds krav?
Det første trinnet i å vokse i trofasthet er å anerkjenne den Bibelske standarden. Vi må utvikle overbevisninger som er i samsvar med denne standarden, basert på Guds ord. Hvordan gjør vi dette?
For det første: studer Bibelske vers om temaet trofasthet.
For det andre: evaluer livet ditt. Kanskje bør du snakke med en ektefelle eller en nær venn? Søker du oppriktig det å være nøye ærlig? Kan andre stole på deg, selv når det koster deg noe? Kan Gud stole på deg, selv når det koster deg noe? Tenk på konkrete tilfeller som enten 1) bekrefter din trofasthet eller 2) viser deg hvor du trenger å vokse.
For det tredje: der du ser et konkret behov for trofasthet, gjør dette da både til et tema for bønn og gjenstand for noen konkrete handlinger fra din side. Vår innsats og kraften fra Guds Hellige Ånd virker sammen, for å styrke vår gudfryktige karakter.
Vi kan ikke bli en trofast person bare ved å prøve. Det er en guddommelig dimensjon gjennom Guds Ånd. Trofasthet er en av fruktene av Den Hellige Ånd, som det ikke finnes noen lov mot (Galaterne 5:22-23). Men det er også sant at vi ikke vil bli en trofast person uten å prøve, uten handling.
Selv om vi vanligvis ikke trenger å være trofaste til døden, så kan det likevel komme en tid hvor dette kreves. Jesus sier: «Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone» (Åpenbaringen 2:10). Så tenk på belønningen for trofasthet: Det er livets krone – som representerer evig liv!
Å vise seg trofast mot Gud og hverandre
Vi setter alle pris på en venn eller bekjent som har vist seg å være trofast, og det gjør Gud i enda større grad. Du visste at du kunne stole på at de personene gjorde det de sa. Du lærte at deres ord var helt pålitelige. Hvis de sa at de skulle ringe deg, gjorde de det. Hvis de sa at de skulle være et sted til en bestemt tid, var de der. Det er flott å ha venner som er trofaste.
I lignelsen om talentene, legg merke til hva herren der sa: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!» (Matteus 25:21).
Det kan hevdes at trofastheten i dette avsnittet er i forhold til Gud, snarere enn til hverandre. Det er riktignok sant. Men trofasthet mot Gud inkluderer trofasthet mot hverandre. Jesus sier i samme kapittel: «Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg» (vers 40). Dette er et sentralt element vedrørende det å forstå i hvert skriftsted om trofasthet.
De to store budene viser 1) hvordan vi først må elske Gud og 2) vår neste som oss selv. Det er Gud som krever at vi skal være trofaste i alle våre jordiske relasjoner. Hvis vi søker å vokse i trofasthet overfor Gud og hverandre, så har vi håp om til slutt å høre vår Herre si: «Vel gjort, du gode og tro tjener!»
Redaktørens merknad: Å stole på Guds trofasthet
Bibelen inneholder mer enn 60 henvisninger til Guds trofasthet. Det er ikke overraskende at rundt 40 av disse forekommer i Salmenes bok, som forteller om Guds folks kamper og deres totale avhengighet av Hans trofasthet.
Vi er helt avhengige av Guds trofasthet. Tenk på den absolutte nødvendigheten av Guds trofasthet – selv for vårt eget åndedrag. Vi er avhengige av Guds trofasthet for mange ting.
For frelse (1. Korinterbrev 1:9).
For befrielse fra fristelse (1. Korinterbrev 10:13).
For helliggjørelse (1. Tessalonikerbrev 5:23-24).
For tilgivelse av våre synder (1. Johannesbrev 1:9).
For befrielse fra lidelse (1. Petersbrev 4:19).
For evig liv (Hebreerbrevet 10:23).
Vi kan lett se hvordan alle aspekter av det kristne livet hviler på Guds trofasthet. Ikke rart, da, at salmisten sier når han reflekterer over Guds trofasthet: «Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid, med min munn vil jeg forkynne din trofasthet fra slekt til slekt. For jeg sier: Miskunnhet står fast til evig tid. I himmelen grunnfester du din trofasthet» (Salme 89:1-3, utheving tilføyd gjennom hele teksten).
Selv midt i klagesangene over Guds dom over Juda kunne profeten Jeremia fortsatt forkynne om Gud: «Din trofasthet er stor» (Klagesangene 3:23). Selv en gjennomgang av de 60 Bibelske erklæringene om Guds trofasthet ville ikke yte emnet full rettferdighet. Hele Bibelen utdyper dette temaet. Guds trofasthet dukker opp i form av bud eller illustrasjoner på nesten hver eneste side. Og den strekker seg utover et bredt spekter, alt fra det skrevne Ordet til Guds inngripen i våre liv.
Skriftsteder sitert fra Norsk Bibel 88/07 gjennom hele teksten, med mindre annet er angitt.
Oversatt fra engelsk ved hjelp av DeepL. Dokumenter klargjort for oversettelse av Bill Turnblad. Skriftgjennomgang av Mark Mager. Korrekturlesing og endelig redigering i Jørn Kåre Overgård.
Du kan svare nå. Skriv til oss på info@ucgeurope.org for å få vite mer.